Her ble forholdet mellom Harald og Sonja berget

Kvinnen i lys buksedrakt går opp de fire trappetrinnene, åpner døren og går inn. Hun er Norges dronning.

For nøyaktig 50 år siden, 27. august 1968, flyttet hun ut av det samme huset, to dager før hun skulle stå hvit brud. Da var hun frøken Sonja Haraldsen.

I 30 år bodde hun der, kjøpmannsdatteren som mot alle odds ble Norges dronning.

– Alle de gode minnene strømmer på, sier dronning Sonja.

Kalenderen viser august 2018. Hun står inne i det som var hennes barndomshjem. Øynene blir blanke.

Boligen har rommet fester og glede, tap og bunnløs sorg. Den forteller historien om oppveksten til den livlige yngstejenta, familiens attpåklatt, og senere om kampen for å bli akseptert og om en tilsynelatende umulig kjærlighet.

Telefonen fra kronprinsen

Dronning Sonja viser NRK rundt i huset hvor det ble skrevet historie.

Bare én gang før har pressen vært her inne: Da moren, Dagny Haraldsen, poserte den dagen datteren forlovet seg med Norges kronprins og ble en offentlig person.

• Se dronning Sonja fortelle om huset og vise oss rundt i et eget program på NRK1 onsdag klokken 19.45.

– Det er klart dette var et fristed for oss, sier dronning Sonja om barndomshjemmet.

«Oss» var Sonja selv og hennes kongelige kjæreste, kronprins Harald.

Kronprinsen var på slutten av 50-tallet en ettertraktet ungkar på det kongelige ekteskapsmarkedet. Spekulasjonene om hvilken prinsesse som kom til å ende opp i Oslo, gikk høyt.

For at han skulle gifte seg med en kongelig eller adelig kvinne, var en selvfølge. Det var normen.

En marsdag i 1959 skulle imidlertid tradisjonen bli utfordret. Kronprins Harald var på fest hos en kamerat. Blikket limte seg fast i en av de andre gjestene – en borgerlig, ung kvinne: Sonja Haraldsen.

Det var kjærlighet ved første blikk. Sonja falt for Haralds humor og syntes det var sjarmerende at en kronprins var så sjenert. Han la merke til hennes gnistrende, brune øyne. En neve fylt av brusende, blått blod fant hennes borgerlige hånd.

Noen uker senere ringte telefonen i Tuengen allé 1B.

Sonja anno 2018 står ved telefonen i stuen og mimrer tilbake.

– Det var en telefon på soveværelset til mine foreldre også, så når mor gikk opp og hvilte, satte hun den over opp dit. Da ringte det jo ikke her nede i stuen. Så telefonen ringte oppe den dagen, og så ropte hun ned til meg at det var telefon til meg og satte over telefonen ned hit, sier hun.

Hun går mot den sorte telefonen som står plassert under et maleri av den vesle Sonja Haraldsen, og løfter opp røret.

Stemmen som møtte henne i andre enden i 1959, tilhørte ham som hadde grepet hånden hennes på festen noen uker tidligere.

– Det var kronprinsen som ringte og inviterte meg med på avslutningsball på Krigsskolen. Det var jo veldig spennende, selvfølgelig. Da sto jeg akkurat her. Det er rart å tenke på.

Kongelig kjæreste som «slukte» maten

Forholdet til det ferske paret måtte holdes hemmelig. Det var en umulig kjærlighet – det var utenkelig at en tronarving kunne gifte seg med en kvinne av folket.

Sonjas barndomshjem i Tuengen allé 1B ble stedet hvor paret kunne møtes i skjul.

– Mor var en fantastisk støtte i alle de vanskelige årene før forlovelsen. Hun sa at hun bare snakket med Vår Herre om dette. Det var rørende, sier dronning Sonja.

– Hun skal absolutt ha noe av æren. Hun var veldig lojal.

Sonjas mor stelte i stand middager og dekket på til datterens kjæreste. Kongelige vaner var imidlertid ikke bare enkle å legge bort i det borgerlige hjemmet.

– Kronprinsen bare spiste og sa ikke et ord før han var ferdig med å spise. Ikke drakk han noe særlig heller. Så det ble nokså stumt, men etter hvert har han lært at det går an å ta det litt mer med ro, sier dronning Sonja og ler.

Hun står i spisestuen og skrur tiden tilbake.

– Den gamle tradisjonen på Slottet var at de yngste medlemmene av familien satt nederst ved bordet. Når kongen var ferdig med å spise, stoppet serveringen. Dermed fikk ikke de nederst på bordet noe. Nå er det heldigvis ikke slik, nå passer man jo på at alle får mat. Men jeg tror det satt i ham ganske lenge, forteller hun.

Ni års kamp

Det unge, «hemmelige» paret gikk på skiturer og dristet seg ut på kino etter at det var blitt mørkt. Ellers var det i Tuengen allé, og hos noen venner, forholdet ble utviklet og pleiet.

