– Jeg kan se tilbake og tenke: «At vi turte!»

Nær 50 par jenteføtter lister seg over gulvet i ballsalen på Slottet. Stille. Det er lytt og fort gjort å avsløre hva som er på gang.

Tregulvet gir fra seg lette knirk. Sommerkjolene treffer gulvet når jentene setter seg forsiktig ned.

Det er som om klangen fra oppvarmingen fortsatt henger i luften.

Bredt og smalt og langt og kort

Lite og stort er landet vårt

Og for noen er det langt frem

Men uansett hvor langt det er

Bratt og glatt og mørkt det er

Så venter det noe der

Vegg i vegg venter kronprinsesse Mette-Marit.

Hun vet ikke om at jentekoret som betyr noe helt spesielt for henne, har listet seg inn i naborommet og skal overraske henne.

Hun tror det bare skal være et bursdagsintervju.

Hun skal i dette intervjuet snakke om det kongelige livets pris, de store milepælene og om livet som kronisk syk.

I en hvit sofa omgitt av oransje vegger med håndmalte malerier, tar hun imot NRK på kontoret sitt en varm sommerdag før ferien i forbindelse med at hun nå fyller 50 år.

Wergmannsrommet, oppkalt etter den danske tegnelæreren og teatermaleren som dekorerte det for nær 200 år siden.

– Er det ikke fantastisk?

Kronprinsessen ser rundt seg og slår ut med armene. Snakker fortere når hun entusiastisk forteller om ham som fikk i oppdrag å utsmykke Slottet da han kom til Norge med en omreisende teatertrupp på 1830-tallet.

– Det er et av de vakreste rommene på Slottet. Det er virkelig så fint her, det må jeg bare si.

Kontoret på Slottet fikk dagens jubilant før hun giftet seg.

Hun som nesten halve livet, i 22 år, har vært Norges kronprinsesse.

– Hadde kanskje ikke valgt hverandre

25. august 2001 gikk hun inn i Oslo domkirke som 28 år gamle Mette-Marit Tjessem-Høiby og ble Mette-Marit av Norge da hun foran flere hundre gjester og 2 millioner TV-seere sa ja til kronprins Haakon og fikk et kongerike med på kjøpet.

Hun ler litt.

– Jeg kan se tilbake på det og tenke: «Guri, tenk at vi turte!» Jeg kunne jo ikke vite hva jeg gikk til, sier hun.

– Jeg visste jo at det var et stort valg, men jeg følte egentlig ikke at jeg hadde noe valg. Da Haakon og jeg traff hverandre ... Hvis vi hadde følt at vi hadde hatt et valg om å velge noen andre i livene våre, tror jeg kanskje vi ikke hadde valgt hverandre.

– Men det måtte bare bli sånn, legger hun til.

Hun smiler.

Det var sommeren 1999, på Quartfestivalen i hennes hjemby Kristiansand, de for alvor ble kjent.

Hun var den lyse sørlandsjenta som gjorde sterkt inntrykk på ham. Som hadde en liten sønn, noe han senere har sagt at viste ham at hun ikke var redd for å ta på seg forpliktelse og ansvar.

Det gjorde henne bare mer attraktiv, syntes han.

Han var Norges kronprins. Tronarvingen. Landets neste konge. Men også – eller kanskje først og fremst – en jevnaldrende som ønsket å bli kjent med det mennesket hun var.

– Han så meg. Han forsto meg. Han var nysgjerrig. Og han holdt meg, har hun beskrevet.

Da det nye årtusenet startet, presenterte kronprins Haakon sin nye kjæreste for kongeparet. Hun fortalte dem om en fortid med et sterkt ungdomsopprør og med beslutninger som hun angret på.

Forholdet fikk kongeparets fulle støtte. Dette går vi for, konkluderte kong Harald.

Håper svigermors talent skal smitte over

Da kongelige fra hele Europa, venner, familie og gjester fra det offisielle Norge var samlet til kronprinsparets bryllupsmiddag på Slottet, tok svigerfar kong Harald ordet.

– Kjære Mette-Marit, begynte han.

Kongen ønsket den ferske kronprinsessen velkommen inn i familien – og til gjerningen hun da ble en del av.

Hun ble blank i øynene da han fortsatte.

– Dronningen og jeg har blitt veldig glad i deg, og vi har dyp respekt for det du står for, sa kong Harald.

