Forslaget til endring i straffeloven sendes på høring denne uken, får NRK opplyst fra Justis- og beredskapsdepartementet.
Strafferammen for å skyte mot politiet er i dag fengsel inntil tre år, hvis ikke handlingen regnes som forsøk på drap. Strafferammen foreslås utvidet til ti år, med en minstestraff på tre år.
– Dette er en del av vårt arbeid for å forebygge gjengkriminalitet. Vi mener politiet må få et sterkere vern, sier justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) til NRK.
Reagerte på dom
VIL ØKE STRAFFERAMMEN: Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (Frp).
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixHan never en hendelsen ved en bensinstasjon på Roa i 2015, der en politipatrulje ble beskutt og havnet i skuddveksling etter en rutinekontroll.
– Det er en dom fra lagmannsretten hvor skudd mot politiet ble straffet med 2,5 år. Det synes vi er for lavt. Det er den konkrete grunnen til at man ser på strafferammen. I tillegg er det sånn at vi jobber med en rekke tiltak mot gjengkriminalitet, sier Wara.
– Vi ser av utviklingen i våre naboland at kriminelle bevæpner seg i større grad. Da kan vi ikke sitte i Norge og tro at det er en utvikling som ikke kan ramme oss. Derfor ønsker vi å øke straffene for kriminelle som løsner skudd mot politiet, både gjennom å heve strafferammen til ti år, og ved å innføre en minstestraff på tre år, sier Wara.
«Svenske tilstander»
Han har ikke oversikt over hvor ofte det skytes mot politiet i Norge, men referer til tall fra Sverige.
– I Sverige var det 300 skyteepisoder i 2017. Riktignok ikke mot politiet, men det er en bevæpning av gjenger som vi er veldig bekymret for.
Det sendes også på høring forslag om et straffebud som rammer den som fratar et tjenestevåpen fra politiet. En slik handling er alvorlig og kan ha stort skadepotensial, men vil i dag ikke nødvendigvis rammes av andre straffebud.
