– Varm opp ørene på vorspiel før du skal på konsert

Hopp til innhold

Dundrende livemusikk, pils i plastkurs, gjørme og sene kvelder.

Sommeren er tettpakket med festivaler, og for mange er det et av sommerens store høydepunkter. Neste festival ut er Øyafestivalen i Oslo, som for øvrig er utsolgt.

Det er ingen hemmelighet at festivaler ofte er ganske bråkete.

Visste du at du faktisk kan beskytte hørselen din hvis du drar på vorspiel før festival? Eller får med deg oppvarmingsbandet som spiller før hovedattraksjonen går på scenen?

Forbered ørene på høye lyder

Jo, det kan du faktisk. I hvert fall ifølge forskning som akustiker Tron Vedul Tronstad i SINTEF referere til.

– Hvis man utsetter øret for høy musikk, men ikke så høyt at man har problemer med å høre hverandre eller at lyden er ubehagelig, så kan det redusere faren for hørselsskader, sier Tronstad.

Øret fungerer nemlig som en hvilken som helst annen muskel. Hvis du varmer opp med litt lett trening før tyngre fysisk aktivitet, så tåler musklene – og ørene- mer.

Å dra på vorspiel før konsert kan derfor være lurt.

– Oppvarmingsbandet spiller også gjerne litt lavere en hovedbandet. Det har nok en positiv effekt for øret å få en relativt høy eksponering før en kraftigere en, sier Tronstad.

Hørselstips på festival fra ekspertene

Ruben Gran, programleder i P3: – Jeg bruker noen ganger ørepropper. Hvis jeg ikke gjør det, passer jeg på å stå et sted som ikke gjør at det er ubehagelig for ørene.
Tron Vedul Tronstad, forsker ved SINTEF: – Ørene bør varmes oss før du skal på konsert. Få derfor med deg oppvarmingsbandet eller dra på vorspiel, og forbered hørselen på at nå skal det skje noe. Det kan også være lurt å innta magnesium før du skal på konsert. Det kan redusere piping i ørene og forhindre skader. Hvis du syns lyden blir dårlig med ørepropper man ofte får utdelt på festival eller konsert, anbefaler jeg å investere i noen gode propper som ikke ødelegger lyden.
Ulf Winther, Norsk forening mot støy: – Man kan kreve at arrangøren dokumenterer lydnivået, ved at de legger frem en lydlogg som dokumenterer lydnivået per sekund gjennom hele arrangementet. Publikum bør heller ikke stå for nært høyttalerne, og gi ørene ro og hvile etter konsert.

Chinchilla-ører

Forskingen det refereres til er utført på Chinchillaer, gnagere i haremusfamilien.

Den viser at de dyrene som fikk varmet opp ørene sine med moderat lyd, fikk mindre skade enn de som ikke fikk varmet opp ørene først.

– Chinchillaer har ganske like ører som mennesker. De blir ofte brukt som forsøksdyr når man skal prøve å finne ut hvordan menneskeøret oppfører seg, sier akustikeren til NRK.

Han understreker at risikoen for å få hørselsskader på festival uansett er stor. Den beste beskyttelsen er å bruke ørepropper eller hørselsvern.

Lyden skal nå mange – samtidig

Men hvorfor må egentlig lyden være så høy at man må beskytte ørene sine..?

PR-ansvarlig for Øyafestivalen, Jonas Prangerød, sier det er flere årsaker til det.

– Det handler om at man skal nå en veldig stor publikumsmengde, med et så godt lydbilde som overhodet mulig, samtidig.

På den største scenen på Øya er det plass til 15.000 publikummere som alle skal høre konserten.

– Lyden må også styres, så man kan være på en konsert uten å høre en annen like ved, sier Prangerød.

Regelverket for høy lyd

Ved etablering og bruk av støykilder skal det tilstrebes lavest mulig støynivå. Støy og vibrasjoner skal ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå.
Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima. Lydforhold og belysning skal ikke medføre helsemessig ulempe og skal være tilfredsstillende i forhold til det virksomheten brukes til.
Ofte vil en arrangør av en konsert eller likende, måtte føre internkontroll at det bør gjøres en forhåndsvurdering av lydforholdene. Det må eventuelt også føres løpende målinger av lydnivået om denne vurderingen viser risiko for overskridelse av aktuelle grenseverdier. Oppbevaring av resultatene fra lydmålingene er også omfattet av internkontrollen.
Kortvarig, kraftig lyd (impulslyd) gir ekstra høy risiko for hørselsskade. Risikoen er høy for akutte og varige skader allerede ved 140–145 dB. Arbeidsmiljøloven har derfor en grenseverdi på 130 dB for impulslyd i en normal arbeidssituasjon.
Impulslyd kan gjøre umiddelbar og uopprettelig skade på hørselen, både i form av hørselstap og kronisk øresus (tinnitus).
Langvarig støybelastning kan redusere hørselen gradvis. Det første symptomet er som regel at evnen til å høre høyfrekvente toner blir svekket.
Dersom det ikke gjøres noe for å redusere støynivået, kan skaden utvikle seg videre. Etter hvert vil det også bli vanskelig å høre lyder i de lavere frekvensområdene.
Hørselstap forårsaket av støy, er uhelbredelig.
Lyd over 80 dB kategoriseres også som skadelig lyd.
En alminnelig samtale ligger på omkring 65 dB, mens et rop når opp i om lag 80 dB. Skalaen er slik at hver gang lydtrykknivået dobles, øker desibelnivået med seks dB.
Det er ikke bare lydtrykknivået som er avgjørende for om en lyd er skadelig eller ikke. Hvor lenge støyen varer og hvor ofte man blir utsatt for den, er også viktig. Derfor måles støy over tid.
Måling av støy på arbeidsplassen er som regel basert på samlet støyeksponering over en hel arbeidsdag.

Kilde: Helsedirektoratet. og Arbeidstilsynet.

– Bruk sunn fornuft

Avdelingsoverlege Erik Lie ved øre-nese-halsavdelingen på Ahus ber folk som skal på festival om å passe godt på ørene sine.

– Er lyden ubehagelig, er den potensielt farlig.

– Det er aldri lurt å stå foran høyttalere og man bør bruke ørepropper. Selv om de gule proppene man ofte får utdelt på festival ikke er så gode, så er de bedre enn ingenting, sier Lie.

Det viktigste er å bruke sunn fornuft.

– Mange opplever å få øresus etter konserter. Hos noen går det over, hos andre ikke. I verste fall kan man få permanent øresus. Det er både ubehagelig og skremmende, sier overlegen, som for øvrig ikke vet om å varme opp ørene før konsert er lurt eller ikke.