Kongen med fire millioner livvakter
Bare tanken på å skulle fylle de store skoene til folkekongen gjorde tronarvingen Harald livredd.
Kong Olav satt i lenestolen sin på kongsseteren og fulgte med på Golfkrigen på tv. Dette var første gang krig ble vist på denne måten, direktesendt, 17. januar 1991.
– Vi sa jo at han var den krigens første offer, for han fikk sitt hjerteinfarkt mens han så på tv. Han var hellig overbevist om at det var tredje verdenskrig som brøt ut, og den ville ikke han være med på, sier Kong Harald.
Tidligere samme dag var stortingspresident Jo Benkow innom Kongsseteren på lunsj. En strålende dag i Nordmarka. Snøen hang tung og hvit på trærne. Seks minusgrader og solskinn.
– Han var vital, våken og jeg mente å registrere at han var stadig bedre og i ypperlig form så langt jeg kunne vurdere det, sa Benkow i et intervju med NRK dagen etter at Kongen hadde gått bort.
Sykdom
- 17. januar 2016 er det 25 år siden Kong Harald og Dronning Sonja tok over tronen i Norge. I den anledning lager NRK en jubileumsserie om kongefamilien.
Kong Olav hadde lagt et travelt år bak seg. Markeringene av 50-årsjubileet for okkupasjonen av Norge hadde sendt Kongen landet rundt, og det i en alder av 87 år. Verdens eldste statsoverhode. Bærer av en alvorlig sykdom.
Noen måneder tidligere, i juni 1990, samme dag som Stortinget stemte ned SV´s forslag om å avskaffe monarkiet, ble Kongen innlagt på sykehus. Kronprins Harald tok over monarkens plikter.
«Legene som behandler Kongen ved Rikshospitalet opplyser at Kongen har fått et hjerneslag som skyldes tilstopping av en blodåre i venstre side av hjernen», lød nyhetsbulletinen i Dagsnytt.
Aftenposten beskrev landet som en eneste lang sykehuskorridor der fire millioner pårørende satt og ventet på en ny beskjed.
Populær
Folkekongen. Med anorakk, skiutstyr og en tier til billett på t-banen mot Frognerseteren. Bildet har limt seg fast i den kollektive hukommelsen.
Han var to år da han kom til Norge. Lille Kronprins Olav ble tatt imot av folket på honnørbrygga foran Oslo Rådhus i 1905, og ble et symbol på det nye, stolte Norge.
Etter krigen, 40 år senere, steg han i land ved samme brygge. Jubelen var endeløs. Han hadde fire millioner livvakter i befolkningen. Det var hans egen påstand som ingen bestred.
Landesorg
Vi drar tilbake til 17. januar 1991. Saddam Hussein nekter å forlate Kuwait. Operasjon ørkenstorm starter. Kong Olav liker ikke fjernsynsbildene. Fra lenestolen følger han med. Kvelden faller på.
Han virker fredelig, men så oppdager en av de ansatte at Kongen er dårlig. En sykepleier kommer hastende, og ser at Kongen har kraftige tegn på hjerteinfarkt. Familien tilkalles.
– Han registrerte at jeg kom. «Å, er du også her», sa han, og så ble han borte igjen, forteller Kong Harald.
I det grå kveldsmørket blir kongeflagget firt til halv stang. Det er et første varsel til folket om hva som har skjedd. Fire millioner pårørende skal ha beskjed.
– Store sko å fylle
– Legen var den første som kalte meg «Deres Majestet». Men jeg reagerte ikke på det, sier Kong Harald.
Men han blir raskt tvunget til å vende seg til den nye tittelen. Like før midnatt samme kveld haster regjeringsmedlemmene til Slottet.
– Det var den nye kongens plikt å meddele at hans far, Kong Olav, var død, sier tidligere hoffsjef Lars Petter Forberg.
Dette er den store prøven for en som er født til å arve tronen, å miste sin far og vise nasjonalt lederskap i samme stund.
– Jeg husker jeg sa til en av mine medarbeidere, for de spurte hvordan jeg hadde det, at jeg var lettere livredd, sier Kong Harald.
– Vi var preget av alvoret, og vi var preget av sorg, for vi var alle glade i Kong Olav, sier Gro Harlem Brundtland.
Sonja blir dronning
Den nye kongen holder tale for fjernsynspublikummet. På Slottsplassen står flere hundre mennesker samlet i sorg. Lysene de tenner skinner i nattemørket.
– Ja, det var jo store sko å fylle på den måten at bestefaren min var så populær som konge, og definerte jo på mange måter hva en konge var i Norge, sier Kronprins Haakon.
Det er 53 år siden Norge har hatt en dronning. Sonja er i Frankrike denne natten, og tar fly hjem neste dag.
– Det var jo rart å komme hjem da. Det er klart, sier Dronning Sonja.
På Fornebu hovedflyplass går Kong Harald V inn i flyet og henter sin dronning ut på norsk jord. Nå starter deres felles gjerning.
Folket fulgte begravelsen
Slottsplassen har vokst seg til en lysende minnelund. Norge er ikke vant til å samles i sorg på denne måten.
– Det tok bare noen få timer, så var det jo et lyshav på Slottsplassen som ble vedlikeholdt til helt over begravelsen, sier Kong Harald.
Tåken henger lavt over Nordmarka da Kong Olav ble kjørt fra Kongsseteren for aller siste gang. Langs veien står folk stille som æresvakter.
30. januar 1991 legges Kong Olav i graven.
– Det var jo selvfølgelig forferdelig trist, men vakkert samtidig. Jeg husker bestefar lå inne i en salong her inne på en likseng med masse, masse stearinlys rundt seg, og det var veldig sterkt, sier Prinsesse Märtha Louise.
– Ja, det var nydelig, sier Dronningen.
– En stor oppgave
Det ble aldri noen tredje verdenskrig, slik Kong Olav fryktet.
– Men i ettertid har jeg nok tenkt på at de opprivende begivenheter i Midtøsten nok har vært en større påkjenning for vår fredskonge enn vi kanskje var klar over, sa Jo Benkow dagen etter Kong Olavs bortgang.
Den dagen han dør, er en epoke over. Det nye kongeparet får et tomrom å fylle.
– Det var en stor oppgave å ta over etter Kong Olav. Det var ikke noen lett oppgave. Han hadde jo fylt den med seg. Og alle var jo veldig, veldig glade i han, sier Kong Harald.
– Man kan ikke forberede seg på noe sånt. Man må leve gjennom det og finne ut av det underveis. Hva som kreves, og hvorledes man kan løse oppgavene. Veien blir til mens man går, som det heter, sier Dronning Sonja.