Den største hjertesorgen

Ordene hans treffer henne som harde slag mot ansiktet.

Det kjennes ut som at Sarahs hjerte skal ta fart og hoppe ut av brystet.

Deretter falle de nesten to meterne til bakken og gå i tusen knas.

De har nylig flyttet sammen. Mannen hun har sett for seg å dele livet med.

Nå vil han ikke være med henne lenger.

Sarah Malén Borrie Nilsen fra Råde er 20 år gammel og totalt uvitende om det hun har i vente.

En smerte så sterk at den skal komme til å føles som en nær døden-opplevelse.

Dette er historien om hvordan kjærlighetssorgen er verst når man er ung. Og om hvordan man kan komme seg gjennom alle dens faser.

Sjokkfasen

NRK har vært i kontakt med Sarahs ekskjæreste. Han bekrefter opplysningene, men ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.

De første dagene etter bruddet var Sarah ute av stand til å gjøre noe. Hun hadde en intens smerte i brystet. Klarte ikke slutte å gråte, uansett hvor mye hun prøvde.

Smerten kjentes ikke ut som følelser eller som tanker fra hodet. Smerten var fysisk.

Som om hun hadde blitt påkjørt av en buss, men uten noen til å hjelpe henne opp igjen fra asfalten. Ingen sykebil eller lege som kunne lappe henne sammen igjen.

– Jeg klarte ikke å spise. Bare jeg så eller luktet mat, ble jeg kvalm. Ville kaste opp.

Sarah har nå blitt 23 år. Likevel husker hun det første sjokket som om det var i går.

Det var veldig vanskelig for henne å forstå hva som hadde skjedd. Hun klarte ikke å tro på han. At han virkelig ville gjøre det slutt.

Han flyttet ut av leiligheten deres samme dag som han dumpet Sarah.

Plutselig satt hun igjen der helt alene. Med en følelse av at livet de hadde skapt sammen hadde blitt revet bort i løpet av noen minutter.

– Jeg forsto ikke at det var mulig å avslutte «oss». At vi ikke skulle prate mer.

Uten å vite det, var Sarah inne i den første av kjærlighetssorgens fire faser. Sjokkfasen.

Fasene i sorg kan overlappe, og det er vanlig å gå litt frem og tilbake mellom dem, forklarer psykolog Inga Gentile.

Sarahs sjokkfase var preget av en intens smerte. Ulik noe annet hun hadde gått gjennom før. Hun ante heller ikke hvordan hun skulle håndtere den.

Det føltes ut som at det bare var han som kunne løse opp i smerten. Men den eneste hun trengte trøst fra, ville ikke være sammen med henne lengre.

– Det kjentes ut som at jeg skulle dø. Folk sa det kom til å gå over, men der og da trodde jeg virkelig ikke at jeg kom til å overleve. Det var så intenst, og det var så vondt.

Verst når du er ung

De gangene det går skikkelig galt hos unge, ser ofte psykologer at kjærlighetssorg er en medvirkende årsak.

Det er mer av alt når du er ung, forklarer psykolog Gentile. Mer hormoner og nevrokjemikalier gjør at ting føles sterkere. Både det å bli forelsket, men også det å miste kjærlighet.

Det er altså sant at den første kjærlighetssorgen gjør vondest.

– Det varierer selvsagt fra person til person, men det er vanskeligere for unge folk, sier Gentile.

I tillegg til mer hormoner, har man ikke erfaringen av at det har gått bra før. Ting vi ikke har opplevd før, er vanskeligere å håndtere.

Psykologens beste tips i sjokkfasen

• Vær snill med deg selv. Prøv å få mer hvile og aksepter at det vonde har skjedd. Å miste en kjæreste er noe som på mange måter kan sammenlignes med en fysisk skade. Prosessene i hjernen er relativt lik.
• Du kan tenke på den første tiden etter bruddet som influensa. Du kan trenge hjelp fra andre for å ta vare på deg, slik som når du er ordentlig syk.

• Du skal ikke ha det for vondt, for lenge. Snakk med noen om hvordan du har det. Det er vanskelig å si hvor lenge første fasen varer, fordi det er så individuelt. Generelt sett kan hun si at dersom smerten står «stille» for lenge, må du gjøre noe. 

• Man kommer seg gjennom det, men det kreves også en jobb for å få det bedre.

  Kilde: Inga Gentile, parterapeut og psykolog

Flyttet hjem

Sarah flyttet hjem til mammaen sin rett etter bruddet. Kjærestekvelder med han ble brått byttet ut med Yatzy.

– Jeg spilte Yatzy med mamma og stefaren min hver dag. Jeg måtte ha noe annet å tenke på, så jeg tvang dem til å spille med meg.

