Tiia (1) var blå i ansiktet og sank sammen som en potetsekk

Familien på fire har nettopp kjøpt en gammel sveitservilla i Bjørkelangen i Aurskog-Høland i Akershus, og er innom huset for å skrive under på noen papirer i midten av februar i år.

Jentene på fire og ett år er med. De leker på gulvet i stua i huset som tidligere har vært brukt til festlokale.

Skulle bare hente noe

– Vi visste at det var et gammelt hus og jeg tenkte faktisk at nå sitter de der så fint og leker. Da skal jeg bare kjappe meg inn på kjøkkenet og hente permene, også drar vi, sier Cecilie Husvik til NRK.no.

Mens Cecilie og mannen Espen er i rommet ved siden av, kommer storesøster Victoria løpende.

Hun forteller at lillesøsteren har fått noe i munnen og at hun ikke får puste.

Er helt blå og hiver etter pusten

– Da vi kommer mot henne går hun fortsatt, men hun er helt blå og hiver etter pusten. Jeg tenkte at dette går bra, bare vi får løftet henne opp og dunket henne i ryggen, så går det bra.

Cecilie har nettopp vært på førstehjelpskurs for barn sammen med barselgruppa si, og vet hva hun skal gjøre når noe sitter fast i halsen.

Hun slår ettåringen hardt i ryggen, slår henne mens hun henger over skulderen sin og hun rister henne opp ned i det som kjennes som en evighet. Hun ser også inn i munnen til dattera som nylig har fylt ett år, men finner ingenting.

– Dette greier jeg ikke

– Det tok kanskje et halvt minutt før jeg bestemte meg for at dette greier jeg ikke. Jeg ga henne til mannen min som er litt sterkere enn meg for å se om han får til noe. Når han heller ikke får ut det som satt fast, ringer vi 113.

Nå ligger Tiia livløs i armene til pappaen sin, og Cecilie er helt sikker på at hun kommer til å dø.

– Jeg følte vi hadde gjort alt vi kunne for å få henne til å puste, men det som satt fast gikk verken opp eller ned. Tiia sank sammen som en potetsekk og hun var blå på leppene, i ansiktet og på tærne.

Cecilie ringer 113 mens Tiia ligger i armene til pappaen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Frykter uhell med barn

– De verste situasjonene vi har er når folk tror barnet deres skal dø, enten hvis det er bevisstløst, har et fremmedlegeme i halsen eller har kramper, sier avdelingssjef ved medisinsk nødmeldetjeneste og AMK-sentralen ved St. Olavs Hospital i Trondheim, Kirsten Mo Haga til NRK.no.

Her sitter sykepleiere og ambulansepersonell som alle har erfaring med å gi akutthjelp i praksis, for når telefonen ringer må de tolke situasjonen kun ut ifra det de hører.

– Lett å miste hodet

– Hvis de som ringer opplever at barnet sitt er kritisk syk er de ofte hysteriske og livredde. Vi må prøve å få tak i de viktigste opplysningene om hvor de er og hva situasjonen er, og vi må prøve å berolige slik at de klarer å høre på hva vi sier, sier Mo Haga.

Hun mener det er viktig med veiledningen på telefonen, for det er lett å miste hodet når det gjelder ens egne barn.

– Også helsepersonell sier de mister hodet fordi det er for nært når det er egne barn som kan dø.

Sendte helikopter og ambulanse til Tiia

Cecilie Husvik står med telefonen i hånda i sveitservillaen i Bjørkelangen i Akershus mens dattera ligger livløs i armene til mannen hennes. Hun forteller at operatøren på 113 var rolig og rask.

– Jeg følte ikke at hun sinket oss. Når hun forstod at vi hadde slått henne i ryggen og at hun begynte å bli slapp, sendte hun helikopter og ambulanse.

Vurderer sjeldent andre muligheter enn helikopter

– Vi rykker raskere ut når det gjelder barn. De har hele livet foran seg og har mye å vinne. Barn har veldig lite å gå på, og kan også fortere bli dårlig fordi surstoffinnholdet i blodet blir raskere lavt enn hos voksne, sier anestesilege ved Norsk Luftambulanse i Trondheim, Steinar Einvik.

Han har nettopp kommet på vakt, i løpet av de neste tre døgnene regner han med å rykke ut med helikopter mellom ti og tolv ganger.

I omtrent 15 prosent av oppdragene er det et barn som trenger hjelp.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Norsk Luftambulanse er et supplement til ambulansetjenesten her til lands.