Det ble en lang kamp, og det sto om kjærligheten eller kongehuset. Både kong Olav og regjeringen fryktet at et kongelig ekteskap med en borgerlig kvinne ville bety slutten for monarkiet i Norge.

Harald og Sonja gjorde det slutt flere ganger, i håp om at kjærligheten skulle falme, men de fant tilbake til hverandre hver gang.

Til slutt satte kronprins Harald hardt mot hardt og sa til sin far, kong Olav, at han ville leve ugift dersom han ikke fikk Sonja Haraldsen. Ni år var gått siden Harald og Sonja var blitt kjærester.

Til tross for fortsatt mange sterke kritiske røster, ga kong Olav etter og ga en forlovelse sin velsignelse.

Den lyse trevillaen i Tuengen allé ble omringet av fotografer da forlovelsen ble kunngjort i mars 1968. Dagny Haraldsen, som hadde åpnet opp hjemmet og gitt den kongelige romansen grobunn i skjul, tok for første gang imot pressen og poserte sittende i stuen.

50 år etter sitter Sonja på nøyaktig samme sted.

– Tenk, når dette huset åpnes nå, den 27. august, er det faktisk den samme datoen som jeg flyttet ut av dette huset. Det var to dager før bryllupet. Det er ganske rart å tenke på, sier hun.

Åpner barndomshjemmet

En dronning fylt av inntrykk og minner går fra rom til rom.

Hånden glir over skjenken i spisestuen og over de brune stolene rundt det runde spisebordet. I stuen møtes hun av portrettet av far, Karl August Haraldsen, av den blå sofaen ved siden av TV-apparatet og peisen, av skapet hvor kortspillene ble oppbevart, og skuffen hvor godteriet var innelåst.

– Det er som å komme hjem, det er akkurat den samme følelsen som i gamle dager. Det er en helt spesiell følelse å være her igjen. Og veldig fint.

Huset, som var ferdig i 1935, to år før Sonja ble født, sto opprinnelig i Tuengen allé på Vinderen i Oslo. For et par år siden ble det delt opp i sju deler og fraktet til Maihaugen på Lillehammer for å bli en del av Boligfeltet, hvor eneboliger fra alle tiårene på 1900-tallet er representert.

Der er husdelene satt sammen igjen, nærmest som legoklosser, og restaurert tilbake til slik det så ut da Sonja bodde der helt frem til hun flyttet ut to dager før bryllupet med daværende kronprins Harald.

– Det er jo de samme, kjære tingene som står her nå. Mye av dette kommer fra familien, men de dyktige kuratorene her på Maihaugen har også vært på auksjoner og funnet ting som ligner ut fra gamle bilder, forteller dronning Sonja.

Dronningen deltok selv på avdukingen av huset mandag i et privat arrangement for inviterte gjester og mediene, sammen med kongen, kronprinsparet og prinsesse Märtha.

Onsdag, som er kongeparets gullbryllupsdag, åpnes huset for publikum på Maihaugen.

Mor disket opp med drinker

Et trillebord i spisestuen er blant de originale gjenstandene fra Sonjas oppvekst. Det har hun tatt med seg til Slottet, før det nå igjen har funnet veien til spisestuen i Tuengen allé 1B – denne gang på Maihaugen.

På trillebordet står en «shaker», som vekker gode minner hos dronningen.

– Mor og far var veldig glade i å skape fest. De var i Amerika etter krigen, og da lærte mor å lage cocktails, som hun elsket å servere. Da sto hun og ristet i denne, og da var det høytidsstund, sier dronning Sonja.

Den unge Sonja og venninnene hennes var blant dem som fikk servert Dagny Haraldsens drinker.

– «Apotekerens hemmelighet» var favoritten. Den var veldig sterk, sier dronningen leende.

– Hyggelig for familien å kunne finne sine røtter

Hun forteller om en trygg og god oppvekst, hvor den energiske Sonja var familiens øyensten.

Etter at en «voldsom sorg», som hun beskriver det, fylte huset da familiens yngste sønn Karl Herman døde i en ulykke ett år før Sonja ble født, var Sonja en kjær attpåklatt.

Huset ble igjen fylt med fest og glede.

På Maihaugen denne augustdagen forteller huset om norsk 30-tallsarkitektur, men også om den unike historien som foregikk der på 60-tallet – om kjærligheten som endret monarkiet.

Men for dronningen og hennes familie og slekt, er det fortsatt hjemme.

– Det er veldig hyggelig for familien å kunne ha et sted å dra til og finne sine røtter, sier hun.

– Sonja Haraldsen er kommet hjem igjen?

– Ja, jeg gjør jo det på et vis. Og alle de gode minnene kommer opp igjen. Det mangler bare personene som bodde her – man savner bare at mor kommer ned trappen.