Dette var kanskje de eneste stundene hun klarte å la være å tenke på han. Når hun satt og regnet ut hvem som hadde vunnet.

– Det gikk ikke an å snakke med meg. Ingenting fungerte. Hjernen. Kroppen. Jeg fungerte ikke. Klarte ingenting annet.

Sarah var vant til å gjøre alt med han. Det føltes helt umulig å gjøre vanlige ting, fordi hun plutselig skulle gjøre de alene.

Bare det å gå på butikken alene virket som en umulig oppgave. Hun sluttet å kjøre bil, selv om hun eide sin egen. For det var han som alltid hadde kjørt da de var sammen.

– Jeg fungerte ikke i hverdagen, rett og slett.

Sarah brukte mye tid på å være trist. Det var lenge altoppslukende. Helt til hun en dag våknet opp, og merket at en annen følelse hadde tatt bolig i kroppen hennes.

For første gang følte hun seg sint. Kjempesint.

Reaksjonsfasen

Sarah var sint på han. På situasjonen. På at det måtte være sånn. Hun følte seg maktesløs.

– Jeg løp masse da jeg var sint. Jeg hadde det så jævlig.

De rundt Sarah syntes det var skummelt å se på hva som skjedde med henne.

Hun klarte ikke å spise og gikk ned i vekt uten å ville det. Likevel var hun fylt med energi. Fra alt sinnet hun bar på til enhver tid.

Sarah fokuserte bare på at han ikke ville ha henne lengre. At han hadde gitt opp. Det føltes feil og feigt. Hvordan kunne han bare gi opp, sånn helt uten videre?

Sarah følte seg overveldet, men gråt ikke hver dag lengre. Hun klarte også å se litt fremover:

– Jeg fokuserte på å skape et nytt liv. Jeg hadde jo skapt et liv sammen med han. Vært mindre med venner. Plutselig fikk jeg masse tid, hele tiden.

Selv om Sarah begynte å henge med på livet som så lenge hadde beveget seg forbi henne, brydde hun seg fortsatt mye om ekskjæresten.

Hektet på å følge med

Som så mange andre i denne fasen, begynte Sarah å kjempe for å få ekskjæresten sin tilbake.

Han kunne derimot ikke gi henne et klart svar. Han kunne ikke utelukke at det kanskje kunne bli de to igjen.

Og det hjalp ikke at de snakket sammen hver eneste dag. Eller at Snapmap fortalte hvor han var, hele tiden.

– Jeg fulgte med på alt han gjorde. Du blir helt hektet på å følge med. Hvor er han? Hva gjør han på? Har han vært på butikken? Har han sovet hjemme i natt?

Det er veldig vanlig å bli opptatt av alt ekskjærester gjør. Ifølge psykolog Gentile er det ikke rart.

Sarah kjente på en trang til å endre noe. Hun kunne ikke fortsette å være så trist.

Være så opphengt i alt han gjorde, hvor han var og hvem han var med.

Noe måtte gjøres. Hun var nødt til å bryte mønsteret.

Psykologens beste tips i reaksjonsfasen

• Prøv å tenke på andre ting. Vær med venner og familie. Folk som får deg til å føle deg trygg.
• Å snakke med noen om det som er vondt, kan endre hvordan du opplever smerten. Det føles ikke bare godt å snakke med en venn, det hjelper oss med å organisere vår egen historie.
• Det er det som gjør at man kan komme seg videre til en annen fase, og videre gjennom sorgen.

• Hvis du «stalker» ekskjæresten din, så prøv å blokkere eller slette personen. Om det oppleves vanskelig, kan man prøve å trene eller snakke med en venn når man får lyst til å «stalke». Dette er andre måter å aktivere de samme lykkehormonene på, og som kan få deg videre.
• Tilgi deg selv de gangene du stalker ekskjæresten din. Det er forståelig, og de fleste gjør det. Tilgi, men prøv å være mer konstruktiv fremover. 

• Fokuser på å akseptere. Aksepter at det har skjedd, og prøv å se mer fremover. Aksepter at de vonde følelsene fortsatt er der.
• For noen kan denne fasen føles lang. Selv om du kan føle at det ikke skjer en endring, så skjer det ofte gradvis.

Kilde: Inga Gentile, parterapeut og psykolog 

Måtte dra fra alt

En dag sa hun opp jobben sin. Verken moren eller sjefen hennes trodde at hun var seriøs.

De trodde ikke på henne da hun sa hun ville reise. I hvert fall ikke alene, og i hvert fall ikke så langt vekk. Det var lite typisk henne.

Men noen uker senere satt Sarah helt alene på flyet til Australia. Der kjente hun ingen.

