Hun er en av dem som har fått for mye av Stortinget: – Jeg skal betale

Riksrevisjonen har undersøkt 500 stortingsrepresentanters bruk av blant annet pendlerboliger, reiseutgifter og etterlønn.

– Riksrevisjonens overordnede vurdering er at Stortingets presidentskap ikke har hatt tilstrekkelig kontroll på at ordningene har blitt forvaltet på en tilfredsstillende måte, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på en pressekonferanse torsdag.

Han sier at Stortingets administrasjon har forvaltet regelverket, informasjonen og kontrollen på en mangelfull måte.

– Og flere av de tidligere stortingsrepresentantene har ikke vært oppmerksomme på hvilket selvstendig ansvar som ligger i å benytte seg av de økonomiske ordningene, sier han.

– Riksrevisjonen mener at dette er sterkt kritikkverdig, vår mest alvorlige kritikkform, forteller han.

Ønsker enklere regelverk

Tidligere stortingsrepresentant Ingalill Olsen (Ap) er en av de 63 politikerne som er navngitt i rapporten.

– Jeg ble veldig overrasket. Jeg trodde alt var i orden, sier hun til NRK.

Olsen må tilbakebetale 14.000 kroner siden hun eide grunnfondsbevis, som hun hadde kjøpt for 20 år siden. Det fikk hun utbetalt utbytte på i de månedene hun hadde etterlønn i 2021. Egentlig skulle beløpet vært trukket fra den etterlønnen.

Hun kommer til å betale tilbake det hun er skyldig, men er kritisk til regelverket.

– Det er klart at det stilles ekstra krav om man er lovgiver. Vi må selvfølgelig ha regler, men vi må også være flinke til å informere og hjelpe til med info, slik at alle forstår.

Her er hovedkonklusjonene til Riksrevisjonen:

• Alle representantene som har disponert pendlerbolig, har oppfylt vilkårene for tildeling.
• En tredel av representantene som har mottatt fratredelsesytelse eller etterlønn, har fått utbetalt for høy ytelse.
• Regelverket for fratredelsesytelse og etterlønn er uklart, og praktiseringen av regelverket har variert.
• Stortingets administrasjon har gitt til dels mangelfull, misvisende og feil informasjon og veiledning til representantene om fratredelsesytelse og etterlønn.
• Kontrollen som skal sikre at ordningene blir praktisert i tråd med regelverket, er ikke god nok til å forebygge og avdekke feil.
• Stortingets presidentskap har ikke sikret en forsvarlig styring og oppfølging av administrative saker på Stortinget

– Tillitskrise

Minst sju representanter har fått 100.000 kroner mer enn de hadde krav på, opplyser Schjøtt-Pedersen.

62 personer er nevnt i rapporten, fordelt på 5 kategorier.

Flere politikere har erkjent å ha mottatt for mye etterlønn eller å ha fått pendlerbolig på feil grunnlag.

– Presidentskapet konstaterer at det har ført til en tillitskrise til Stortinget og mener det er sterkt kritikkverdig, sier han.

Det var 6. januar i fjor at Stortinget ga Riksrevisjonen i oppdrag å iverksette undersøkelser av saker som gjelder stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger.

Det kom i kjølvannet av medias avsløringer om pendlerboliger og etterlønn for stortingsrepresentanter.

Undersøkelsen omfatter hvordan rundt 500 representanter har brukt en eller flere av disse økonomiske ordningene. I tillegg har de undersøkt hvordan Stortingets presidentskap og administrasjon har forvaltet og kontrollert ordningene og regelverket.

– Vil sørge for å følge opp funnene

Saken vil nå havne i kontroll- og konstitusjonskomiteen, skriver stortingspresident Masud Gharahkhani i tilsvaret til Riksrevisjonen.

– Presidentskapet ser alvorlig på Riksrevisjonenes funn. Vi vil nå sørge for at disse følges opp. Jeg vil takke Riksrevisjonen for en god og grundig jobb, sier han i en pressemelding.

– Riksrevisjonens rapport viser at vår forvaltning av stortingsrepresentantenes ordninger ikke har vært god nok. Vi vil umiddelbart ta grep for å følge opp de anbefalingene som omhandler forvaltning og kontroll av ordningene, sier Stortingets direktør Kyrre Grimstad ifølge NTB.

– Må bli slutt på frynsegodefesten

Audun Lysbakken, SVs representant i kontroll- og konstitusjonskomiteen sier at det er avdekket systemfeil og at det må føre til at systemene endres.

Han sier at SV går inn for å avskaffe etterlønnsordningen.

– Stortingsrepresentanter skal ikke ha større ytelser enn de har krav på, og den enkleste måten å sikre dette på er at de folkevalgte så ofte som mulig er underlagt samme regelverk som folk flest. Derfor går SV inn for å avskaffe etterlønnsordningen, sier Lysbakken.

Hans Andreas Limi (Frp) mener Riksrevisjonen har kommet med tydelige konklusjoner, og ber nå om en skikkelig opprydning.

– Det er til dels kritikk av både presidentskapet og administrasjonen, så her må Stortinget inn og rydde opp umiddelbart. Vi må ha et regelverk som er veldig tydelig, og mest mulig likt samfunnet for øvrig. Og så må vi ha en administrasjon som kan veilede representantene, sier Limi til NRK

Folkevalgte skal ikke rykke fra folk som har valgt oss, sier Seher Aydar, Rødts medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Hun sier at Stortinget nå må rydde i eget hus.

– Kritikken viser at vi har hatt en politikerklasse som har tatt for seg av privilegier vanlige folk bare kan drømme om og tatt seg til rette. Nå må det bli slutt på frynsegodefesten, sier Aydar.

Riksrevisjonen har sett på disse ordningene og tidsperiodene:

• Fratredelsesytelse og etterlønn: Undersøkt enkeltrepresentanter i perioden 2012 til 2021.
• Pendlerboliger: Undersøkt enkeltrepresentanter i perioden 2009 til 2021.
• Reiseutgifter: Systemanalyse for perioden 2018 til 2022.