NRK Meny
Normal

Slik reagerer kroppen på et kvelertak

– Fra du gripes rundt halsen til du mister pust, står det om sekunder mellom liv og død. Man kan aldri ha kontroll over et slikt grep, sier rettsmedisiner Arne Stray Pedersen.

På bare et par sekunder kan man miste bevissthet

FARLIG GREP: Et kvelergrep gir surstoffmangel og oksygenunderskudd når luftveiene blokkeres, og stanser blodforsyningen til hjernen. På bare et par minutter kan grepet føre til pustebesvær, tap av bevissthet og i verste fall hjertestans og død.

Foto: Marco Vaglieri / NRK

Rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen har sett videoene der en vekter tar kvelergrep på Ole Kristian Kvammen fra Rudskogen gatebilfestival i fjor, men ønsker ikke å ta stilling til politiets vurdering av saken uten å ha tilgang til alle saksopplysninger.

Det han derimot kan si noe om, er hva som skjer med luftveier og blodtilførsel når man blir holdt i et såkalt i halsgrep, bedre kjent som kvelertak.

En vekter holdt Ole Kristian Kvammen i halsgrep i to minutter. Vekteren sier han handlet i nødverge. Saken er henlagt av politiet.

VIDEO: Se reportasjen fra Dagsrevyen.

Advarer mot alle typer halsgrep

– Når pulsårene klemmes sammen, stanser blodforsyningen til hjernen. Ethvert trykk på halsen er farlig og i noen situasjoner potensielt dødelig, sier Stray-Pedersen.

Ole Kristian Kvammen

Ole Kristian Kvammen ble holdt i halsgrep i to minutter.

Han advarer spesielt mot bruken av kvelertak der halsen klemmes mellom overarmen og underarmen. Rettsmedisineren sier at slike halsgrep kan få akutte, alvorlige følger.

Man skiller mellom to ulike former for halsgrep:

  • Carotid sleeper: Blodkveling. Grepskobling der grepet er koblet slik at presset kommer på sidene av halsen. En slik grepskobling vil resultere i en innsnevring av blodtilførselen til og fra hjernen og resultere i besvimelse etter få sekunder.
  • Choke hold: Luftkveling. Grepet kobles rundt halsen, og presset kommer forfra inn mot pusterøret og resulterer i hindret pust. Et slikt grep kan oppleves som svært ubehagelig og medføre alvorlig skade på luftrøret. Et svært kraftig grep kan klemme sammen luftrøret og føre til at personen besvimer som følge av manglende oksygen til hjernen.

Kan føre til umiddelbar hjertestans

Arne Stray-Pedersen

ADVARER: Arne Stray-Pedersen ved rettsmedisinsk institutt sier halsgrepet er forbundet med høy dødsrisiko.

Foto: Ketil Kern / NRK

Et kvelergrep kan altså føre til surstoffmangel og oksygenunderskudd når luftveiene blokkeres, eller svikt i blodkretsløpet når forsyningen av blod til hjernen stanser.

Når hjernen mister oksygen, står hjernecellene i fare for å bli skadet. Ved halsgrep som innebærer trykk mot sidene av halsen er det også en risiko for hjerterytmeforstyrrelse, som følge av press på nerveknuter i halsregionen.

– Begge disse maktmetodene bør unngås, nettopp fordi grepene er forbundet med risiko for alvorlig skade og død, sier Stray Pedersen.

Likevel vil det ene grepet være mer risikabelt enn det andre. Det såkalte "carotid sleeper", blodkvelingen, er farligst. Hvor mye en person tåler kan variere veldig ut fra tilstand, situasjon og hvor hardt halsgrepet holdes. Derfor er det vanskelig å kontrollere at kvelertaket ikke medfører plutselig tap av bevissthet, hjerterytmeforstyrrelser eller i verste fall hjertestans, sier rettsmedisineren.

– Man har ingen kontroll med et sånt grep. Konsekvensen kan bli umiddelbar hjertestans, advarer Stray-Pedersen.

Kvelertak

INGEN KONTROLL: – Man har ingen kontroll med et halsgrep. Konsekvensen kan bli umiddelbar hjertestans, sier Arne Stray Pedersen ved rettsmedisinsk institutt.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

Forbys på politihøgskolen

Ved politihøgskolen lærer i dag studentene at bruk av halsgrep er forbudt, hvis det ikke er tvingende nødvendig som følge av nødverge. I motsetning til mageleie er dette en teknikk det er ulovlig å utføre i forbindelse med pågripelser, fordi bruken av halsgrep kan forårsake døden.

Etter den såkalte Obiora-saken i 2010, der norsk-nigerianske Eugene Ejike Obiora døde etter at en politimann tok halsgrep, og «Hettesaken» i Oslo, fra 2004, der Aconcha-Kohn døde som følge av oksygenmangel i forbindelse med transport etter pågripelsen, har opplæringen av politiets maktbruk ved arrestasjoner blitt skjerpet.

– Halsgrep bør unngås da de kan være dødelige, advarer Stray-Pedersen.

Torleiv Ole Rognum

Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum.

Foto: NRK

Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum mener konsekvensene av et halsgrep er altfor uforutsigbare.

– Et halsgrep har et stort farepotensiale. Hvis det skal brukes, må det brukes med samme forsiktighet som skytevåpen, altså helst ikke, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger