Kongen beklager at han tok glansen fra statsministeren

– Det var et stort problem for meg personlig, sier Gro Harlem Brundtland i dag om Kongens besøk til de rammede områdene – og kritikken mot at hun selv ble hjemme.

24 år etter nyttårsorkanen kan hun likevel le av medieoppstyret.

– Men hun lo ikke da, humrer kong Harald.

• Artikkelen er basert på del 3 av NRKs jubileumsserie om kongehuset, «Alt for Norge», som ble sendt 14. januar på NRK1.
• Her kan du se del 1, «Kronprinsen og frøken Haraldsen» og del 2, «Kongen er død - leve kongen».

Monark i gummistøvler

Det sies at Kongen ble signet i Nidarosdomen i Trondheim, men at han ble kronet på Nordvestlandet et halvår senere.

Tidlig om morgenen 1. januar 1992 traff en kraftig orkan kysten fra Nordfjord i sør til Helgeland i nord. Opptil 60.000 bygninger ble skadet i det som regnes som tidenes største naturkatastrofe i Norge, målt i tapte verdier.

Åtte dager etter uværet dro den ferske Kongen til området som ble rammet av orkanen. Dressen lot han ligge igjen hjemme – monarken møtte de berørte i gummistøvler, lue og vindjakke.

Han hørte på historiene de hadde å fortelle, trøstet og bevitnet ødeleggelsene. Viste at han også kunne være en «folkekonge», lik sin far, kong Olav. «Kong Harald (blir nå) den statsmann som står sitt folk bi i nødens stund», skrev Dagens Næringsliv på lederplass 9. januar 1992.

Statsminister Gro Harlem Brundtland, derimot, glimret med sitt fravær.

– Ventet så lenge jeg kunne

– Jeg ventet så lenge jeg synes jeg kunne vente, så sa jeg til Statsministerens kontor at nå drar jeg, forteller Kongen.

Regjeringen sendte justisministeren til Nordvestlandet. Men at statsministeren ikke tok turen selv, falt ikke i god jord.

«For titusener (...) ville oppstyret ha ført til mer oppmerksomhet, og mer oppmerksomhet ville ha ført til enda mer handling. Det har Kongen skjønt. Statsministeren skjønte det ikke, før Kongens beslutning tvang henne til å finne en unnskyldning», fastslo DN.

– Jeg hadde falt på ski den julen og brukket halebenet, så jeg var handicappet. Samtidig ville jeg ikke si noe om det. Men jeg ble jo kritisert i avisene for at jeg ikke hadde dratt, og fordi jeg hadde bestemt meg for ikke å forholde meg til skaden, kom det aldri noe godt svar på hvorfor jeg ikke dro, forklarer en lattermild Brundtland 24 år senere.

– Nå kan jeg le av det. Men det var vanskelig å håndtere, sier hun.

• Les også: Kongeparets kamp for kjærligheten

Kong Harald: – Jeg beklager

Det var ikke bare mediene som var uvitende om statsministerens skade. Heller ikke Slottet hadde fått beskjed.

– Jeg beklager i dag at statsministeren synes dette var leit, men som sagt ante jeg ikke at hun var skadet. Jeg synes ikke jeg kunne vente lenger, sier kong Harald.

– Ble det vanskelig mellom dere?

– Neida, neida, neida. Det gjorde det ikke. Vi skværet opp, sier Kongen med et smil.

– Man lærer av sånne erfaringer, konstaterer Brundtland.

Hun bekrefter at kritikken fikk konsekvenser i form av mer dialog mellom Slottet og Statsministerens kontor om hvem som skal reise først på slike oppdrag.

– Samspillet mellom Statsministerens kontor og Slottet er og har alltid vært viktig, sier den tidligere statsministeren.

Fikk ikke dele ut krigskorset

19 år etter nyttårsorkanen ble forholdet mellom Slottet og Statsministerens kontor igjen satt på prøve.

På veterandagen 8. mai 2011 skulle tre norske spesialsoldater – oberst Eirik Johan Kristoffersen, kaptein Jørg Lian og avdøde orlogskaptein Trond André Bolle – motta Krigskorset med sverd for sin tapperhet i kamper i Afghanistan.

Da Bolles 10 år gamle sønn møtte opp på vegne av sin far, var det daværende forsvarssjef Harald Sunde som delte ut medaljen med statsminister Jens Stoltenberg ved sin side. Kongen var ikke å se i vårsola på Akershus festning, til manges overraskelse – og skuffelse.

– Grommere hvis det var Kongen

– Det hadde vært grommere hvis det hadde vært Kongen som delte ut medaljen. Det var gromt med statsministeren, men det sier seg selv at det grommeste hadde vært hvis det var Kongen, sa enken etter Trond Andé Bolle, Bjørg Gjestvang, i et intervju med Aftenposten.

– Jeg må tilstå at jeg la merke til at Kongen ikke var der, sa krigsveteranen Gunnar «Kjakan» Sønsteby til VG.

KrF-leder Knut Arild Hareide raste under en spørretime i Stortinget etter veterandagen.

– Har statsministeren forstått den vanskelige posisjonen han har satt Kongen i, en umulig situasjon? spurte han.

– Det er sterkt kritikkverdig at Stoltenberg skal ha nektet Kongen å delta under utdelingen av Krigskorset. Kongen er øverste sjef for Forsvaret og det ville selvsagt vært helt naturlig at han delte ut medaljene, slik tradisjonen alltid har vært, sa Frp-leder Siv Jensen, som krevde en beklagelse fra statsministeren.

• Les også: Kongen med fire millioner livvakter

Kongen ville være der

Først holdt både Slottet og Regjeringen fast ved at de sammen var blitt enige om at forsvarssjefen og statsministeren skulle dele ut Krigskorset, ikke Kongen.

Men to dager etter seansen kunne Dagbladet avsløre at kong Harald selv hadde ønsket å få overlevere medaljene til de norske spesialsoldatene.

– Denne håndteringen er dårlig, fastslo NRK-kommentator Magnus Takvam og mange av hans kolleger i andre norske medier.

Det tok ikke lang tid før Jens Stoltenberg la seg flat. Han sa han ville synliggjøre at Stortinget og Regjeringen er politisk ansvarlig for norske militære operasjoner i utlandet, men innrømmet at det slo feil ut.

– Dette ble helt feil, erkjente han 11. mai 2011.

Første og siste gang

– Hensikten var å gi en samlet anerkjennelse til veteranene. Der har Kongen selvsagt en plass. Den arbeidsdelingen vi hadde i år er ikke god, derfor er det åpenbart at det det blir anderledes neste år, sa Stoltenberg.

Og ganske riktig; det ble med den ene gangen. Året etter var kong Harald igjen på plass på veterandagen 8. mai. Sønnen og enken etter Trond Andé Bolle ble invitert til Slottet.

Vil ikke kommentere saken

Jens Stoltenberg ønsker ikke å kommentere saken i dag.

Forfatter Tor Bomann-Larsen, som har skrevet flere bøker om kongefamilien, mener situasjonen viste at man ikke skal undervurdere Kongens symbolske betydning:

– Våre politikere tror av og til at de får betydning fordi de har realitetene på sin side. At det er de som bestemmer og at det derfor betyr mer når de kommer. Men nei, det er ikke slik, ikke i menneskesinnet. Der er forestillingen, symbolet, større enn realiteten i veldig mange sammenhenger.