En fars savn

– Han ville selv gå i retten og forklare seg om alt. Men han er ikke i denne verden lenger, så jeg, faren hans, vil at han skal bli hørt og trodd på at dette har skjedd, så sjelen hans blir glad. Så jeg også blir glad.

Amjad sitter ved et bord og blar i en mappe han fikk av sønnen Amir for litt over to år siden.

Mappa inneholder bilder og pass. Ved siden av ligger et håndskrevet brev.

– Han sa til meg: Pappa, du må passe på de tingene. Ikke se på dem med en gang, bare vent. Jeg visste ikke hva som skulle skje den dagen.

Bare noen dager etter at sønnen overleverte mappa, tok han sitt eget liv.

– Han var veldig glad i meg, og jeg var veldig glad i ham.

12. juni ble den tidligere forsterfaren dømt til to år og to måneders fengsel for gjentatte overgrep mot Amir. Mannen er også dømt av Oslo tingrett til å betale 240.000 kroner i oppreisning til Amirs familie.

Den tidligere fosterfaren ble også dømt for å ha forgrepet seg på en jevnaldrende fra ungdomstiden. Mannens forsvarere opplyser til NRK at han anker dommen, fordi han mener han er uriktig domfelt.

Avhørene

De siste ukene har Amjad daglig vært til stede i rettssal 227 i Oslo tingrett, der rettssaken mot sønnens tidligere fosterfar har pågått.

Før han døde forklarte Amir seg i over fem timer til politiet om de angivelige overgrepene fra fosterfaren.

Statsadvokat Johan Strand Moldestad mener avhørene kan være helt avgjørende for om den tidligere fosterfaren blir dømt.

– Dette er en sedelighetssak, og da er det i denne – som i mange andre saker – slik at det gjerne bare er to personer som har vært til stede når det angivelige overgrepet skal ha skjedd.

Moldestad har ansvaret for å legge fram bevisene mot den tidligere fosterfaren i retten.

– Så det er helt klart at det vil være helt avgjørende for saken om fornærmedes forklaring blir tillatt ført.

Statsadvokaten snakker med NRK den første uka av rettssaken, i begynnelsen av april.

Det skal gå nesten fire uker før Amirs etterlatte får et svar på om avhørene av Amir kan brukes som bevis.

Tiltalen

Amjad bodde ikke med sønnen i oppveksten.

I 2004, da Amir var 11 år, overtok barnevernet omsorgen for sønnen.

Noen år senere, da Amir var 14, møtte han mannen som senere skulle bli fosterfaren hans, på et omsorgssenter.

Amir skal senere si til politiet at de to fikk en god tone ganske fort. En av grunnene er at han anså mannen for å være «nesten jevnaldrende». Aldersforskjellen var bare ni år.

Den lille forskjellen i alder gjør fosterhjemsordningen uvanlig, noe VG tidligere har omtalt. Rune Selbo, som er bistandsadvokat for Amirs familie, kaller relasjonen mellom Amir og mannen «sammensatt».

– Tiltalte var i et kontraktsforhold som fosterfar for fornærmede. I tillegg ble de etter hvert venner, slik jeg har forstått det, sier Selbo.

I 2017 ble den tidligere fosterfaren anmeldt for overgrep mot Amir. To år senere tas det ut en tiltale.

I tiltalen heter det at den tidligere fosterfaren misbrukte sin stilling å skaffe seg seksuell omgang med sin tidligere fostersønn i toårsperioden de to bodde sammen.

Amir var mellom 16 og 19 år da overgrepene skal ha skjedd.

Utsettelsene

I mars 2020 ble det satt av fem dager til rettssaken i Oslo tingrett. Men politiet har ikke tatt høyde for at den tidligere fosterfaren skal kalle inn egne vitner. Dommeren mener fem dager er for lite, og utsetter saken.

Ny rettssak berammes til august 2020. Innen den tid har politiet vært i kontakt med personer som kommer med nye anklager mot den tidligere fosterfaren.

To av sakene blir henlagt, av ulike grunner. En av sakene, som omhandler en bekjent av fosterfaren, blir imidlertid etterforsket videre.

Samtidig argumenterer forsvareren til fosterfaren med at det er for kort tid igjen til rettssaken til at man kan forberede et forsvar mot saker som ikke er ferdig etterforsket.

Bare dager før rettssaken skal starte, blir den utsatt igjen. I desember 2020 settes det et nytt tidspunkt for rettssaken: April 2021.

– Veldig lei seg

I januar 2021, to dager etter 28-årsdagen, ble Amir funnet død i sin egen leilighet på Tøyen.

Tilbake i leiligheten stryker Amjads kone den eldre mannen på armen mens han viser fram de siste meldingene han sendte til sønnen.

Faren sier de mange utsettelsene av rettssaken ble en stor belastning for sønnen.

– Han var veldig lei seg og deprimert. Han hadde begynt å få vondt i hele kroppen og til slutt tok han sitt eget liv, sier Amjad.

I leiligheten som Amir ble funnet i død lå det også et brev til faren.

Brevet, som er datert om lag et halvt år tidligere, fremstår som et avskjedsbrev. «Livet ble for hardt for meg», skriver Amir, før han avslutter med en hilsen til faren.

«Ingen smerte lenger, Inshallah. Din sønn for evig, Amir».

Henleggelsen

Etter at Amir døde tok det tid før statsadvokaten avgjorde hva som skulle skje med rettssaken.

Én uke før saken skulle starte i retten ble det klart at saken ble henlagt.

Påtalemyndigheten trodde ikke at retten ville tillate å bruke avhørene politiet hadde gjort av Amir som bevis.

Uten avhørene mente statsadvokaten at bevisene ikke holdt til å få fosterfaren dømt.

– Da hadde jeg det veldig vondt, sier Amjad.

Den eldre mannen forteller at Amir tok ham til side kort tid før han døde, for å fortelle utfyllende om tiden med den tidligere fosterfaren.

– Han sa «pappa, du må sitte her og høre på meg. Hvis du ikke forstår, bare stopp meg, så skal jeg forklare».

Faren sier det virket som sønnen hadde «dårlig» da de snakket sammen.

– Etter den dagen bare ringte jeg og sendte SMS, og etter to dager fant vi ham på sofaen i leiligheten.

– Sjarmør og tyrann

Amirs familie valgte å klage på henleggelsen. Det førte til at Riksadvokaten grep inn, og krevde at politiet etterforsket saken ytterligere.

I april i år, 6 år etter at saken ble anmeldt til politiet, begynte rettssaken i Oslo tingrett.

På rettssakens andre dag inntok Amirs tidligere fosterfar vitneboksen.

Den høyreiste mannen er pent kledd og forteller med stødig stemme om forholdet til sin tidligere fostersønn.

Mannen, som nå er i slutten av 30-årene, beskriver årene med Amir som turbulente.

– Amir hadde flere sider, han var sjarmør og var tyrann. Jeg synes han var en spennende ungdom å jobbe med, sier den tiltalte fosterfaren fra vitneboksen.

Han hevder også at fostersønnen flere ganger truet med å drepe ham.

Ved siden av sitter Amirs far, slik han skal gjøre hver dag i de fire ukene rettssaken varer.

I retten bruker fosterfarens forsvarer, Thomas Randby, også tid på å dokumentere en dom, knyttet til en hendelse fra 2008, da Amir var 15 år.

I dommen blir Amir og flere andre dømt for å ha torturert en gutt i flere timer.

Amir slapp fengsel, blant annet fordi lagmannsretten la vekt på at han hadde flyttet sammen med fosterfaren og knyttet tette bånd til en omsorgsperson.

Delte seng

Amirs tidligere fosterfar har blitt omtalt som en «gründer» innen barnevernstjenester. I en periode hadde selskapet hans driftsinntekter på flere millioner kroner, ifølge offentlig tilgjengelige regnskap.

Tiltalte har tidligere uttalt seg om misbruk av barn i barnevernet i et intervju med NRK. Den gang sa han blant annet at han «ble sjokkert over at slike forferdelige ting kan foregå».

I retten forteller mannen at han fortsatt eier et selskap som driver med barnevernstjenester, deriblant formidling av fosterhjem til kommuner.

I sin forklaring avviser mannen alle anklager om overgrep. Han nekter for enhver form grenseoverskridende atferd overfor fostersønnen, og avviser på det sterkeste at de to hadde noen form for seksuell relasjon.

NRK har vært i kontakt med forsvarer Thomas Randby. Randby sier hans klient nekter straffskyld etter tiltalen. Utover dette ønsker ikke forsvareren å kommentere denne saken.

