NRK Meny
Normal

Dramatiske gjeldstall for Obama

Obama-administrasjonen har satt en ny, tvilsom milepæl: USAs gjeld har nå vokst mer i Obamas presidentperiode enn under USAs 41 første presidenter - til sammen.

Obama Barack Obama

Barack Obama tar en pause under talen i Det hvite hus i Washington torsdag.

Foto: Pablo Martinez Monsivais / Ap

Dette melder CNS News, som har gjort utregningen basert på nye tall offentliggjort av det amerikanske finansdepartementet.

Da aksjemarkedene stengte 3. oktober, var USAs samlede nasjonalgjeld på svimlende 14,837,099,271,196 dollar, eller fjorten billioner, åtte hundre og trettisju milliarder, nittini millioner, to hundre og syttien tusen, ett hundre og nittiseks dollar.

Dette tilsvarer 87,491,406,982,388 kroner. Til sammenligning er Norges statsbudsjett for 2011 på 1,453,302,000,000 kroner.

Bare siden 30. september har USAs gjeld økt med 44,8 milliarder dollar.

Artikkelen fortsetter under grafikken.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Se større versjon av grafikken med tall her.

– Europa må handle raskt

Torsdag holdt Obama en pressekonferanse i Det hvite hus i Washington DC, der temaet blant annet var økonomi.

– Det er ingen tvil om at økonomien er svakere nå enn den var i begynnelsen av 2011, sa Obama.

Det var dog ikke den amerikanske økonomien Obama var mest opptatt av. I talen sa Obama at Europa må handle raskt for å håndtere den «potensielt sett ødeleggende gjeldskrisa», ifølge nyhetsbyrået AFP.

Obama advarte også EU-landene mot å tro at man kan eksportere seg ut av problemene, og etterlyste en konkret plan fra eurosonens ledere før G20-landene skal møtes i Frankrike neste måned.

Kina og «jobbplan»

Obama kom også med stikk til Kina, som han mener oppfører seg «urettferdig» på det globale handelsmarkedet.

Presidenten hevdet blant annet at Kina manipulerer verdien på landets valuta (renminbi), og mener den gjøres svakere for å oppnå fordeler når det handles med andre land.

Obamas svar på den vanskelige økonomiske situasjonen i landet har vært å legge frem en svært kostbar jobbplan.

Denne planen møter mye motstand blant den republikanske opposisjonen i Kongressen.

I lovforslaget, som etter planen skal behandles i Senatet neste uke, foreslås det å bruke i overkant av 2,600 milliarder dollar.

– Vår økonomi trenger et skikkelig støt. Denne jobbplanen vil beskytte oss mot en ny nedgang dersom situasjonen i Europa blir verre. Den vil skape økonomisk vekst og få folk tilbake i arbeid, sa Obama i talen, som er hans første siden jobbplanen ble kunngjort i forrige måned.

– Kan ramme Norge

USAs sentralbansksjef, Ben Bernanke, advarte tidligere denne uka politikerne mot å kutte for mye i budsjettene for å komme seg ut av krisa.

– Et viktig mål er å unngå finansielle tiltak som kan hemme en positiv utvikling i økonomien, sa Bernanke i en tale i Washington tirsdag.

Seniorøkonom i DnB Nor Markets, Knut Magnussen, følger situasjonen i USA med spenning. Han mener USAs innvirkning på økonomien i Norge er helt avhengig av «hvor ille det blir».

– Det er naturligvis av betydning for Norge hva som skjer i verdens største økonomi. Det har jo stoppet opp en del der allerede, og det er en fare for ny nedgang, sier Magnussen.

Både Bernanke og Magnussen er, i likhet med Obama, også bekymret for situasjonen i Europa.

– Dårligere tider i USA kan svekke konjunkturene i Europa ytterligere, noe som kan påvirke Norge, sier Magnussen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

WALLSTREET-PROTESTS/ An Occupy Wall Street protestor scuffles with a police officer after authorities remove all camping materials outside the Federal Reserve Bank in San Francisco

En «Occupy Wall Street»-demonstrant småkrangler med politiet utenfor The Federal Reserve Bank i San Francisco.

Foto: STEPHEN LAM / Reuters

Demonstrerer mot dårlige tider

Den siste måneden har det vært til dels kraftige demonstrasjoner i børsområdet rundt Wall Street i New York. Unge amerikanere har vist sin misnøye mot det meste, blant annet den økende arbeidsledigheten.

Arbeidsløsheten i landet ligget på rundt ni prosent. Hele 46 millionar mennesker, eller 15 prosent av innbyggerne, lever nå under fattigdomsgrensa.

I sin tale torsdag sa Obama at anti-Wall Street-demonstrasjonene er et uttrykk for folkets frustrasjon mot «den døende økonomien».

– Jeg har sett det på TV, og tror dette er noe det amerikanske folket føler, sa Obama, og la til at han tror folk er sinte fordi banklederne som har sendt landet inn i økonomisk nedgang ikke vil ta grep for å gjøre noe med saken.

– Demonstrantene prøver å vise at de er misfornøyde med måten det amerianske økonomiske systemet fungerer på akkurat nå.

«Occupy Wall Street»-bevegelsen, som startet i New York, har den senere tid spredd seg til flere amerikanske byer, deriblant San Francisco.

Vokser over 4 milliarder dollar - hver dag

De svimlende tallene øverst i artikkelen viser at USAs gjeld har vokst med over 4,212 billioner dollar i løpet av tiden Barack Obama har vært president, som altså er under tre år.

Til sammenligning samlet USAs 41 første presidenter - fra George Washington til George H. W. Bush (som gikk av i 1993) - til sammen 4,1672 billioner dollar i gjeld.

Økningen i gjeld betyr at den amerikanske regjeringen under Obama-administrasjonen har lånt over 35,000 dollar per amerikansk hustand.

Mandag hadde Obama vært president i USA i 986 dager. I løpet av denne perioden har gjelden økt med rundt 4,27 milliarder dollar hver dag.

Dersom denne økningen fortsetter vil USAs gjeld ha økt med over 6,2 billioner dollar i løpet av Obamas fire år.

Totalt sett nådde ikke USAs gjeld 6,2 billioner før 2002, da George W. Bush var president.

Til Obamas forsvar må det også sies at han ikke fikk det beste utgangspunktet etter sin forgjenger: Gjelden var allerede stor under W. Bush, og USA var på det tidspunktet involvert i til dels svært kostbar krigføring.