2008: Håp og depresjon

2008 kommer til å bli stående som et grensesprengende år ene og alene fordi USA valgte en svart person som sin neste president. I november tok Barack Obama en klar seier over republikaneren John McCain.

• Les: - En merkedag i verdenshistorien
• Se vår samleside om presidentvalget

Og han tok over et land og møtte en verden som stod på kanten av det finansielle stupet.

Den store depresjonen

Den internasjonale finanskrisen skylte nemlig over verden som en tsunami denne høsten. Den ene dårlige nyheten etter den andre stod i kø, og deler av finansmarkedet brøt sammen. Denne krisen ble av mange omtalt som den største siden 1930-tallet.

De fleste eksperter mener krisen startet med såkalte subprime-lån i USA, hvor privatpersoner fikk boliglån med dårlig sikkerhet. Etter hvert som prisøkningen i boligmarkedet stagnerte, oppstod det en grunnleggende skepsis mellom finansinstitusjoner til å låne penger til hverandre.

• Les: Wall Street-banker kollapser

Et av landene som ble hardest rammet, var Island. Staten måtte ta over kontrollen over bankene Glitnir, Landsbanki og Kaupthing Bank.

• Les om: Finanskrisen på Island

Håpet

Alt dette måtte Obama forholde seg til da han med sine talegaver og utstråling feiet all motstand til side og innkasserte en klar valgseier i november.

Entusiasmen rundt Barack Obama utviklet seg også til å bli et globalt fenomen – og forventningene til at han kan snu USA ga en hel verden nytt håp.

Angrepet på Serena Hotel

Året ble innledet med et terrorangrep i Afghanistan, og en norsk journalist som ikke kom hjem i live.

På Serena Hotel i Kabul bodde utenriksminister Jonas Gahr Støre og en rekke norske journalister under sitt besøk i byen.

• Les: Støres hotell angrepet i Kabul

– Det var svært dramatisk. Vi ble bedt om å legge oss ned på gulvet, under et bord som sto inntil en vegg, fortalte utenriksminister Jonas Gahr Støre etter at han hadde kommet hjem fra den dramatiske turen.

– Da jeg snudde meg, så jeg en soldat som så meg og fyrte av et skudd. Jeg fikk kastet meg ned, og skuddet gikk rett over meg, fortalte Scanpix-fotograf Stian Solum, som var med på turen.

Men ikke alle slapp unna angripernes kuler.

Dagbladets journalist Carsten Thomassen hadde en intervjuavtale med Jonas Gahr Støre og ventet i hotellobbyen. Han havnet midt i angrepet og overlevde ikke skuddskadene han fikk.

• Les: Norsk journalist drept i Kabul

Kolleger forsøkte å redde livet til den 38 år gamle erfarne journalisten.

– Vi var flere journalister som jobbet med ham i lengre tid for å holde liv i ham. Vi fikk stanset blødningene, men vi følte at det gikk veldig lang tid før vi fikk hjelp, fortalte VG-fotograf Harald Henden.

• Les: - Tok lang tid å få hjelp

Og nettopp rutinene etter angrepet, blir sterkt kritisert.

Ramin-Osmundsen måtte gå

Her hjemme blåste det opp til storm rundt utnevnelsen av nytt barneombud.

– Jeg mener det er alvorlig at jeg ikke har fått all informasjon fra Manuela Ramin-Osmundsen, sa statsminister Jens Stoltenberg på en pressekonferanse.

Etter uvanlig mye rot rundt utnevnelsen av nytt barneombud, trakk Manuela Ramin-Osmundsen seg som barne- og likestillingsminister.

• Les: Ramin-Osmundsen går av

Dette skjedde etter at hun i stedet for å fornye åremålet til det sittende barneombudet, som har vært vanlig, ansatte Ida Hjort Kraby i stillingen. Og problemene begynte å hope seg opp for den uerfarne statsråden.

For mens Ramin-Osmundsen selv hevdet hardnakket at det ikke var en venninne hun hadde ansatt, kom det stadig frem nye opplysninger som tydet på mer enn et bekjentskap.

Det var imidlertid en annen venninne som skulle bli spikeren i kista for statsråden. Anne Lise Ryel kunne nemlig fortelle om samtaler som Ramin-Osmundsen ikke hadde orientert statsminister Jens Stoltenberg om.

• Les: Har pleiet kontakten i 20 år

Også nyutnevnt barneombud Ida Hjort Kraby trakk seg, og tidligere barneombud Reidar Hjermann fikk tilbake sin gamle jobb.

– "Lommemannen" er endelig tatt

En tidlig morgen i januar slo politiet til mot et bolighus i Bergen. Der pågripes en 55 år gammel mann, som kan ha misbrukt unge gutter i 30 år.

– ”Lommemannen” er endelig tatt. Det oppleves sikkert som en lettelse for ofrene, deres familie og publikum, sa politimester i Follo, Arne Jørgen Olafsen.

• Les: - Vi har tatt "Lommemannen"

– Det er altså noe tukling og seksuelle handlinger med gutter som er for unge, men det er jo ikke all verden, sa advokat Tor Erling Staff, og beklaget senere uttalelsene.