«Egnet til å være avgjørende»

Straffeprosessloven setter strenge regler for når avhør av fornærmede som ikke kan møte i retten kan brukes som bevis. Noe av grunnen er at forsvarerne skal ha anledning til å stille spørsmål til vitnet, såkalt krysseksaminering.

Først fire uker etter at rettssaken i Oslo tingrett startet kom avgjørelsen på om avhørene av Amir kunne brukes.

Rettens administrator, tingrettsdommer Tone Haave, konkluderer med at alle vilkårene er oppfylt.

Et av vilkårene er at Amirs forklaring «er egnet til å være avgjørende ved en eventuell domfellelse», leser Haave fra sin egen kjennelse i retten.

Forklaringen

Oslo, 3. mai: For første gang får dommeren og de to lekdommerne høre og se Amirs forklaring til politiet.

I det første videoopptaket, gjort i 2018, er Amid kledd i grå caps og svarte klær.

25-åringen begynner med å unnskylde seg overfor avhøreren.

Han forteller at han har vært i «X antall institusjoner og fosterhjem i hele Norges land siden han var 10 år», og at det derfor kan være vanskelig å tidfeste ting.

I avhøret forteller Amir blant annet om tiden på omsorgssenteret på midten av 2000-tallet, da han først møtte tiltalte.

– Han var en av de som var ok, som det gikk an å prate med.

– Stilte ingen spørsmål

Amir forteller til politiet at han beholdt kontakten med den ni år eldre mannen, også etter tiden på omsorgssenteret. I avhøret forteller han blant annet at mannen la ham til på Facebook.

Når en psykolog som skal utrede Amir en tid senere spør om han har noen «sunne voksne relasjoner», kommer Amir på navnet til omsorgsarbeideren.

Noen måneder etter er Amir under fosterfarens omsorg.

– Jeg stilte ingen spørsmål. Det var «best possible outcome» for meg, versus å sitte med mange mennesker på en lukket institusjon.

Amirs far, Amjad tørker tårer mens han ser på avhøret av sønnen som spilles av.

– Redd

Etter hvert flyttet Amir og fosterfaren sammen til en leilighet på Vestlandet. Leiligheten er stor, og Amir forteller at han får bruke store summer på merkeklær.

Det første overgrepet skal ha skjedd like etter, sommeren 2009, ifølge Amir. Amir forteller i avhøret at han kom hjem fra byen full, og at fosterfaren kommer opp i senga.

– Han begynner å beføle meg. Jeg blir så satt ut at jeg ikke klarer å reagere en gang. Jeg bare fryser.

I avhøret sier Amir at fosterfaren flere ganger drikker ham under bordet i perioden de to bodde sammen. I avhøret anslår han at fosterfaren forgriper seg på ham månedlig, over en periode på to år.

I sin forklaring nekter fosterfaren for dette på det sterkeste.

Etter hvert går hendelsene i fosterhjemmet ut over psyken og søvnen, forteller Amir. Han begynner å låse døren på badet og soverommet, for at fosterfaren ikke skal ta seg inn.

– Jeg var redd for det og syntes det var veldig ubehagelig.

I praksis avvikles fosterordningen på starten av 2011, forteller både Amir og den tidligere fosterfaren. Bakgrunnen er at fosterfaren ringer politiet, som ransaker rommet til Amir. Her finner de en mindre mengde narkotika.

– Da sto jeg på bar bakke. Jeg hadde akkurat fylt 18 år, uten noe sted å reise eller penger, sier Amir i avhøret.

I avhøret reflekterer Amir også over hvorfor det tok lang tid før han konfronterte fosterfaren. Amir sier blant annet han «prøvde å la være å tenke på det».

Han gir også uttrykk for at de mange årene i barnevernsinstitusjoner gjorde at han var redd for å bryte ut av relasjonen.

– For utover de episodene hadde jeg mine egne klær, dyre, fine ting og min egen leilighet. Jeg kunne gjøre som jeg ville, mer eller mindre.

Amirs far, Amjad, sier sønnen flere ganger fortalte ham at han ikke trodde at noen kom til å tro på hans anklager mot fosterfaren.

– Det var hans største ønske å bli trodd, sier Amjad.

– Vi krysser fingrende for rettferdighet. Det er det eneste ønske jeg har, og som Amir også hadde.

Det er ventet at dommen i saken faller før sommeren.