Hopp til innhold

Flere vil gi bort kroppen etter døden

Alle de fire universitetene som tar imot døde kropper til undervisning og forskning, registrerte en økning i fjor fra årene før.

En hånd fra et menneske som donerte kroppen til undervisning og forskning

VERDIFULL: Døde kropper er en svært viktig del av anatomiundervisningen ved Universitetet i Oslo, Tromsø, Trondheim og Bergen.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

En historie her i NRK, om Torbjørn Sikkeland fra Tofte, trekkes fram som en av årsakene til en økning i henvendelser hos de fire universitetene som tar imot kropper.

Død person i kiste

Der folk har bestemt at kroppen skal gis til forskning, blir kista kjørt direkte til universitetet etter døden. Først et par år senere blir kroppen kremert og de etterlate får en grav å gå til.

Foto: Kate Barth-Nilsen / NRK

– Vi er veldig takknemlig for alle henvendelsene i året som har gått fra folk som har hørt om Sikkelands valg og vurderer det samme, sier professor Mahmood Amiry- Moghaddam ved Universitetet i Oslo.

Selv om teknologien har kommet veldig langt og man bruker digitale modeller, er det ingen ting som kan erstatte ekte menneskekropper.

Mahmood Amiry-Moghaddam

Professor Mahmood Amiry-Moghaddam.

Foto: Kate Barth-Nilsen / NRK

– I tillegg til å bruke ekte menneskekropper i utdanningen av nye leger, er kroppene svært viktige når leger skal spesialisere seg. At vi fikk over 30 nye avtaler bare ved Universitetet i Oslo i 2018, er svært verdifullt, sier professoren.

– Viktig at legene kan jobben sin

Rundt bordet på klubbhuset til Drammen Roklubb samles pensjonistene en gang i uka til diskusjoner og sosialt samvær.

75 år gamle Mogens Pedersen fikk et nytt hjerte fra en ukjent donor i 1997 og er dermed en av dem som har hatt god nytte av dyktige leger.

Mogens Pedersen

Mogens Pedersen kunne godt tenke seg at kroppen kom til nytte etter døden, men han ville ha konferert med kone og barn før han eventuelt registrerer seg.

Foto: Kate Barth-Nilsen / NRK

– Vi som har fått transplantert organer, er jo et bevis på at det er viktig at legene har ekte kropper å trene på under utdanningen.

Flere av seniorene rundt bordet denne formiddagen er positive til å gi bort kroppen sin, men ingen av dem har foreløpig registrert seg.

– Hadde vært stas for far

Inger-Lise Sikkeland, datteren til Torbjørn Sikkeland, har selv gjort avtale om å gi bort kroppen, slik faren gjorde da han døde i 2014.

– Far ville ha synes det var stas å høre at flere har meldt seg som givere på grunn av hans historie. Han var jo selv veldig opptatt av undervisning og forskning.

Inger-Lise og Torbjørn Sikkeland

Inger-Lise Sikkeland og faren Torbjørn.

Foto: Privat

At kroppen hennes skal brukes til noe etter at hun er død, har hun et ukomplisert forhold til.

– Det er hverken vanskelig eller mystisk å gi bort hele kroppen, selv om det er noe annet enn organdonasjon. Jeg mener det må alminneliggjøres og universitetene bør gjøre ordningen mer kjent, sier Sikkeland.

Ordningen skal bli mer kjent

Stiftelsen Organdonasjon fikk tusenvis av nye organdonorer da «Nytt på nytt» viste hvor lett man kan registrere seg. Dette kan vi lære av, mener professor Mahmood Amiry-Moghaddam.

– I studieåret 2018/19 er det tatt inn flere legestudenter og det betyr jo at behovet for kropper blir større enn det vi tar imot nå.

Undervisning i anatomi

Legestudentene på disseksjonssalen ved Universitetet i Oslo har anatomiundervisning. Under kledet ligger en fot som de får anledning til å undersøke.

Foto: Kate Barh-Nilsen / NRK

Han sier Stiftelsen Organdonasjon tross alt har større og mer akutte behov, men ser at ordningen med donasjon av hele kroppen ikke på langt nær er så kjent.

– Vi vurderer absolutt å bruke sosiale medier for å gjøre ordningen mer kjent og nettsiden mer tilgjengelig, slik at folk skal registrere seg, sier professoren.