Hopp til innhold

Visekongen Ole Paus har gått bort

Den folkekjære visesangeren Ole Christian Paus (76) er død.

Ole Paus

BLE 76 ÅR: Ole Paus sovnet stille inn etter kort tid sykdom.

Foto: NTB

Ole Paus sovnet stille inn på Drammen sykehus kl. 01.16 natt til tirsdag 12. desember, med noen av de nærmeste rundt seg.

En reise på over 50 år som musiker, revyskuespiller og forfatter er over, Ole ville fylt 77 år i februar. Det skriver managementet i en e-post til NRK.

12. september i år ble det kjent at artisten ble rammet av et hjerneslag.

Sønnen Marcus Paus minnes faren i et innlegg på Facebook:

– Takk for hvert bidige øyeblikk med deg, elskede Pappa.

Familien og Management ber om ro i sorgen.

Paus har en lang artistkarriere bak seg. Han også skrevet bøker, vært programleder på TV og skuespiller.

Folkekjær artist

Med sin særegne stemme, lekende bruk av språket og enkle melodier har Ole Paus blitt omfavnet av et bredt publikum helt siden 70-tallet.

I 1970 debuterte en ung Paus med viseplata Der ute – der inne, og har siden vært en av landets mest folkekjære visesangere.

Ole Paus

VISESANGER: Ole Pau har siden 70-tallet vært en av landets mest folkekjære visesangere.

Foto: NTB

Hans siste albumutgivelse ble «Så nær, så nær» med gruppa Motorpsycho (2020).

Han rakk også å bidra med en låt på det ferske hyllestalbumet til sin gode venn Anne Grete Preus, «Møtested», som ble lansert 1. desember i år.

I tillegg skulle det etter planen komme en bok som Paus selv kalte en «poetisk selvbiografi» – med tittel «For en mann». Det er foreløpig uvisst om eller når denne boken vil bli utgitt.

Paus har også skrevet bøker, vært programleder på TV og skuespiller.

Lyden av Paus

Gjennom samarbeid med andre har Paus fornyet sitt eget uttrykk og skapt viktige broer mellom sjangrer og kunstuttrykk. Allerede på albumet Garman fra 1972 forente Paus og rockebandet The Pussycats den fornyede norske visetradisjonen med «rockebølga».

Hele karrieren har han samarbeidet med vennen og forfatteren Ketil Bjørnstad.

– Mange vil si at Norge blir ikke helt det samme uten ham, og det skal bli rart å leve uten ham. Han har vært en vokter for hele landet, sier Bjørnstad til NRK.

Paus har også vært i tospann med Jonas Fjeld under navnet To Rustne Herrer, både på scenen og på album.

– Jeg var hos Ole på sykehuset i går. Jeg holdt ham i hånden og ga ham en klem, sier en sorgtung Jonas Fjeld.

Ole Paus

SAMARBEID: Ole Paus på scenen med Motorpsycho i Operaen i 2020.

Foto: NTB

Med utgivelsene Paus-posten, Nye Paus-posten og Siste Paus-posten midt på 1970-tallet skapte Paus moderne viser der han tok opp dagsaktuelle nyheter og spøkte med dem i viseform.

Med satiriske og humoristiske viser og dyrking av sin særegne sangstil nådde han et nytt publikum og skilte seg ut fra de andre gitarspillende visesangerne i sin tid.

En av sangene som for alltid vil være knyttet til Ole Paus er «Mitt lille land».

Den skrev Paus opprinnelig for ja-siden under EU-avstemningen i 1994, men fikk et evig liv da den i 2011 ble en helt sentral del av sorgprosessen etter terrorangrepene 22. juli 2011.

Det er også Ole Paus som har skrevet en av Sissel Kyrkjebøs mest kjente sanger, «Innerst i sjelen».

Ole Paus var kveldens artist i Lindmo 4. mai 2013.

Ole Paus var kveldens artist i Lindmo 4. mai 2013.

«Visekongen»

Ole Paus har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sin visesamling.

Allerede i 1976 mottok han sin første Spellemannpris for beste viseplate. I 1998 fikk han juryens hederspris, og i 2013 ble han Årets Spellemann.

Han fikk også Riksmålsforbundets lytterpris i 1999, Alf Prøysens Ærespris i 1991, Diktartavla i 2006 og æresprisen til Frelsesarmeen, Booth-prisen, i 2013.

Paus fikk også Anders Jahrs kulturpris i 2018, sammen med Anne Grete Preus og Kari Bremnes.

Ole Paus vant Spellemann under Spellemannsprisen 2013, Stavanger Konserthus.

SPELLEMANN: Ole Paus vant Spellemann under Spellemannprisen i 2013.

Foto: NTB

Sjanger-kameleon

Selv om Ole Paus er mest kjent som viseartist, har han en omfattende produksjon i andre sjangrer.

Mest omfattende utenom musikken er karrieren som revyartist og revyforfatter. Revyen Solstreif (1979), der Paus både var forfatter, komponist og skuespiller, ble også skrevet om til TV-serie i 1981. Paus har også skrive en libretto.

– Noe som vi ofte glemmer er at han var jo også en humorist, han deltok i utallige revyer og han samarbeidet med Harald Eide-Steen jr. og Elsa Lystad, sier NRKs musikkjournalist Bård Ose.

Revyforfatter Ole Paus og skuespiller Harald Heide Steen jr. Premiere på revyen "For fattig og rik" i 1988.

REVY: Ole Paus og skuespiller Harald Heide Steen jr. under premieren på revyen «For fattig og rik» i 1988.

Foto: NTB

I 1984 ga Paus ut boken som han selv hadde skrevet, «Endelig alene», som ble omtalt som norgeshistoriens lengste injurie.

– Det jeg ville med boka var jo å først og fremst å kappe hodet av meg sjøl, og å gjøre meg helt ubrukelig i alle sammenhenger, sa Ole Paus til Norsk på Norsk i NRK P1.

Visesangeren har en lang historie med å sparke oppover, og i et intervju med NRK Trøndelag i 2016, langet han ut mot «egoistiske» norske politikere.

– Jeg synes det er så mye rart som skjer i et land, og jeg synes dette landet er så fint, men det er en del politikere som kanskje ikke er så opptatt av menneskenes hverdag som de skulle vært. De virker som de er mer ute etter å sole sitt eget liv enn å bidra til å skape et godt liv for andre, sa Paus.

J.M. Stenersens Forlag presenterte mandag høstens bøker på Tostrupkjelleren. Blant utgivelsene er Ketil Bjørnstad og Ole Paus' "Reisen til Gallia - eller det er typisk norsk å være god", der forfatterne forsøker å svare på hva som har gjort Norge til en ledende fotballnasjon.

FOTBALLFAN: I 1998 ga Ole Paus og Ketil Bjørnstad ut boken «Reisen til Gallia – eller det er typisk norsk å være god», der forfatterne forsøkte å svare på hva som har gjort Norge til en ledende fotballnasjon.

Foto: NTB

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger