Stortingspolitikere får en årslønnsvekst på 5,1 prosent for årene 2021-2022, dersom Stortingets godtgjøringsutvalg får de som de vil.
Da blir årslønnen på 1.064.318 kroner. Forslaget må bli vedtatt av Stortinget før det trår i kraft. Det er ventet at det vil bli behandlet før sommeren.
Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) sier presidentskapet skal avgi sin innstilling torsdag 9. juni.
– Min viktigste oppgave som stortingspresident er å sørge for at saken blir behandlet på en god og ryddig måte, og så må debattene få gå i partiene og på Stortinget.
Rødt-partileder Bjørnar Moxnes mener lønnsutviklingen går i feil retning.
– Det vil være mangel på takt og tone å la stortingslønnen bikke millionen i en tid hvor barnefamilier, uføre, pensjonister og andre sliter med å betale strømregningene.
Resultatet for frontfagsoppgjøret i år var på 3,7 prosent, mens det i 2021 var 2,7 prosent. Det er dette som er grunnlaget for beregningene, skriver utvalget.
Støtter ikke forslaget
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skal få en lønn på i overkant av 1,8 millioner, mens statsrådene skal få litt over halvannen million.
Stortinget vedtok å ikke regulere godtgjørelse fra 2020. Dette blir derfor første lønnsøkning for stortingsrepresentantene siden 2019.
Siden 1. mai 2019 har godtgjørelsen for stortingsrepresentanter vært på 987.997 kroner.
Rødt er blant partiene som lenge har vært skeptisk til politikernes lønn. Partileder Bjørnar Moxnes stiller seg ikke bak forslaget.
– Nå må det faktisk være vanlige folk sin tur, ikke toppolitikeres tur til å spille «vil du bli millionær».
– Lønnsfesten burde vært avsluttet
Rødt foreslår å kutte godtgjørelsen for stortingsrepresentanter til maksimalt 820.000, og deretter følge kronebeløpet for medianlønn.
– Det er usunt for demokratiet med en politikerklasse på millionlønn. Rødt vil ikke at stortingsrepresentanter skal være en lønnsadel.
Avsløringene om Stortingets pendlerboliger det siste året, hjelper heller ikke, mener han.
– Nå må Stortinget ta ansvar for å gjenreise den nødvendige tilliten til våre demokratiske institusjoner, og det viktigste vi kan gjøre da er å sikre at vi som folkevalgte ikke rykker fra de folkene som har valgt oss. Lønnsfesten burde vært avsluttet og stengt for lengst.
SV mener også lønnsøkningen er umusikalsk.
– Når de økonomiske forskjellene har økt i samfunnet og folk sliter med høyere pris på mat og strøm, er det ekstra problematisk å vedta at folkevalgte skal rykke mer ifra økonomisk, sier fungerende partileder Kirsti Bergstø.
Høyres representant i presidentskapet, Svein Harberg, er ikke enig med Moxnes om at lønnsøkningen ikke hjelper på tilliten.
– Nei, det er jeg ikke. Jeg opplever stor forståelse for at også vi skal følge lønnsutviklingen og få justert godtgjørelsen. Så må heller ordningene på Stortinget diskuteres, sier han til NRK.
Høyre mener forslaget til lønnsøkning er rettferdig og riktig.
– Utvalget har fulgt med på lønnsutviklingen og lønnsoppgjøret, og fremmet forslag på grunnlag av det. Vi i Høyre synes det ser realt ut, seier Harberg.
Kommer til å støtte forslaget
Fremskrittspartiets Morten Wold skriver i en SMS at saken skal behandles på deres gruppemøte neste uke.
– Vi har tradisjonelt støttet godtgjøringsutvalgets forslag.
Senterpartiets Nils T. Bjørke sier det ser ut til at utvalget har gjort en grundig jobb, og at de kommer til å følge innstillingen til utvalget.
Bjørke poengterer at arbeidet for å rydde opp i regelverket på Stortinget er i gang.
– Stortingsrepresentanter sin lønn kan ikke stå på stedet hvil for den grunn.
Høyre, Sp og Frp har sammen flertall i Stortinget. Dersom disse tre partiene støtter utvalgets forslag, blir lønnsøkningen gjennomført med virkning fra 1. mai 2022.