Hopp til innhold
Stortinget
Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Etterlønn til politikere

Oppsummert

Avgåtte regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter kan få fra tre måneder og opptil et års etterlønn dersom de ikke har en jobb å gå til. Regjeringsmedlemmer kan få seks måneders etterlønn dersom de ilegges karantene.

  • Forsvarsministeren betaler tilbake lønn

    I 2018 og 2019 fikk forsvarsminister Bjørn Arild Gram rundt 70.000 kroner for å være stortingsvara samtidig som han fikk ordførerlønn. Nå betaler han tilbake.

    Som ordfører i Steinkjer kommune fikk Gram (Sp) 839.475 kroner i lønn i 2018 og 862.189 kroner i 2019. Samtidig fikk han omkring 70.000 kroner for å ha møtt som vararepresentant på Stortinget, ifølge Dagbladet.

    – I den perioden dere viser til, var jeg ordfører og lokalt folkevalgt i Steinkjer kommune. Jeg var samtidig vara til Stortinget og måtte møte i Oslo flere ganger i kortere perioder. I og med at dette var så korte perioder, valgte jeg å fortsette med mitt verv og virke som ordfører uten å søke fritak, uttaler Gram til avisen.

    Han sier at han nå har betalt penger tilbake til kommunen.

    – Jeg har alltid vært veldig opptatt av å følge alle regler som gjelder, og mener jeg også har gjort det i dette tilfellet. Jeg ønsker imidlertid ikke at det skal kunne såes tvil om min integritet, og jeg har derfor refundert Steinkjer kommune for godtgjøringen jeg mottok fra kommunen de dagene jeg møtte på Stortinget. (NTB)

  • Tidligere stortingsrepresentant må betale tilbake 100.000

    Tidligerer stortingsrepresentant for Frp Ib Thomsen fikk etterlønn fra Stortinget da han var ferdig i 2017, men sa ikke fra om utbyttet han tok ut av eget selskap.

    Nå har Stortinget sendt et krav om tilbakebetaling på 100.000 kroner, skriver Dagens Næringsliv.

  • Riksrevisjonen tar selvkritikk

    Stortingets etterlønnsordning er ikke blitt ettergått grundig nok, sier Riksrevisjonen.

    Dagens Næringsliv har de siste ukene omtalt urettmessige utbetalinger av etterlønn og mangelfull kontroll. Mandag sier ekspedisjonssjef Tora Struve Jarlsby i Riksrevisjonen at de kunne sett nærmere på etterlønn.

    – Samtidig vil jeg understreke at revisor ikke kan se på alt. Etterlønnsordningen er viktig for tilliten til Stortinget, men i regnskapene er det en svært liten del av kostnadene, sier Jarlsby til avisa.

    Det var først i 2018 at Riksrevisjonen kom med kritikk overfor Stortingets administrasjon vedrørende kontroll av etterlønn, til tross for at administrasjonen erkjente svakheter og mangler knyttet til generell internkontroll overfor Riksrevisjonen allerede i 2010.

  • Hadde kontrollmulighet i 11 år før den ble brukt

    Fra 2009 fikk man mulighet til å innhente informasjon om etterlønnsutbetalinger for stortingsrepresentanter. Først elleve år senere ble den tatt i bruk.

    Da Statens pensjonskasse overtok administrasjonen av etterlønnsordningen for Stortinget i 2009, vedtok nasjonalforsamlingen at de skulle få adgang til å hente inn nødvendige opplysninger for å kontrollere utbetalingene, skriver Dagens Næringsliv.

    Dette ble videreført da Stortinget igjen tok over administrasjonen av sin egen etterlønnsordning få år senere. Det var imidlertid først i 2020 at administrasjonen besluttet å innføre sterkere kontroll og dermed ta hjemmelen i bruk. (NTB)

  • Politiker tilbakebetaler 155.000

    Stortinget har i november fått tilbake 155.000 kroner i etterlønn fra Rigmor Andersen Eide i KrF etter manglende rapportering av inntekt.

    Eide ble innvilget etterlønn fra Stortinget i 2018. KrF-politikeren fikk da beskjed om å underrette administrasjonen om eventuell inntekt i perioden, skriver DN.

    Etterlønnen ble avkortet én gang. Etter fratrekket satt Eide igjen med litt i underkant av 800.000 kroner i etterlønn. KrF-politikeren hadde imidlertid tjent langt mer enn pengene som ble trukket fra, skriver avisen.

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no