Hun måtte komme seg vekk fra han, vekk fra alle stedene som minnet om han. Fra butikken de pleide å handle på, fra benken de først klinte på og vekk fra alle de felles vennene.

Men selv da hun reiste vekk til andre siden av jorden, klarte ikke Sarah å kutte kontakten med ekskjæresten.

De snakket sammen hver eneste dag.

– Jeg gikk rundt i Australia og var ikke helt til stede. Jeg hadde det bedre enn da jeg var i Norge, men slet med å henge med. Hodet mitt var fortsatt igjen hos han.

De snakket mye om at han skulle komme på besøk. Om det var smart at han kom eller ikke.

Plutselig ble det bestemt. Han skulle komme. Han dro til andre siden av jorden, kun for å besøke henne.

Det fikk henne til å føle seg som verdens heldigste jente. Da hadde de ikke sett hverandre på tre måneder.

Kanskje det faktisk kunne bli de to igjen?

Reparasjonsfasen

Men besøket ble ikke som Sarah hadde håpet på. Det var ikke like bra. De var ikke like bra. Han var ikke lenger den hun hadde vært forelsket i.

Hun hadde drømt om de to og om han, og skapt noe i hodet sitt som ikke fantes lengre.

Det var vondt, men det var også godt.

– Jeg tror det var da jeg skjønte at det faktisk var slutt. Sånn for alltid type slutt. Jeg føler ikke jeg innså det før da.

Da han dro fra Sarah i Australia tenkte hun «nå ser jeg han aldri igjen». Det var som at den hun hadde elsket var borte. Forsvunnet. Han fantes ikke lenger.

– Det ble viktig for meg å godta det som hadde skjedd. Derfor tok jeg en tatovering hvor det står «embrace it».

Tiden i Australia ble svært annerledes for Sarah etter at eksen dro. Smerten kom tilbake, men i kortere perioder.

Det var som om hun endelig skjønte at det ikke skulle være de to. Hun sluttet å håpe, og begynte å akseptere. Hun var i reparasjonsfasen. Da er kroppen endelig klar for å gå videre. Mindre tid brukes til å gruble over det som har skjedd.

Plutselig føler man glede når man gjør vanlige ting, og mindre oppmerksomhet rettes mot kjærlighetssorgen.

Sarah dro mye ut, festet og fikk nye venner. Denne perioden var overfladisk. Alt handlet om å ha det gøy.

Hun klarte endelig, åtte måneder etter bruddet, å bryte all kontakt med ekskjæresten sin. Overvåkingen av han på Snapchat og Snapmap var det vanskeligste å legge fra seg.

Det var venninner som klarte å overbevise henne om at det ikke var sunt.

– De sa sånn «Nå, Sarah. Nå må du slette han». Da innså jeg det. At nå må jeg slutte med dette. Slutte å ødelegge for meg selv.

Noe av det som hjalp Sarah med å gi slipp, var at ekskjæresten ikke fantes i Australia.

Ingen mulighet til å plutselig møte på han. Ingen forhåpninger om å ende på samme utested, eller plutselig ende sammen natt til søndag.

– Da jeg kom hjem fra Australia flyttet jeg vekk fra hjemstedet mitt. Vekk fra han, igjen. På nytt.

Nyorienteringsfasen

Sarah flyttet til Kristiansand for å studere. Det var noe de egentlig skulle gjøre sammen. De hadde sett på leiligheter sammen i Kristiansand like før bruddet.

Men sånn ble det aldri. Nå valgte hun å gjøre det alene.

Plutselig hadde kjærlighetssorgens siste fase begynt, uten at hun var klar over det selv. I sorgens siste fase, aksepterer man den nye situasjonen. Det hadde tatt et og et halvt år å komme hit. Hun var lettet.

I tillegg hadde eksen fått seg ny dame. Det hjalp det også. Da var det liksom greit. Da var det ordentlig slutt.

Hun slo seg til ro med det, at det ikke ble de to. Det var den endelige aksepten hun trengte.

– Jeg er glad for at det ikke ble oss. Glad for at jeg ikke har vært i et forhold de siste tre årene. Jeg har lært meg å gjøre ting selv.

Nå kjører Sarah bil alene. Klarer å gå på butikken alene. Sove alene. Hun har klart å flytte for seg selv. Alle de tingene som i starten virket som de vanskeligste oppgavene i verden.

– Man må jo ikke være to. Men det var jo fint. Å være to, altså.

Det har gått tre år siden den aller sterkeste kjærlighetssorgen. Hun går fortsatt med et skjell fra Australia rundt halsen hver eneste dag.

For å minne henne på hvor vondt det var, og hvor fint det var å komme ut av det igjen.

– Det er blitt vanskeligere å slippe inn nye gutter. Men når den rette kommer, så må det jo gå?