Om et par uker må Vilde Iselin Sørensen (18) ha bestemt seg for hva hun vil gjøre etter videregående, for 15. april går fristen ut for å søke høyere utdanning.
– Foreldrene mine er opptatt av at jeg skal ut i arbeid med en gang, ettersom det var det de gjorde, og ikke ta et friår. Men det er litt vanskelig, når man ikke vet hva man vil velge.
Rådgiver Anne Torbjørg Raastad-Hoel prøver å gi best mulige råd før elevene ved Røyken videregående skole skal ta valget 15.april. Nå skal elevene stille seg opp etter hvor sikre de er på valget.
Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRKVelger for livet
Rådgiverne på Røyken videregående skole opplever ofte at foreldrene legger mer i utdanningsvalget enn det elevene gjør.
– Foreldrene er veldig stressa på vegne av ungdommen sin. De snakker om hva poden skal bli, hva han skal gjøre, «han velger jo for livet», hører vi ofte, forteller rådgiver Anne Torbjørg Raastad-Hoel.
Rådgiverne opplever at det er foreldrene som står først i spørsmålet om hva barna deres skal velge.
Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRKStressa ungdommer besøker stadig skolens rådgivere, og forteller om foreldre som mener de bør velge det ene eller det andre. Mange føler seg derfor presset til å velge det samme som foreldrene deres gjorde.
Rådgiverne tror derfor at ungdommene setter pris på å kunne få snakke med en utenforstående, i stedet for mamma eller pappa.
Foreldremas blir belastning
– Ungdommer får velment hjelp fra foreldrene sine, men foreldregenerasjonen i dag har en oppfatning av at de unge nå velger noe de skal fullføre og fortsette med. Sånn er det nødvendigvis ikke.
Anne Holm-Nordhagen er karriereveileder og mener at mas fra foreldre fort kan bli en tilleggsbelastning for ungdommer som i utgangspunktet står i en vanskelig valgsituasjon.
Anne Holm-Nordhagen har en master i karriereveiledning, og koordinerer masterprogrammet i karriereveiledning ved Universitetet i Sørøst Norge
Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK– Foreldrene bør være mer opptatt av livet i sin helhet ungdommen skal møte etter videregående. Hva slags skole du går er kanskje ikke så viktig som hvordan du møter det å gå på skole.
– Er det sånn at foreldrene er mer nervøse enn ungdommen selv?
– I noen tilfeller, ja. Jeg tror nok at ungdommene lettere kan nå dit hen at de ikke stresser med det. De kan lettere senke skuldrene og tenke at «ja ja, nå velger jeg dette, så ser vi hva som skjer».
Kartlegge seg selv
I klasserommet på Røyken videregående skole ber rådgiverne Steinar Holm-Nordhagen og Anne Torbjørg Raastad-Hoel elevene om reise seg. De skal stille seg opp i en skala fra 1-10, etter hvor sikre de er på utdanningsvalget.
Vilde står ved 5 på skalaen, hun vet ennå ikke hva hun skal gå for.
– Jeg er veldig usikker, jeg vet jo ikke hva jeg kommer inn på, sier hun.
Rådgiverne på skolen sier mange er redde for å velge feil, på grunn av alle valgmulighetene, en bekymring foreldrene også bygger opp under.
– Vi prøver å snakke foreldrene til fornuft, og fortelle at dette ikke er et kjempestort valg, men at det handler om å velge en vei du skal starte på, sier Raastad-Hoel.