I høst kom saken opp for Follo tingrett der den tiltalte erkjente 22 av tilfellene av de til sammen 66 tiltalepunktene.

• Les: Noen overraskelser første dag i "lommemann-saken"

Martine Vik Magnussen blir drept i London

I mars opplevde Norge et drap og krimgåte med storpolitiske dimensjoner. Den 23 år gamle norske studenten Martine Vik Magnussen ble funnet drept i et kjellerrom i Great Portland Street i London etter at romvenninnene meldte henne savnet.

• Les: - Martine var det rene solskinn

Politiet leter etter 21 år gamle Farouk Abdelhak, som Martine sist ble sett i live sammen med, for å få klarhet i hans eventuelle tilknytning til saken.

21-åringen reiste til hjemlandet Jemen, som ikke har noen utleveringsavtale med Storbritannia.

• Les: Abdulhak får status som mistenkt

– Utfordringene er at Jemen ikke utleverer borgere til Storbritannia og vi har begrensede maktmuligheter til å tvinge igjennom en slik maktutlevering. Men Norge vil fortsette, formelt og uformelt, med å ta denne saken opp, sa Støre til Vik Magnussens familie etter at de overleverte 27.000 underskrifter tidlig i desember i år.

• Les: – Gir aldri opp jakten på Abdulhak

Baasland begjæres konkurs

På sensommeren ble biskopen i Rogaland, Ernst Baasland, begjært personlig konkurs, og en personlig tragedie rulles opp.

Sammen med sin kone skylder han kreditorene 16,6 millioner kroner. Lånene skal ha blitt tatt opp for å hjelpe sønnen Bjarte Baasland.

Bispesønnen spilte bort 70 millioner kroner på nettspill i utlandet, og han lurte foreldrene til å tro at pengene skulle brukes i privat næringsvirksomhet.

Bjarte Baasland tilstår i november grovt bedrageri, men saksøker spillselskapene med formålet å få tilbakebetalt pengene.

I desember trekker Ernst Baasland seg fra stillingen som biskop.

• Les: Bjarte Baasland tilstår grovt bedrageri

Bjarte Baasland ble i oktober i år dømt til fire års ubetinget fengsel for grovt bedrageri.

• Les: Baasland dømt til fire år i fengsel

Fritzl-saken

I april rystes hele Østerrike av en av tiårets mest sjokkerende incest-saker.

– Dette er en forbrytelse som strekker seg over 24 år, og som sprenger alle dimensjoner, sier østerriksk politi.

Den 73 år gamle Josef Fritzl holdt datteren Elisabeth fanget i en kjeller med knøttsmå rom, og med en takhøyde på 170 cm, i 24 år.

• Les: Sperret datteren inne i 24 år

Han misbrukte henne seksuelt og fikk sju barn med henne. Ikke alle barna har overlevd. Elisabeth forteller at faren brente det døde barnet.

Josef Fritzl innrømmet å ha holdt sin nå 42 år gamle datter innesperret i kjelleren 24 år, og at han er far til hennes sju barn.

Flere av barna har vært holdt innesperret i kjelleren sammen med Elisabeth og skal ikke ha sett dagslys før den grusomme kjelleren blir avslørt i april.

Når tiltalen mot Fritzl noen måneder senere blir kjent, blir det klart at han tiltales for drap på ett av barna, slaveri, voldtekt, frihetsberøvelse, utpressing og incest.

Fritzl ble dømt til forvaring på livstid i en psykiatrisk institusjon.

• Les: Livstid i psykiatrisk institusjon

Terrorangrepene i Mumbai

India fikk sitt eget 11. september da 195 mennesker mistet livet, og over 300 ble såret i et terroristangrep mot Mumbai.

Bomber og skytevåpen ble tatt i bruk, og det tok hele 60 timer før indiske sikkerhetsstyrker fikk stoppet terroraksjonen.

Blant annet klarte terroristene å ta et stort antall gisler på det berømte luksushotellet Taj Mahal.

• Les: - 200 fremdeles fanget i hotell
• Les: Minst 80 drepne i terroråtak

Krigen på Gaza

Mot slutten av året avsluttet Hamas den seks måneder lange våpenhvilen med Israel, noe som igjen fører til at Israel invaderer Gaza.

• Les: Israelske bombeangrep på Gazastripen

Israelske kampfly angriper en rekke mål på Gaza i det som er det blodigste angrepet på flere år. Mer enn 300 mennesker blir drept. De aller fleste drepte er Hamas-medlemmer, men mange sivile, deriblant barn, er også hardt rammet.

Dette kommer som en hevnaksjon etter at palestinere juleaften sendte over 80 raketter og granater mot Israel.

Angrepene fører til sterke internasjonale reaksjoner mot Israel.

18. januar 2009 erklærte Hamas våpenhvile og ga Israel en uke på å forlate Gaza.

På de 23 dagene krigen varte døde mellom 1200-1300 mennesker og 5100 ble skadet på Gaza. I Israel døde 13 og 80 ble skadet.