Haji (34) har to barn og kone i Norge, men får ikke oppholdstillatelse

– Jeg vil til pappa.

Emma sitter sammen med mamma Helene Austad og søsteren Sara ved bordet på Krapfoss i Moss og tegner.

I mars i år fikk familien avslag på familiegjenforening.

– Vi er en veldig sterk enhet og det har vært oss fire mot verden. Å sitte igjen alene, det er tøft, sier Austad.

Faren Haji Hussein Haji kom til Norge i 2008, men har ikke fått oppholdstillatelse. UDI tviler på identiteten hans.

Men uansett hva Haji leverer av papirer, er det ikke sikkert identiteten hans kan slås fast av norske myndigheter. Irakiske dokumenter har lav troverdighet.

Utlendingsdirektoratet (UDI) krever at han forlater Norge mens klagen behandles.

34-åringen befinner seg nå i Italia, hvor han har oppholdstillatelse. Haji kan bare være i Norge i 90 dager om gangen. Deretter må han være like lenge ute av landet.

Han forteller at situasjonen er veldig vanskelig.

– Vanligvis når jeg prater med barna på telefonen, begynner de å gråte. Jeg gråter jeg også, fordi jeg savner dem så mye, sier Haji.

Familien har tidligere fortalt om situasjonen i Moss Avis.

Må betale for to leiligheter

Austad forteller om en trang økonomi og barn som er urolige. Familien må betale for to leiligheter i to ulike land.

Det er opprettet en underskriftskampanje for familien. I tillegg skal det holdes en støttemarkering i Moss til helgen.

– Jeg står her med en treåring som våkner mellom tre og fem ganger hver natt. Hun løper rundt i huset for å lete etter meg og forsikre seg om at jeg faktisk er her. Hun sliter med angsten for at jeg skal bli borte.

– UDI sier selv at de har mottatt flere identitetspapirer og pass som de anser som ekte. Men de setter fortsatt spørsmålstegn rundt hvem han er. Hvordan kan man løse en slik floke? spør Austad.

Paret giftet seg i Irak i 2018, men ekteskapet er ikke godkjent i Norge. I Irak er loven slik at datoen på vigselsattesten ble satt flere år tilbake i tid fordi de har barn.

Godt kjent med problemstillingen

Seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Jon Ole Martinsen, er kjent med problemstillingen rundt usikker identitet.

– Uansett hva man fremlegger av dokumentasjon fra hjemlandet, så anser ikke norske myndigheter det som tilstrekkelig for å rette opp eventuelt tidligere oppstått tvil. Det er en vanskelig situasjon.

Han mener det bør tas mer hensyn til barna i slike saker.

– I denne saken her dreier det seg om to norske barn som har retten til å vokse opp med begge sine foreldre og retten til å ha et familieliv. Det blir effektivt fratatt dem ved at vi har en for streng utøvelse av lovverket.

– Barnas beste må i disse sakene tillegges mer vekt enn hva forvaltningen gjør i dag.

Hensynet til barna veier ikke tyngst

UDI sier det beste for barna er å bo sammen med begge foreldrene. Men det er ikke alltid dette gir rett til oppholdstillatelse.

– Vurderingen av hensynet til barnas beste får særlig vekt ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn. I denne saken veier sterke innvandringsregulerende hensyn tyngst, skriver underdirektør i UDI, Rolf Anthonisen, i en e-post.

Han sier de har bedt om ytterligere dokumenter fra familien.

– Når en borger av Irak har gitt ulik informasjon om sin identitet, så vil det ikke være tilstrekkelig at han kun leverer inn dokumentene på dokumentlisten. Dette er på grunn av den begrensede bevisverdien til irakiske dokumenter.

– I vedtaket vårt har vi bedt ham om å fremskaffe ytterligere informasjon. Dersom han fremlegger dette, vil vi vurdere om det er tilstrekkelig til å anse identiteten hans som sannsynlig, eller om det også må gjøres flere undersøkelser.