Hun ble jaget av knivmannen på Bislett i Oslo

Hopp til innhold

– Jeg skulle ønske at han ikke var ute selvfølgelig, for da hadde dette aldri skjedd.

9. november i fjor var den 37 år gamle Oslo-kvinnen på feil sted til feil tid.

En liten tur ut før jobb ble forvandlet til et mareritt da hun havnet i knivdramaet på Bislett.

Apotek-turen

Det er en våt vintermorgen i hovedstaden. Den 37 år gamle kvinnen snufser litt når hun våkner. Hun må koronateste seg før hun kan gå på jobb.

I regnjakke, regnbukse og gummistøvler trasker hun et par hundre meter til apoteket i Thereses gate for å kjøpe hurtigtester.

Apoteket er ikke åpent ennå. Hun må vente. Klokken er rett før 9.

Da får hun øye på en mann som kommer ned gaten. I møkkaværet har han bar overkropp og er barbent. Han har bare på seg en olabukse. I hånden har han en stor kniv.

Hun tenker umiddelbart at personen ikke har kledd seg ut. Dette er ekte.

– Han er vill blikket. Har store øyne. Håret til alle kanter. Han går og smiler, og han går med denne kniven i hånden sin.

Hun står i en liten krok utenfor apoteket. Er redd for å bli fanget. Tenker at hun må komme seg vekk.

Hun begynner å gå fort oppover gaten. Da får hun øyekontakt med mannen.

– Det går en sånn umiddelbar alarm i hele kroppen.

Han snur og begynner å løpe etter henne.

Hun løper for livet og skriker for å påkalle seg oppmerksomhet.

– Jeg skrek ikke hjelp. Jeg skrek bare lyder.

Hun ser det ikke selv, men ifølge vitner er han få meter bak henne og hugger med kniven.

I løpet av sekunder dukker det opp en politibil.

– Jeg har utrolig flaks i alle uflaksen.

Hun løper bort til den og prøver å komme seg inn. Hun og knivmannen løper rundt politibilen. Politiet distraherer ham. Han slutter å løpe. De står på hver sin side av bilen.

Hun skjønner at hun ikke kan komme inn i politibilen og springer oppover gaten.

En kvinne slipper henne inn i privatbilen sin. Hun stuper inn i baksetet. Hyperventilerer.

– Jeg har kjempepanikk bak i den bilen. Og så går det ganske kort tid og så hører jeg at det skytes.

Kvinnen i bilen forsøker å roe henne ned. 37-åringen får pusten tilbake.

Politiet ber dem bli sittende til situasjonen er under kontroll. De får ikke lov til å snakke sammen om det som har skjedd.

– Det ble jo en litt rar situasjon.

– Veldig god hjelp

Kroppen ristet i mange timer etter traumet hun hadde opplevd.

Knærne virket ikke. Bena skalv. Hun klarte ikke å skrive ned navnet sitt.

Hun ble tatt hånd om av et kriseteam på stedet.

– Jeg fikk veldig god hjelp.

Etter et par timer ble hun fulgt hjem av en politibetjent.

– Følelsen jeg hadde utpå dagen, kan sammenlignes med den man har etter å ha vært i begravelse til noen man er veldig glad i. Du er sånn utmattet sliten. Hjernen er helt grøt.

På kvelden ble hun fulgt opp av helsepersonell med en debrifing.

– Slitsomt å være på vakt

Hun har en del fysiske og psykiske plager etter hendelsen. Hun oppfatter ting som andre ikke engang registrerer.

– Du skal ikke være så veldig annerledes på gaten før jeg plukker dem opp.

I slike tilfeller må hun få overblikk over situasjonen før hun kan senke skuldrene og gå videre.

– Det er slitsomt å leve på den måten. Å være såpass på vakt. Jeg prøver å leve med det og ikke mot det.

På nettene kan hun ha mareritt. På dagen – triggere.

– Tåpelige ting som kan gjøre meg kjemperedd. Hjertebankredd.

Det kan være en mann som snakker høyt i mobiltelefon eller personer i annerledes klær.

– Menn i shorts på vintertid. Da støkker jeg alltid.

Mann skutt på Bislett. — MINNESTED: I flere måneder etter hendelsen var det et minnested på Bislett for Rustam Louis Foss som ble skutt og drept av politiet. – Jeg skjønner at det stedet ikke har vært for meg. Det har jo vært for hans pårørende og det har vært helt greit.
Foto: Runar Henriksen Jørstad / NRK
MINNESTED: I flere måneder etter hendelsen var det et minnested på Bislett for Rustam Louis Foss som ble skutt og drept av politiet. – Jeg skjønner at det stedet ikke har vært for meg. Det har jo vært for hans pårørende og det har vært helt greit.
Foto: Runar Henriksen Jørstad / NRK

Hun gikk til psykolog fram til sommeren. Nå er det lagt på is.

Reaksjonene hennes er normale.

Hun og psykologen forventer at de vil avta.

Etterforsker hendelsen

Gjerningspersonen var 33 år gamle Rustam Louis Foss.

Det den 37-år gamle kvinnen opplevde, etterforskes som drapsforsøk. Men politiet er ikke helt i mål.

– Etterforskningen har tatt tid på grunn av mange andre arbeidsoppgaver, sier politijurist Kari Kirkhorn i Oslo politidistrikt.

Siden gjerningspersonen er død, blir saken henlagt. Likevel er etterforskningen viktig.

– Det viktigste er at saken er godt opplyst slik at de fornærmede blant annet skal kunne kreve voldsoffererstatning, sier Kirkhorn.

Spesialenheten for politisaker har tidligere slått fast at politibetjentene som skjøt 33-åringen, ikke gjorde noe straffbart.

Søker voldsoffererstatning

37-åringen vil søke om voldsoffererstatning. Det har hun også gjort før. For ti år siden ble hun utsatt for blind vold og fraranet mobilen utenfor inngangsdøren der hun bodde.

– Det endte opp med en tur på legevakten med knekt nese.

Hendelsen på Bislett har ikke fått økonomiske konsekvenser for henne. Hun håper at den heller ikke gir henne varig men.

– Det som er aktuelt, er å få et slags plaster på såret.

Hun prøver å ikke bruke energi på å tenke på hva som kan skje, men heller ta ting som det kommer.

– Bearbeide de reaksjonene jeg får og gå videre gjennom dagen min. I det store og det hele går det greit med meg.

Har veldig mye å leve for

Mediedekningen etter krimdramaet på Bislett opplever hun som ganske ensidig. Derfor ønsker hun nå å fortelle sin historie.

Hun viser til de mange artiklene og kronikkene om gjerningsmannen som person.

– Han hadde mange og også kjente pårørende som selvfølgelig ønsket å gi et annet bilde av ham enn at han var en «psykotisk og gal knivmann», men for meg var det vanskelig lesning.

Hun ønsker å få frem at en sak har flere sider.

– Jeg var direkte berørt av hans handlinger. Det fikk store konsekvenser for meg i ettertid.

Drømmen er å bli kvitt triggere. At hun kan legge hendelsen bak seg.

– At det ikke dominerer og ikke påvirker. At jeg ikke skal leve på noen som helst annen måte enn det jeg har gjort.