Slik reagerer kroppen på et kvelertak

Rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen har sett videoene der en vekter tar kvelergrep på Ole Kristian Kvammen fra Rudskogen gatebilfestival i fjor, men ønsker ikke å ta stilling til politiets vurdering av saken uten å ha tilgang til alle saksopplysninger.

Det han derimot kan si noe om, er hva som skjer med luftveier og blodtilførsel når man blir holdt i et såkalt i halsgrep, bedre kjent som kvelertak.

• LES OGSÅ: Vekter holdt kvelertak på Ole Kristian Kvammen (27)

Advarer mot alle typer halsgrep

– Når pulsårene klemmes sammen, stanser blodforsyningen til hjernen. Ethvert trykk på halsen er farlig og i noen situasjoner potensielt dødelig, sier Stray-Pedersen.

Han advarer spesielt mot bruken av kvelertak der halsen klemmes mellom overarmen og underarmen. Rettsmedisineren sier at slike halsgrep kan få akutte, alvorlige følger.

Man skiller mellom to ulike former for halsgrep:

• Carotid sleeper: Blodkveling. Grepskobling der grepet er koblet slik at presset kommer på sidene av halsen. En slik grepskobling vil resultere i en innsnevring av blodtilførselen til og fra hjernen og resultere i besvimelse etter få sekunder.

• Choke hold: Luftkveling. Grepet kobles rundt halsen, og presset kommer forfra inn mot pusterøret og resulterer i hindret pust. Et slikt grep kan oppleves som svært ubehagelig og medføre alvorlig skade på luftrøret. Et svært kraftig grep kan klemme sammen luftrøret og føre til at personen besvimer som følge av manglende oksygen til hjernen.

Kan føre til umiddelbar hjertestans

Et kvelergrep kan altså føre til surstoffmangel og oksygenunderskudd når luftveiene blokkeres, eller svikt i blodkretsløpet når forsyningen av blod til hjernen stanser.

Når hjernen mister oksygen, står hjernecellene i fare for å bli skadet. Ved halsgrep som innebærer trykk mot sidene av halsen er det også en risiko for hjerterytmeforstyrrelse, som følge av press på nerveknuter i halsregionen.

– Begge disse maktmetodene bør unngås, nettopp fordi grepene er forbundet med risiko for alvorlig skade og død, sier Stray Pedersen.

Likevel vil det ene grepet være mer risikabelt enn det andre. Det såkalte "carotid sleeper", blodkvelingen, er farligst. Hvor mye en person tåler kan variere veldig ut fra tilstand, situasjon og hvor hardt halsgrepet holdes. Derfor er det vanskelig å kontrollere at kvelertaket ikke medfører plutselig tap av bevissthet, hjerterytmeforstyrrelser eller i verste fall hjertestans, sier rettsmedisineren.

– Man har ingen kontroll med et sånt grep. Konsekvensen kan bli umiddelbar hjertestans, advarer Stray-Pedersen.

Forbys på politihøgskolen

Ved politihøgskolen lærer i dag studentene at bruk av halsgrep er forbudt, hvis det ikke er tvingende nødvendig som følge av nødverge. I motsetning til mageleie er dette en teknikk det er ulovlig å utføre i forbindelse med pågripelser, fordi bruken av halsgrep kan forårsake døden.

Etter den såkalte Obiora-saken i 2010, der norsk-nigerianske Eugene Ejike Obiora døde etter at en politimann tok halsgrep, og «Hettesaken» i Oslo, fra 2004, der Aconcha-Kohn døde som følge av oksygenmangel i forbindelse med transport etter pågripelsen, har opplæringen av politiets maktbruk ved arrestasjoner blitt skjerpet.

– Halsgrep bør unngås da de kan være dødelige, advarer Stray-Pedersen.

• LES OGSÅ: Professor: – Vektere har ingen mandat til å utøve vold

Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum mener konsekvensene av et halsgrep er altfor uforutsigbare.

– Et halsgrep har et stort farepotensiale. Hvis det skal brukes, må det brukes med samme forsiktighet som skytevåpen, altså helst ikke, sier han.