Is, vind og en gradestokk som viser 30 minusgrader. Mange timers arbeid i slik bitende kulde kan bli realiteten for arbeiderne i oljeindustrien.
– Mange arbeidere jobber i hardt klima, og slik det blir med oljen og gassen nå, så trekker den stadig lenger nord i enda kaldere klima, sier Trine Seeberg, seniorforsker i SINTEF.
Kan utsette seg for fare
Når petroleumsvirksomheten trekker nærmere Arktis, vil kulden bli en utfordring for de som skal jobbe på blant annet oljeplattformene.
Da må sikkerheten økes betraktelig, ellers vil jobben gå på helsa løs.
– Mange vil for enhver pris fullføre jobben, så man trenger kanskje noe til å våke over dem. For å passe på at de ikke utsetter seg selv for fare, forteller Seeberg.
Derfor forsker nå SINTEF på en jakke som skal overvåke den enkelte arbeider.
Artikkelen fortsetter under bildet
Sensoren og elektronikken i jakken skal måle hvor stor fysisk belastning man utsetter seg for. Seniorforsker Trine Seeberg, fra SINTEF i Oslo, samarbeider med forskere i Trondheim om å utvikle ekstremklærne.
Spesialjakken har nemlig innebygde sensorer som skal gi viktig informasjon om forholdene der personen oppholder seg, og hvordan personen har det under arbeidet i hardt uteklima.
– Vi har puttet inn litt elektronikk i jakken, og kan dermed måle aktivitetsnivå, omgivelsestemperatur- og fuktighet, om personen svetter eller ikke, og om personen er kald eller varm.
Hvis man måler dette over lang tid, kan man finne en persons grenseverdier, og når grensen for fysisk belastning er nådd, vil jakken gi beskjed om at det er på tide å avslutte arbeidsøkten.
– Plagget blir på den måten en viktig beslutningsstøtte for petroleumsvirksomheten, sier forskningsleder Hilde Færevik.
Les også: Oljeforskning bidrar til ski-gull
Artikkelen fortsetter under bildet
Dropper hansker i kulda
Hilde Færevik, forskningsleder i SINTEF, er i klimakammeret hvor jakken testes på tredemølla av Øystein Wiggen, forsker og arbeidsfysiolog i SINTEF.
Jakken, som foreløpig er en demonstrator, måler først og fremst temperaturen på hånden. Årsaken er at det er nettopp på hendene man fryser først. Og evnen til å utføre arbeid med hendene svekkes raskt når temperaturene blir ekstreme.
– De oppgavene man først får problemer med å gjøre er de manuelle operasjonene. Det var derfor et helt naturlig valgt å måle så langt ut mot hendene som mulig, sier Færevik.
– Men bruker ikke arbeiderne hansker, som kan hindre målingen?
– Vi kunne hatt sensoren i en hanske, men problemet er at de ofte tar av seg hanskene for å kunne utføre de oppgavene de må gjøre, sier Færevik.
Hun legger til at når jakken i fremtiden kommer på markedet, vil målingene gi mer eksakt informasjon om hver arbeiders helse enn hva man har tilgang på i dag.
Dagens temperatur- og vindmåling er nemlig installert ti meter oppe i lufta, og gir kun en pekepinn på om det er forsvarlig å jobbe på steder med ekstremt klima, som for eksempel Melkeøya på Finnmarks-kysten.
