Hopp til innhold
Et amerikansk flagg vaier i vinden over toppen på Capitol-bygningen i Washington. Bygget er formet i en kuppel og er i hvit stein. Flagget er rødt, hvitt og blått. Himmelen er lysblå med ganske tette skyer.
Foto: Mariam Zuhaib / AP

USA

Oppsummert

Joe Biden er president i USA, hvor det bor mer enn 330 millioner mennesker, fordelt på 50 stater.

  • USA gjenopplivar krav om nettnøytralitet

    Det amerikanske teletilsynet har vedtatt krav om såkalla nettnøytralitet. Det inneber at nettleverandørar ikkje kan favorisere enkelte nettstader eller appar.

    Vedtaket frå Federal Communications Commission (FCC) er i praksis ei gjenoppretting av ein gamal regel. Den blei fyrst innført av president Obama i 2015, men oppheva to år seinare av president Donald Trump, skriv NTB.

    Nettnøytralitet er eit prinsipp om at breiband- og nettleverandørar skal behandle all datatrafikk likt. Han hindrar til dømes at nettstader som er villig til å betale kan få raskare nett.

    Telekom-bransjen har vore mot nøytralitetskravet.

    Vedtaket i teletilsynet blei gjort langs partipolitiske linjer. Demokratane stemte for nøytralitetsregelen, medan republikanarane stemte mot.

  • Kim Kardashian i Det kvite hus

    Realitystjerne og gründer Kim Kardashian var torsdag i Det kvite hus for å diskutere fengselsreform med visepresident Kamala Harris.

    Møtet fann stad etter at president Joe Biden onsdag benåda fleire personar. Desse var dømde for ikkje-valdelege narkotikalovbrot, skriv NTB.

    Visepresident Harris, som har bakgrunn som stats- og riksadvokat, ynskjer å overtyde minoritetsveljarar og unge amerikanarar til å gje Biden ein sjanse til fire nye år som president.

    Kardashian har dei siste åra vore involvert i debatten om strafferettsreform. Ho har mellom anna møtt Donald Trump for å diskutere fengselspolitikk, både då han var president og i etterkant.

    Kamala Harris Kardashian Pardons
    Foto: Susan Walsh / AP
  • Flere arrestert under studentprotester i USA

    Prostene mot krigen i Gaza øker blant studenter ved flere universitet i USA.

    Rundt 50 demonstranter ble arrestert ved et universitet i California, noe som også førte til at universitetet ble stengt på grunn av de pågående protestene, skriver CNN.

    Litt tidligere ble flere studenter som protesterte arrestert ved et universitet i Austin i Texas. Også i Brooklyn ble flere demonstranter arrestert på grunn av ordensforstyrrelser.

    New York-politiet arresterte mer enn 120 demonstranter ved New York University mandag og mer enn 100 ved Columbia University forrige uke, skriver nyhetsbyrået Reuters.

    Politet prøver å spre studenter som protesterer til støtte for palestinere, ved University of South Californias Alumni Park, midt i den pågående konflikten mellom Israel og den palestinske islamistgruppen Hamas, i Los Angeles, California, USA, 24. april , 2024
    Foto: Reuters
  • USA sier de har skutt ned rakett og droner fra houthiene

    Det amerikanske forsvaret i Rødehavet har skutt ned en rakett og fire droner som den iranskstøttede Houthi-militsen i Jemen brukte til å angripe et skip i regionen, opplyser USAs regionale forsvarskommando Centcom på X.

    Angrepet fra Houthi-militsen var sannsynligvis rettet mot et amerikanskeid skip med 18 amerikanske og fire greske mannskap om bord. Det er ikke meldt om skadde eller materielle skader.

    Houthiene har de siste månedene angrepet skipstrafikken i Rødehavet i sympati med Hamas.

  • Tiltale mot elleve «falske valgmenn» i Arizona

    En storjury i Arizona har tiltalt elleve republikanske delegater som signerte et offisielt dokument der de feilaktig hevdet at Donald Trump vant valget i 2020.

    De elleve var utpekt som Arizonas republikanske valgmenn og møttes i delstatshovedstaden Phoenix 14. desember 2020. Der signerte de en erklæring om at de var rettmessig oppnevnt og kvalifisert og hevdet at Donald Trump vant presidentvalget i delstaten. Dokumentet ble sendt til Kongressen og til nasjonalarkivet, der man valgte å se bort fra det.

    Sannheten var at Joe Biden vant delstaten med 49,36 prosent av stemmene, mot 49,06 prosent for Trump. Drøyt halvannen prosent gikk til andre kandidater. Dette var det nest jevneste delstatsresultatet – drøyt 10000 av totalt 3,39 millioner stemmer skilte de to rivalene – og sikret Biden elleve valgmannsstemmer.

    (NTB)

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no