Nå kan kronprinsessen se tilbake på 22 år i familie og arbeidsfellesskap med kongeparet.

– Hva er det av det de gjør, som du vil ta med videre?

– Først og fremst er jeg utrolig imponert over og har stor respekt for dem, og for det arbeidet de legger ned for landet vårt, sier hun.

– Og så har jeg jo et håp om at svigermors organisatoriske talent skal komme til meg, men det har ikke gjort det etter 22 år. Men det er lov til å leve i håpet, tenker jeg.

Kronprinsessen bryter ut i latter.

Forholdet til svigerforeldrene og læremestrene i livsgjerningen er nært.

– Jeg synes også noe av det som er så fascinerende med de to, er at de er så flinke til å gi hverandre plass også i rollene som konge og dronning. De er forbilledlige. De er rett og slett skikkelig flinke til å gi hverandre den plassen de begge bør og skal ha, sier kronprinsesse Mette-Marit.

– Hva er det som sitter sterkest igjen fra årene som kronprinsesse?

– For det første er det alle menneskene jeg har truffet. Jeg har fått muligheten til å møte så utrolig mange fine mennesker, som jeg virkelig har tatt med meg videre, sier hun.

– Men jeg tror kanskje de store opplevelsene stort sett alltid handler om fellesskap – eller en fellesskapsfølelse – som gjør denne rollen veldig verdifull for meg. Det at vi sammen greier å finne frem til noen verdier i det norske samfunnet som vi ønsker å hegne om.

– Et liv som dette koster

En verdifull rolle. Men vendingen livet tok for 22 år siden, har også hatt sin pris.

– Jeg tror ikke det er til å komme unna at et sånt liv koster. Det er en faktor som man nesten bare er nødt til å fakturere inn, og så ikke legge så mye vekt på det. Man kan ikke unngå at å leve i offentligheten på denne måten et helt liv, koster.

Hun stopper opp litt.

– Det å være i offentligheten, er det det som har kostet?

– Det er jo altomfattende. Det er der hele tiden, og sånn er det jo ikke for alle andre med det som er arbeidet deres.

Siden oppveksten i Kristiansand på 70-tallet har livet tatt flere uventede og dramatiske vendinger.

Først et sterkt ungdomsopprør. Så alenemor. Før hun møtte ham – den store kjærligheten – og ble Norges kommende dronning.

Hun var den omdiskuterte kronprinsessen som brukte egen livserfaring i sin kongelige rolle.

På psykisk helse, ungdom og litteratur. På gjestebud hjemme på Skaugum for dem som strever. Og hun dro på reiser ut i verden for å bidra i kampen mot hiv og aids.

Hun har arbeidet for FN og talt i FNs hovedforsamling og har vært med på å starte et internasjonalt nettverk som arbeider for fattige kvinner og jenter.

Kronprinsessen om sykdommen: – Sårt, vanskelig og tøft – men også fint

Men så snudde livet igjen. 45 år gammel fikk kronprinsessen diagnosen kronisk lungefibrose.

– Det er mye som er sårt og vanskelig og tøft med det. Samtidig er det noe veldig fint med det, fordi du møter deg selv veldig. Man er nødt til å ta seg selv mye mer på alvor. Og så må man senke tempoet, som jeg jo har gjort veldig, sier hun.

En god mulighet til å stoppe opp og leve litt saktere, kaller hun det. Finne ut hva som gir energi, og hva som tar energi.

– Jeg kan ikke fuske lenger og bare tenke: «Dette går!». Men det er varierende hvor preget jeg er av sykdommen min, sier kronprinsesse Mette-Marit.

– For mange som lever med en kronisk sykdom som du ikke ser så godt, som meg, kan det være krevende spesielt på de dagene hvor det er ganske tungt. For når folk ikke ser det på deg, er det vanskelig å forstå. Det har jeg fått en ny respekt for for andre kronisk syke.

– For det påvirker hele livet?

– Ja, selvfølgelig gjør det det. Men samtidig prøver jeg veldig å se det positive. De fine tingene jeg jobber med. Det tror jeg er viktig for at man skal ha et godt liv. At man prøver å ikke grave seg ned i det, men heller se hva jeg kan få til med de begrensningene jeg har.

Form og arbeidskapasitet har variert.

Vi møter henne i en god periode.

