NRK Meny
Normal

2006: Muhammed-bråket herjer

Muhammed-karikaturene skapte voldsomme bruduljer vinteren 2006. Dette skjedde i nyhetsåret 2006.

Brenning av det danske flagget

Se video: Bråket rundt Muhammed-karikaturene. Innslag fra Dagsrevyen 2006.

I september 2005 trykket den danske avisen Jyllands-Posten en rekke karikaturtegninger av den islamske profeten Muhammed. Ifølge islam er det strengt forbudt å avbilde ham.

Kontroversen begynte forsiktig med protester fra danske muslimer, men vokste seg sakte men sikkert til en verdensomspennende konflikt mellom den muslimske og den vestlige verden.

Muhammed-karikaturene

Utover vinteren oppstår det voldsomme opptøyer, og Norge og Danmark er utsatt for spesielt hatsk stemning.

Foto: Why Democracy?

Norge ble slått i hartkorn med Danmark etter at Aftenposten, Dagbladet.no og det kristne magasinet Magazinet trykket faksimiler av Muhammed-tegningen.

Redaktør i sistnevnte publikasjon, Vebjørn Selbekk, måtte få politibeskyttelse etter trusler. Selv sa han at han på urettferdig vis var gjort til syndebukk siden han ikke hadde gjort noe annet enn andre norske nyhetsmedier.
Både Norge og Danmark fordømt og truet på det sterkeste, og det oppsto en rekke voldelige sammenstøt.

I Syria tok demonstranter seg inn i både den norske og den danske ambassaden, som begge ble stukket i brann. Også i Afghanistan og i Gaza oppsto det sammenstøt.

Les også: Muhammed-karikaturene

Se Dagsrevyens nyhetskavalkade for 2006

Se samleoversikten Nyhetsåret 2006

Nord-Korea tester atomvåpen

9. oktober testet Nord-Korea atomvåpen for første gang, til sterk fordømmelse fra hele verden, inkludert deres allierte Kina. Testen ble utført underjordisk, og førte umiddelbart til høy beredskap i truede stater som Japan og Sør-Korea.

Helt siden Nord-Korea meldte seg ut av ikke-spredningsavtalen har det isolerte landet blitt forsøkt vekselvis lokket og presset til å gi opp sitt atomprogram.

Nord-Korea prøvesprenger atombombe for første gang

Bekymrede sørkoreanere får vite at Nord-Korea har prøvesprengt sin første atombombe.

Foto: AP Photo/Ahn Young-joon

Andre land er usikre på om Kim Jong Il har fortsatt med sitt atomprogram for å beskytte seg mot eller ramme fiender som USA, Japan eller Sør-Korea - eller om det er suget etter internasjonal prestisje og anerkjennelse som er viktigst.

Atomenergibyrået slår i hvert fall fast at landet har kommet mye lengre på veien mot å skaffe seg atomvåpen enn «ondskapens akse»-kollega Iran har gjort.
Noen måneder senere gikk Nord-Korea med på å stenge sitt viktigste atomanlegg, i bytte mot forsyninger fra utenomverdenen.

Les også: Nord-Korea testet atomvåpen

Justismordene mot Fritz Moen

I august ble Fritz Moen frifunnet for drapet på Torunn Finstad - to år etter at han også ble frifunnet for drapet på Sigrid Heggheim. Den dobbeltdrapsdømte mannen satt 18 år i fengsel for to drap han ikke begikk, og ble fullt ut renvasket året etter sin død, takket være privatetterforsker Tore Sandberg.

Mannen som i virkeligheten tok livet av de to unge kvinnene, innrømmet det på dødsleiet.

Les også: Fritz Moen frikjent igjen

Moen var sterkt funksjonshemmet, med store tale- og hørevansker, noe som hemmet hans evne til å kommunisere og bli forstått. Likevel har det i ettertid kommet fram at både etterforsknings- og påtalemyndigheter handlet svært kritikkverdig da Moen ble dømt i Trondheim på slutten av 1970-tallet.

Video nsps_upload_2009_12_18_21_55_4_1900.jpg

Se video: Fritz Moen frifinnes. Innslag fra Dagsrevyen i 2006.

Justisminister Knut Storberget satte ned en kommisjon for å granske hvordan to slike justismord kunne finne sted. Avdekkingen av justismordene mot Moen gjorde også at Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ble opprettet. Dødsboet til Fritz Moen er tilkjent til sammen 16 millioner kroner i erstatning fra staten.

Gerd Liv setter Jens på plass

En konflikt om sykelønnsordningen mellom regjeringen, LO og NHO førte til at den mektige LO-lederen fikk statsministeren til å gi labb.

Arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen la fram et forslag om å endre sykelønnsordningene, slik at arbeidsgiverne skulle ta en større del av regningen. LO-leder Gerd Liv Valla kjørte knallhardt i saken, og det endte med at Stoltenberg blunket først.

Det kjølige forholdet mellom Hanssen og Stoltenberg på den ene siden og Valla på den andre, ble tydelig da hun fikk lite støtte fra regjeringen i personstriden med Ingunn Yssen året etter.

Video nsps_upload_2009_12_22_10_10_7_2139.jpg

Se video: Valla setter Stoltenberg på plass. Innslag fra Dagsrevyens nyhetskavalkade 2006.

Natascha Kampusch-saken

Natascha Kampusch, 2008

Natascha Kampusch to år etter at hun slapp ut av fangenskap.

Foto: AFP PHOTO /DIETER NAGL

Den østerrikske jenta Natascha Kampusch kommer seg fri etter åtte år i fangeskap i et fem kvadratmeter stort kjellerrom. Kampusch ble bortført av Wolfgang Priklopil da hun som 10-åring gikk til skolen. Priklopil tok selvmord ved å hoppe foran et tog etter at Natascha rømte.

Les også: Rømte mens kidnapperen ringte

Hun har fortalt at hun fikk høre radio og lese aviser under fangenskapet, og at kidnapperen undervist henne i de viktigste skolefagene. Hun har også innrømmet å ha utviklet Stockholm-syndromet, som innebærer at man får sympati med sin kidnapper. I ettertid har hun solgt historien sin til medier, gitt ut bok, og er TV-programleder i et eget talkshow.

- Putin forgiftet meg

Før han døde, hevdet den tidigere agenten Aleksandr Litvinenko at Russlands president sto bak forgiftningen av ham. Den 43 år gamle tidligere spionen, som var svært kritisk til Vladimir Putin, sa han ble syk etter å ha drukket te med to russere på et hotell i London og så spist sushi med en italiensk kontakt for vel tre uker siden.

Alexandr Litvinenko

Alexandr Litvinenko på dødsleiet. Han hevdet at det var Putin som forgiftet ham.

Foto: Familien / AP

Den tidligere agenten i det russiske sikkerhetspolitiet FSB døde etter å ha blitt forgiftet med Polonium-210, som er 250 milliarder ganger giftigere enn blåsyre.

Litvinenko hadde den siste tiden jobbet med å finne ut hva som lå bak drapet på den russiske journalisten Anna Politkovskaja tidligere på høsten. Han hadde fått asyl i Storbritannia etter å ha anklaget FSB for å ha forsøkt å ta livet av forretningsmannen Boris Berezovskij.

I tillegg har han hevdet at FSB sto bak bombeangrepene mot bygårder i St. Petersburg, som kostet 300 mennesker livet, mens Putin var sjef for FSB. Russerne la skylden for angrepene på tsjetsjenske terrorister og fikk dermed påskuddet de trengte for å gå til krig mot Tsjetsjenia for annen gang.

Les også: Litvinenko begravet i dag

Skudd mot Oslo-synagoge

Arfan Bhatti

Arfan Bhatti ble frikjent for å utøve terrorisme.

Foto: Terje Bendiksby / Scanpix

Natt til 17. september ble Det mosaiske trossamfunns synagoge i Oslo sentrum beskutt. 13 skudd ble avfyrt mot synagogen. Noen dager senere ble Arfan Bhatti pågrepet og satt i varetekt i nærmere to år. Han var også tiltakt for to drapsforsøk og for å ha planlagt terrorangrep mot den israelske og den amerikanske ambassaden.

I forbindelse med pågripelsen ble det også kjent at Bhatti hadde hatt et forhold til en profilert kvinnelig journalist, ansatt i TV 2.

Bhatti ble i 2008 dømt for psykisk medvirkning til skadeverk på synagogen, men frikjent for tiltalepunktet om terrorplanlegging. Forvaring i åtte år med en minstetid på fire år, ble straffen

Årets døde:

  • Slobodan Milosevic, serbisk president, født 1941
  • Anna Politkovskaya, russisk journalist, født 1958
  • Augusto Pinochet, chilensk diktator, født 1915
  • Kenneth Sivertsen, artist, født 1961
  • Saddam Hussein, irakisk diktator, født 1937
  • Lars Korvald, tidligere statsminister, født 1916
  • Jon Lilletun, KrF-politiker, født 1945
  • Jan Werner Danielsen, artist, født 1976
  • Aud Schønemann, norsk skuespiller, født 1922
  • Sven Erik «Vaske» Bakke, norsk forretningsmann, født 1947
  • James Brown, amerikansk musiker, født 1933


Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 03030 eller 03030@nrk.no