Vil bøtelegge staten om brannvesenet må gjøre andre etaters jobb

– Ambulanse, politi og brannvesen må fungere godt opp mot hverandre. Det gjør den ikke i dag, sier Marit Arnstad, leder i Senterpartiets programkomité.

Hun mener brannvesenet er i ferd med å overta oppgavene til de andre nødetatene her i landet.

DSBs tall fra 2018 viser at brannvesenet i 54,8 prosent av tilfellene var før politiet på stedet når alle nødetater varsles.

• Les også: DSB bekymret: Brannvesenet er ute på stadig mer helse

Skrekkeksempelet

Nødetatenes responstid er viktig. Én sen utrykning kan få katastrofale konsekvenser.

Den 4. november 2013 var nettopp det tilfellet.

En 19 år gammel jente og to menn i 50-årene ble 4. november 2013 drept med kniv om bord på Valdresekspressen da en mann kapra bussen mellom Årdal og Tyin på fylkesveg 53 i Sogn og Fjordane.

«Hvor blir det av politiet?»

Spørsmålet kom fra et sjokkert vitne i telefonsamtale med AMK.

Det var folk fra brannvesnet og ambulansetjenesten som overmannet gjerningsmannen - før politiet kom til stedet.

«Noen har kapret bussen og drept mange»

Det nye systemet

Det er dette Arnstad vil sørge for at ikke skjer igjen, ved forslaget til partiets nye program.

Systemet går ut på at ansvarlig departement for statlige nødetater må betale vertskommunene dersom brannvesenet må gjøre den jobben ambulanse eller politi skulle ha utført.

– For oss handler dette om å få nødetatene til å fungere bedre sammen. Derfor mener vi at dette er et system som bør tas i bruk, sier hun.

I tillegg vil de innføre forpliktende responstid for nødetatene.

– Det har brannvesenet i dag, men ikke politi og ambulanse på samme måte, sier Arnstad.

At brannvesenet utfører andre nødetaters arbeid mener Arnstad kan skyldes innsparinger, og at kommuner derfor setter brannvesenet til å løse flere oppgaver.

– Det er ikke bra for innbyggerne. De ønsker seg et system hvor nødetatene harmonerer og gjør de oppgavene de er ment til å gjøre.

Arnstad vil ikke spekulere i størrelsen på eventuelle bøter, men sier at selv med systemet vil brannvesenet i enkelte tilfeller være først på stedet.

– Men det må ikke bli systematikk i at de overtar andre oppgaver bare fordi brannvesenet er den mest lokale organiserte enheten, det er det nesten blitt i dag, sier hun.

– Lite gjennomtenkt

Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich deler ikke optimismen for forslaget.

– Det virker så lite gjennomtenkt at jeg har vansker med å ta det seriøst, det må jeg ærlig innrømme.

Frølich mener et slikt system kan føre til nærmest en konkurranse om å bøtelegge hverandre mest.

– Og i verste fall kan dette bli et initiativ for brannvesenet til å ikke møte opp og at man prøver å unngå å være først på ulykkesstedet, sier han.

At brannvesenet kan være først på stedet mener Frølich er naturlig og handler om organisering.

– De sitter på vakt på ett sted, mens politiet patruljerer over store områder. Derfor er det naturlig at de kan være lenger unna og bruker lengre tid på en utrykning. Det viktigste er at nødetatene kommer.

Frølich mener det viktigste er å se på hvordan man kan bedre beredskapen til politiet.

– Vi har innført beredskapsmåling for å rette opp i for dårlig responstid, men å gi bøter mener jeg er helt feil oppskrift.

– Unødvendig byråkrati

Fremskrittspartiet er heller ikke store tilhenger av forslaget til Senterpartiet.

– Vi er og opptatte av at nødetatene er raskt til stedet, men dette forslaget er kun unødvendig byråkrati, sier Per-Willy Amundsen, justispolitisk talsperson for Frp.

Amundsen undres over hvem som skal vurdere og håndheve botssystemet.

– Det er mye viktigere å styrke politiet og å sørge for at også ambulansene kan være først på åstedet.

Han mener initiativene ikke er særlig sterkt.

– Dette er departementer som beveger penger i hundre-milliarderklassen. Jeg tviler på at bøter på om så noen hundretusener betyr noe som helst. Det er kun unødvendig arbeid som tar tid og ressurser i å gjennomføre, sier Amundsen.