– Jeg ble så glad da jeg fikk telefon om at jeg hadde fått fast jobb. Da slapp jeg å gå og være usikker, jeg tenkte at jeg endelig kunne begynne med faste rutiner og forholde meg til hva jeg skal gjøre framover, sier Torbjørn Stange.
Haugesund-mannen er utdannet elektrotekniker, men hadde vanskelig for å få en jobb. I Innafor-dokumentaren «Midlertidig fremtid» forteller han om hvordan det er å gå på dagpenger.
– Du føler deg litt mindre verdt, du føler at du ikke får brukt potensialet du har, sier han i dokumentaren.
Nå er situasjonen annerledes. Han har fått fast jobb som faglig selger hos Elektroimportøren Haugesund.
– Alt er mye kjekkere. Jeg har fått meg ordentlige rutiner, det er kjekkere å stå opp og jeg er mer motivert. Jeg føler meg ikke så tafatt, rett og slett.
De foreløpige tallene fra Statistisk sentralbyrå viser en tydelig nedgang i antall som mottok dagpenger i 2018, sammenlignet med 2017. Dagpengeutbetalingene har gått ned med 21,3 prosent.
Bedre arbeidsmarked
Ulf Andersen, seksjonssjef i Kunnskapsavdelingen i Nav, sier at også deres tall viser en nedgang, på 21 prosent fra 2017 til 2018.
– Bedringen i arbeidsmarkedet er hovedårsaken til denne nedgangen, forklarer Andersen.
Han sier tallene viser at de fleste av dem kommer seg ut i arbeid, og ikke går over på andre Nav-ytelser:
– Tvert imot er overgangen til arbeid relativt stabil, endog økende, de siste årene.
*Foreløpige tall Kilde: SSB
Erik Nymoen, seniorrådgiver i SSB, sier de ikke har gjort noen spesifikk analyse av dagpengetallene, men at årsaken til at utbetalingene har gått ned, er at det var færre som fikk dagpenger i fjor.
Han forteller at det ikke er noe som tyder på at nedgangen kan forklares med ufullstendig rapportering eller regelendringer.
– Lettere å være sosial
Stange sier at en av forskjellene fra da han var arbeidsledig ironisk nok er at det er lettere å være sosial.
– Det er mye lettere å finne på ting med folk etter jobb, selv om jeg hadde bedre tid før. Når man er arbeidsledig et det lett å bare stresse med det, forklarer han.
Stange får støtte fra arbeidspsykolog og partner i selskapet Moment organisasjon og ledelse, Annette Høy Dye, som sier at det er vanlig å oppleve stress når man er jobbsøker.
– Arbeid er viktig for oss mennesker. Det er nært knyttet til identiteten vår, det gir oss struktur i hverdagen, mulighet for utvikling og er viktig for økonomisk trygghet, sier hun.
Derfor byr det fort på problemer når man havner utenfor arbeidslivet.
– Reaksjonene våre på det å være arbeidsledig varierer, og avhenger av mange faktorer. Blant annet alder, kompetanse, bransje, samt tro på egne evner og muligheter spiller inn. Å ikke ha jobb kan være en stor stressfaktor, og det kan lett gå utover selvtilliten.
Dye sier det er fort gjort å havne i selvdestruktive mønstre.
– Det er lett å tillegge seg en del uvaner når man ikke har noe konkret å stå opp til, mange bruker mye tid på bekymring og grubling.
Råd for tiden som arbeidsledig
Psykologen har noen generelle råd som kan gjøre tiden som jobbsøker lettere:
- Behold strukturen på dagene dine. Ikke snu døgnet, men stå opp i tide, beveg deg, spis regelmessig og ikke isolér deg. Se gjerne på jobbsøkingen som en jobbaktivitet i seg selv: sett av tid daglig til å se på annonser eller søke jobb, men sett også av tid til å ha fri, til å slappe av og møte folk.
- Øv deg på hva du skal svare når folk spør hva du jobber med. Finn en måte å forklare situasjonen din på som du er komfortabel med, det er også nyttig til jobbintervjuer.
- Legg en økonomisk plan. Våg å stille deg selv spørsmålet: Hva er det verste som kan skje? Se hvor lenge du klarer deg uten inntekt og hvilke sparemuligheter du har. Husk støttetanker som at «dette er midlertidig», «det løser seg».
- Bruk nettverket ditt og prøv å være synlig på for eksempel LinkedIn.
- Se hvilke enkle kompetanseløft du kan gi deg selv: Ta et kurs for eksempel. Da viser du også potensielle arbeidsgivere at du har holdt deg aktiv i tiden du var jobbsøkende.
Også Torbjørn Stange gjorde seg noen av de samme erfaringene, og råder i tillegg folk til å ikke være for kresne.
– Ha faste rutiner på når du legger deg, når du spiser, og sørg for å være sosial. Snakk med folk, engasjer deg i frivillig arbeid og hold kontakt med gamle arbeidsgivere. Og ikke vær for kresen på hva slags jobb du vil ha.