– Det står bra til. Forbausende bra, egentlig! Jeg føler meg i fin form og jobber mye nå. Jeg har det bra og føler meg så heldig.

Kronisk sykdom i livslang jobb

Da koronapandemien preget Norge og verden, ga den – til tross for dens åpenbare negative sider – henne også et pusterom.

En mulighet til å ikke ha dårlig samvittighet for det hun ikke fikk til. Rom til å dyrke nye hobbyer i nære omgivelser.

Hun fikk på plass en vev hjemme på Skaugum. Har gått på vevkurs hos Asker husflidslag og på Raulandsakademiet.

Vevd et teppe i julegave til svigermor dronning Sonja.

Kronprinsessen smiler. Snur seg i sofaen på kontoret på Slottet og betrakter det siste verket, som hun har vevd sammen med lærerne på Rauland.

Teppet har akkurat kommet opp på den oransje veggen. Rosa, gult, grønt, oransje, blått og turkis glir over i hverandre.

Det vevede teppet er noe av det første man ser når man kommer inn på kronprinsessens kontor.

Hun har tidligere beskrevet hvordan sykdommen har brakt med seg nye prioriteringer. Det ble viktigere å bare være Mette. Å ikke måtte definere seg ut fra at hun er kronprinsesse, men at hun fikk være Mette først.

– Men kronprinsessen står jo i motsetning til andre i en livslang jobb. Hvilke tanker gjør du deg når det gjelder å ha en kronisk sykdom med en livslang jobb?

– Det prøver jeg i hvert fall ikke å tenke på, sier hun og ler.

– Neida. Jeg tror jeg er blitt ganske mye bedre til å tenke bare her og nå. Bare se hvordan hver dag er. Og hvis det går bra, så går det bra. Man blir flinkere til å leve litt sånn i nuet.

Andres forventninger til hva og hvordan en kronprinsesse skal være, er hun ikke lenger så opptatt av.

– Kanskje en av gavene med å bli litt eldre er at man ikke er så opptatt av andres forventninger lenger. Men mer opptatt av å finne sine egne forventninger til seg selv. Det nære.

Livets milepæler

– Hva har vært den viktigste milepælen i livet?

– Oi, i mitt liv? Jeg tror det er ganske mange milepæler som har betydd noe for meg.

Kronprinsessen tenker seg litt om. Tankene går tilbake til 1990, året den da 16 år gamle Mette-Marit hadde behov for å forlate det nære og reise langt bort.

– At jeg reiste til Australia som ung utvekslingsstudent da jeg var 16 år, har vært med på å forme meg en del, tror jeg.

Skoleåret ble tilbrakt på Wangaretta High School, nordøst for Melbourne.

I boken «Hjemlandet og andre fortellinger», der kronprinsessen i 2019 var en av redaktørene, fortalte hun at hun reiste til Australia for å komme bort.

At hun frem til det hadde vært «verdens mest pliktoppfyllende unge, veldig snill, helt innenfor boksen».

«Så sa det vel bare stopp. Jeg greide ikke mer, i alle fall kunne jeg ikke leve opp til de forventningene andre hadde til meg. Jeg har alltid kjent på at jeg ikke var god på forventninger,» fortalte hun.

Nå trekker hun frem noe av det som brøt med manges forventninger til et dronningemne, som en av de andre store milepælene i livet.

– At jeg fikk Marius tidlig og tok det valget alene og skulle være alenemor. Det tror jeg har preget meg, sier hun.

– Og selvfølgelig da jeg traff Haakon. Det var jo også en veldig stor endring i livet mitt, kanskje den største.

Om Haakon: – Veldig skjønn – og en snill pappa

Etter 22 år sammen som kronprinspar, skal de nå feire 50-årsdagene sine sammen.

Markeringen startet allerede i februar, da paret gjennomførte den første av fem jubileumsreiser rundt i landet for å løfte frem noe av det de setter mest pris på i Norge.

Den store feiringen er på bryllupsdagen 25. august med bakgårdsfest på Slottet med gjester fra hele landet.

Kronprins Haakon rundet 50 for en måned siden, 20. juli, og kronprinsesse Mette-Marit i dag.

Hun smiler.

– Jeg synes det er koselig. Vi er like gamle, jeg og Haakon. Vi har alltid fulgt hverandre, vi er født med en måneds mellomrom. For meg har det alltid føltes litt sånn ekstra at vi går skulder ved skulder.

