Hopp til innhold

Samisk dans i Canada

Urfolksfestivalen Riddu Riđđu bruker å delta på urfolksfestivaler og arrangement ute i verden, og da består noe av jobben å bane vei for samiske artister.

Semen Bolshunov og Elle Sofe Henriksen

Bildet er tatt fra en annen forestilling/dans.

Foto: Riddu Riđđu

Nå på lørdag er det Canada som står for tur. Da er det den unge samiske danseren og koreografen, Elle Sofe Henriksen sin tur til å vise hva hun har produsert. Hun skal nemlig vise frem danseforestillingen sin «Jorggahallan» på en inuittscene sammen med sin dansepartner Thomas Gundersen.

En stor ære å få lov til å vise frem forestillingen

Elle Sofe Henriksen

Elle Sofe Henriksen gleder seg til å vise frem forestillingen.

Foto: Preassagovva - www.tiff.no

– Det er en veldig fin mulighet å vise det jeg holder på med i Canada for andre urfolk og inuitter. Det syns jeg er en veldig stor ære å få lov til å gjøre.

Det er nesten sånn at jeg ikke vet hva jeg skal forvente. Det er ganske ukjent for meg. Hele plassen og kulturen. Men jeg gleder meg veldig og jeg gleder meg å vise forestillingen vi har. Og jeg gleder meg til å treffe folk og høre og se hvordan de lever og få en slags utveksling mellom inuittisk kultur og samisk kultur, forteller Elle Sofe Henriksen.

«Jorggahallan»

Det er en forestilling som heter «Jorggahallan» hvor hun har intervjuet eldre samer om bevegelser og om danse skikker i samiske miljøer. Forestillingen tar utgangspunktet i de bevegelsene som de eldre har fortalt om.

Hun forteller at hun ikke har så mange helaftensforestillinger å velge mellom. Derfor blir det akkurat denne hun har valgt.

– Jeg har bare to helaftens forestillinger. Og den her tror jeg egentlig passer bra fordi vi har tatt utgangspunktet i de eldres bevegelser. Og jeg håper at de lærer å kjenne seg igjen i det, og på en måte overføre den tradisjonelle kunnskapen fra våres eldre til en sånn her moderne setting.

Tydelig samisk preg

Hun bruker eksempler som beltetrekking, vifte med hånden på en skrytete måte og snu seg plutselig for å vise frem koften. De har også på seg samiske klær.

– De eldre har fortalt meg om en beltetrekking tradisjon som var vanlig helt på slutten av 70-tallet. Hvor da på bryllup og andre fester var vanlig. Guttene kunne komme og trekke jentene i beltet for å få henne opp. Og da handlet det om å finne seg et koneemne, at man var litt på flørten og interessert i den personen.

Mange av de beskrivelsene handler om flørting eller om kommunikasjon mellom mann og kvinne. Så det er mye lekenhet i forestillingen, forteller Elle Sofe.