Hopp til innhold

Vil gi bistand i bytte mot returavtaler

Returavtaler kan være en effektiv strategi for å oppnå målet om flere tvangsreturer, slår ny rapport fast. Listhaug vil legge mer vekt på å bruke bistand for å få til flere avtaler.

Sylvi Listhaug

FLERE AVTALER: Innvandringsminister Sylvi Listhaug vil få til returavtaler med flere land.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Over dobbelt så mange innvandrere som oppholdt seg ulovlig i Norge ble tvangsreturnert i periodene etter at Norge inngikk returavtale med et land, viser en rapport Fafo har laget for Justis- og beredskapsdepartementet.

– Det viser hvor utrolig viktig det er å satse på returarbeid. Denne regjeringen har bevilget over 100 millioner ekstra i år til flere returer, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

Bistand mot retur

Antall returavtaler har økt fra fem ved årtusenskiftet, til at Norge idag har signert 32 avtaler. De fleste er inngått før Frp kom i regjering, bortsett fra avtalene med Tyrkia og Pakistan.

– Er det et mål å få til flest mulige returavtaler?

– Absolutt. Det å ha returavtaler med land ser vi gir effekt. Både ved at flere reiser frivillig tilbake etter at de har fått avslag og at vi kan returnere flere ved tvang, sier Listhaug.

Hun vil også legge mer vekt på å bruke bistand for å få det til.

Jon Ole Martinsen

SKEPTISK: Jon Ole Martinsen i NOAS er skeptisk til at man i større grad skal knytte bistand til returavtaler.

Foto: Andrea Kluge / NRK

– Når Norge gir støtte til land må vi forvente at de vil ta tilbake egne borgere. Det er noe som kommer til å være viktigere framover, sier hun.

Det reagerer Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere på.

– Bistandsmidler bør først og fremst brukes til å forbedre situasjonen i landet, øke demokratiet og så videre. Det at man skal belønne diktaturer eller land som i liten grad respekterer menneskerettighetene for å ta imot egne lands borgere er ikke heldig, sier han.

Funker ikke alltid

Det er ett land som skiller seg ut i rapporten fra Fafo, og det er Etiopia. Dit har Norge nesten ikke tvangsreturnert noen siden avtalen ble inngått i 2012.

Av de rundt 1800 personene som nå sitter på asylmottak med utreiseplikt, er over 400 fra Etiopia. Det viser at en returavtale i seg selv ikke er løsningen, sier Fafo-forsker Silje Sønsterudbråten.

Silje Sønsterudbråten

FORSKER: Silje Sønsterudbråten i Fafo har vært med på å lage rapporten om effekten av returavtaler.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

– Flere har påpekt at Etiopia kanskje inngikk den avtalen primært for å bedre det bilaterale samarbeidet med Norge. For at en returavtale skal være effektiv må den bygges på en intensjon om å implementere den.

Nye returavtaler

Mange hundre av dem som sitter på asylmottak med utreiseplikt kommer fra land Norge ikke har returavtale med, blant annet fra Somalia, Iran og Eritrea. Listhaug vil ikke si hvilke land de jobber med nå.

– Vi jobber med flere land. Det er viktig å ha på plass returavtaler, og dette er et prioritert arbeid i hele Europa, sier hun.

Martinsen mener Norge ikke må inngå returavtaler for enhver pris.

– Ved å gå inn på slike bilaterale avtaler gir man regimet status som partner. Hos enkelte regimer er det noe man bør være forsiktig med, sier han.

AKTUELT NÅ