55 bevisstløse i 2012

Tall som Norsk Pasientregister har fått fra samtlige AMK-sentraler i Norge, viser at det i fjor var 55 tilfeller hvor en person var bevisstløs fordi vedkommende hadde satt fast noe i halsen.

Det finnes ikke tall for hvor mange av disse som er barn, men ifølge anestesilege Steinar Einvik er det sjeldent at voksne setter fast noe i halsen.

Hjertet stopper etter fire minutter

– Blokkerte luftveier er det som raskest kan føre til død. Hvis barnet ikke puster vil det få hjertestans etter fire minutter. Derfor er den jobben som gjøres på stedet før vi kommer veldig viktig.

Det man skal gjøre når et lite barn har satt fast noe i halsen er å legge barnet over låret og slå fem ganger mellom skulderbladene med flat hånd.

Større barn trenger ikke ligge over låret, men bare bøye seg framover mens du støtter det. Det er også mulig å plassere knyttneven under brystet og trykke fort inn og opp fem ganger.

Hensikten er å skape et trykk inne i kroppen som skal presse tingen som sitter fast ut.

– Man skal være forsiktig med å putte fingrene inn i munnen til barnet hvis man ikke ser det som sitter fast, det kan gi en blødning som gjør situasjonen verre. Det er også veldig viktig med hjertekompresjoner hvis barnet ikke puster, sier Einvik.

Slo henne skikkelig hardt

Mens Cecilie Husvik snakker med AMK-sentralen i den nykjøpte sveitservillaen i Bjørkelangen i Aurskog-Høland, gjør mannen Espen et siste forsøk på å få løs det som sitter fast i halsen til datteren på ett år.

– Han slo henne skikkelig hardt, det så ikke pent ut, men hun begynte å puste svakt selv om det ikke kom noen ting ut. Hun pustet ikke ordentlig, men jeg ble veldig glad for at hun i alle fall fikk litt oksygen.

Kjører til legevakta

Nå er hjelpen ikke langt unna, ifølge AMK-sentralen, men fordi legevakta ligger like i nærheten, velger de å kjøre dit.

– Vi kjørte den korte veien uten bilbelte, og da vi kom frem hadde de allerede fått beskjed om at vi var på vei. Folkene på legevakta sto klare til å ta imot oss. Heldigvis hadde det som var i halsen gått lenger ned, så hun pustet enda bedre nå.

På legevakta får de beskjed om å dra til Ullevål universitetssykehus for å finne ut hva hun har fått i seg.

Tiia er skikkelig sliten, og sover i bilen hele veien inn til Oslo.

– Jeg var skikkelig nervøs for at hun skulle slutte å puste da jeg satt ved siden av henne i bilen. Jeg sjekket pusten hennes hele tiden, forteller Cecilie Husvik.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Finner halslinser under sofaen

På sykehuset kan de ikke se noen fremmedlegemer i kroppen til Tiia, verken på røntgen eller ultralyd.

Men da Espen Husvik er tilbake i huset dagen etter, finner han noen halslinser under sofaen som står rett ved der jentene hadde lekt seg.

– Vi tror det må være en halslinse. Tiia putter ikke ting i munnen, med mindre det er mat eller noe som er godt eller søtt, sier Cecilie Husvik.

Anbefaler førstehjelpskurs

Etter å ha havnet i en situasjon hvor hun fikk bruk for det hun har lært på kurs, anbefaler hun alle å kunne førstehjelp.

– Jeg kan nesten ikke skjønne at det ikke er obligatorisk gjennom stat eller kommune. Men når det er sagt, vil jeg også råde andre om ikke å vente til det er siste utvei med å ringe etter hjelp. Jeg hadde ikke mer kunnskap å bidra med, og det tror jeg ikke den vanlige mannen i gata ville hatt heller. Nå klarte vi det selv, men den sjansen tar jeg ikke en annen gang.

– Passet dere egentlig godt nok på Tiia? Burde dere ikke sett hva som skjedde?

– Vi gikk ut av rommet et kort øyeblikk for å hente noe, men vi kunne like godt vært i samme rom med ryggen til. Det er umulig å holde øynene på barna absolutt hele tiden, sier Cecilie Husvik.

Får ikke være på gulvet overalt

Hun og mannen Espen er likevel ekstra forsiktige etter den skremmende opplevelsen. I dag får ikke dattera være på gulvet på steder hvor de ikke har fullstendig oversikt over hva som finnes der.

– Vi har ikke vært slumsete til vanlig, men nå følger vi ekstra godt med, sier Cecilie Husvik.