Derfor kan gulrøttene dine se ekstra «rare» ut i år

– Det er alle varianter. Noen kan se ut som mennesker med to bein og noe langt imellom, sier gulrotbonde Jens Edvard Kase.

På åkeren i Råde viser han frem en bunt med gulrøtter. Noen korte og små, andre med flere gulrøtter som sitter sammen i en stor klump.

De som dyrker hjemme er nemlig ikke de eneste som får gulrøtter med annerledes fasong.

Kase sier det alltid er noen gulrøtter som ikke blir rette og lange. Men i år har han høstet flere «rare» gulrøtter enn ellers.

– Det er kanskje på grunn av tørr forsommer, men sånne rare røtter kan komme av flere ting. Det kan komme av dårlig plass i jorda, hard jord. Dere som dyrker hjemme i karmer har kanskje 15 centimeter med jord, og så butter gulrota i, forklarer han.

Kase sier man skal ha minst to centimeter mellom hver gulrot man sår. Hvis gulrøttene står for tett, blir de små og korte.

– Og så må du passe på at det er nok løs jord under gulrota, så den kan gro nedover og bli lang og fin.

«Ferdig salta gulrøtter»

Også nordover i landet får gulrøtter iblant litt interessante former. Jostein Skaga i Skagagrønnsaker sier gulrøttene iblant ikke klarer å holde seg unna hverandre.

– Det er noen som er veldig glade i hverandre, som slynges om hverandre og noen med bein i alle retninger, forteller Skaga.

Han sier de har fått seg en god latter iblant når de har høstet inn gulrøtter fra åkeren. Men hos dem har de ikke merket at det er ekstra mange rare gulrøtter i år.

Likevel har sesongen på Helgeland i Nordland bydd på noen utfordringer, senest på mandag.

– I går var det storm og det var stormflo, og da gikk altså floa opp i gulrotåkeren. Da kan vi levere gulrøtter som er ferdigsalta, sier han og ler.

Eksplosjon i interesse for dyrking

Men det er ikke bare på gårder det dyrkes. Ifølge kategoriansvarlig i Hageland, Knut Tveit har folk strømmet til butikkhyllene for å kjøpe frø og dyrke hjemme.

– Jeg vil si at det har vært en eksplosjon i måten folk har handlet på når det gjelder frø og grønnsaker i år.

Både grønnsaker og blomster har vært populært og den store dyrke-feberen kan også skyldes koronapandemien, mener Tveit.

– Folk har måttet være hjemme i år, nesten ingen har reist på ferie.

Nes Andelsgård i Fredrikstad har også merket interessen. Denne sesongen var det hele 200 andelsbønder som dyrket 58 forskjellige grønnsaker.

Tveit tror også at fokuset på kortreist mat har gjort at interessen for dyrking har blitt større.

– Jeg tror det er en årsak til at veldig mange har kommet inn i en trend der det er gøy å så, gøy å få til ting og se at ting spirer og gror. Selv om vi har et alvor hengende over hodet på oss.