– Hvilke ord vil du bruke om 50 år gamle kronprins Haakon?

– Åååååå ... Veldig skjønn. En snill pappa. Og en veldig ansvarsfull kronprins, som tar jobben sin og rollen sin veldig alvorlig.

– Jobber mye?

– Ja, det gjør han. Han jobber mye, selvfølgelig, men jeg er vant til det. Men jeg synes han er veldig ansvarsfull både mot meg og familien sin også.

– På gode dager er vi et veldig godt team

Livsledsagere og arbeidspartnere.

Ved siden av kronprinsesse Mette-Marits kontor på Slottet, ligger kronprinsens kontor.

– Er dere et godt team?

Hun tenker seg litt om.

– På gode dager er vi et veldig godt team. Det er vi. Men vi har jo virkelig dårlige dager, vi også, som alle andre, sier kronprinsessen og ler.

Selve 50-årsdagen i dag feires privat.

– Det er en blanding av å føle en enorm takknemlighet, og så føles det veldig rart at vi er blitt så gamle.

Hun ler litt av beskrivelsen sin, men konstaterer at jo, sånn er det.

– Føler kronprinsessen seg gammel?

– Nei, jeg gjør jo egentlig ikke det. Men det er noe rart med det når jeg ser barna mine så totalt på vei ut i livet og skal oppdage verden. Da tenker jeg: «Hæ, er den fasen over for oss? Skal vi ikke ut og oppleve verden på samme måte?» Det er jo et tilbakelagt kapittel.

– Og så tror jeg noe av det som skjer når du fyller 50, er at man skjønner at det kommer til å ta slutt en dag, liksom. Det er ikke evigvarende, dette livet. Det tror jeg slår en mye hardere når man kommer i denne alderen enn da man fylte 40 eller 30 år.

– Gruer meg veldig

Snart begynner en ny fase i kronprinsparets liv. For det er ikke 50-årene de gruer seg mest til.

– Når barna flytter ut ... Det gruer jeg meg veldig til, sier kronprinsesse Mette-Marit.

Prinsesse Ingrid Alexandra var ferdig på videregående før sommerferien. I høst skal hun jobbe på Uranienborg skole i Oslo som skoleassistent og miljøarbeider, før hun i januar neste år drar til Skjold leir i Indre Troms for å avtjene tolv måneders førstegangstjeneste.

Prins Sverre Magnus fyller 18 år i desember og har bare ett år igjen på videregående.

– Det er ikke bare det at det er mine barn som flytter ut av huset. Det er alle vennene også. Jeg føler at jeg har drevet et ungdomsherberge i mange år nå, sier kronprinsessen og ler.

– Jeg kommer til å savne skravlingen, å prate med dem, høre hvordan de har det. Hverdagen med mye kos og prat. Altså, skal vi sitte der alene, Haakon og jeg, sammen med hunden og bare: «Ja, hva skal vi gjøre nå?»

Men først er det bursdagsfeiring.

Intervjuet går mot slutten. NRK ber kronprinsessen om å bli med ut av kontoret. Først nå skjønner hun at det er mer enn et bursdagsintervju.

Inne i ballsalen har de nær 50 jentene reist seg, klare til å overraske jubilanten.

Det norske jentekor er på mange måter kronprinsessens kor. De var med da hennes favorittsalmer ble gitt ut på plate i 2008. Så ble hun korets kongelige beskytter.

Nå vil de overraske henne med en sang i 50-årsgave.

Kronprinsesse Mette-Marit reiser seg opp fra den hvite sofaen på kontoret. Går ut og gjennom kronprinsens kontor. Skal til å ta i håndtaket på døren inn til ballsalen når hun hører jentestemmene.

– Oi, nå hører jeg noe!

Lyse stemmer bærer gjennom salen når kronprinsessen åpner den høye døren og titter inn.

Slottets store festsal, der kronprinsessen selv danset brudevals for 22 år siden.

Nå fyller ord om landet vårt, om kjærlighet, om å komme hjem til dem du er glad i, rommet.

Så kom deg hjem
Kom deg videre
Kom deg frem
Kom deg dit du er deg selv

Se kronprinsesse Mette-Marits reaksjon når hun blir overrasket av Det norske jentekor:

Se hele TV-intervjuet med kronprinsessen her: