Vil asfaltere over sterkt truet natur på Karmøy

En omstridt veisak på Karmøy har pågått i omtrent ti år. Kommunen planlegger å legge en fylkesvei over jordbruksland, og over den sterkt truede og utvalgte naturtypen kystlynghei, over hekkeområdet til den sterkt truede hubroen, vipa og åkerriksen, og over et friluftslivsområde.

Veien vil også gå like ved Heiavatnet naturreservat, som er et viktig område for mange fuglearter.

Biolog Gunvar Mikkelsen sier 100 dekar innmark vil bli lagt under asfalt, og om lag 750 dekar innmark står i fare for å bli inneklemt mellom bebyggelsen og veien.

– Dersom veien blir lagt over det planlagte området, risikerer vi å utrydde hubroen fra Karmøy, utradere verdifull matjord og den truede naturtypen kystlynghei. I tillegg blir store deler av området brukt som turområde for innbyggerne i området, sier Mikkelsen.

Ifølge Artsdatabanken er press på leveområdene som er den klart viktigste årsaken til norske arters tilbakegang. Det er beregnet at hele 90 prosent av rødlisteartene er truet på grunn av arealendringer.

Med det som bakgrunn ble veiplanen på Karmøy stoppet av Bård Vegar Solhjells (SV) miljøverndepartement i 2012, etter innsigelser fra Fylkesmannen.

Departementet mente den gang at veien ville ha store negative konsekvenser for naturmangfoldet.

Men etter det blåblå regjeringsskiftet i 2013, fikk karmøypolitikerne sjansen til å behandle saken på nytt. For nå var nemlig planavdelingen blitt flyttet fra Klima- og miljødepartementet til Kommunaldepartement hos Jan Tore Sanner (H).

Vurderte ikke naturen

Hos Kommunaldepartement fikk planen i 2016 godkjentstempel, uten så mye som et ord om naturmangfoldloven.

Sivilombudsmannens dom over Kommunaldepartementets vedtak var knusende:

«Departementets vedtak inneholdt ingen vurderinger etter naturmangfoldloven. Det stilles blant annet spørsmål ved den store vekten departementet har lagt på hensynet til det kommunale selvstyret i en sak hvor det foreligger nasjonale interesser. Ombudsmannen ber om at departementet behandler saken på nytt.»

Nå venter Karmøy på en ny vurdering med frist på søndag, denne gangen fra kommunalminister Monica Mæland (H).

Naturen taper oftere i dagens regjering

Siden regjeringsskiftet og Kommunaldepartementet tok over ansvaret for klager om plan- og bygningssaker, har antallet saker som går i favør av naturmangfoldet sunket fra 56 til 20 prosent.

Analysen kommer fra miljøorganisasjonen Sabima, som jobber for å stanse tapet av naturmangfold.

Sabima har gått igjennom alle innsigelser mot plan- og bygningssaker som Fylkesmannen har meldt inn til regjeringen for behandling.

Forskerne i forskningsprosjektet EVAPLAN har registrert at i flere saker enn før blir lokalt selvstyre vektet tyngre enn naturen. Statsråder, som tidligere olje- og energiminister Tord Lien (Frp), har uttalt at natur har blitt tillagt for stor vekt.

Regjeringens egen statistikk viser at det kommer langt færre innsigelser mot naturinngrep enn før, og færre av dem som kommer blir tatt til følge. Noe av grunnen skal være at regjeringen har satt strengere kriterier for hva som kan gå til innsigelse.

– De politiske signalene om at lokalt selvstyre skal tillegges større vekt, er en av årsakene til nedgangen. Vi mener det går på bekostning av naturverdier, sier Gro Sandkjær Hanssen, prosjektleder for EVAPLAN.

Samtidig er nærmere 20 prosent av alle arter (dyr, planter og sopp) i Norge utrydningstruet.

– Situasjonen på Karmøy er uendret siden regjeringen sa nei i 2012, og da kan ikke lokalt selvstyre få prioritet framfor naturverdier av nasjonal interesse, påpeker Steel.

Han mener Norge ikke tar sine internasjonale forpliktelser om å stanse tapet av biologisk mangfold på alvor.

I fjor la WWF, Naturvernforbundet og Sabima sammen fram Naturpolitisk resultatliste 2013–2017. Der konkluderte de med at Høyre og Frp har svekket lovverket som skulle beskytte naturen.

• Les også: Slakter regjeringas miljøpolitikk

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil ikke kommentere kritikken fra Sabima, men statssekretær Lars Jacob Hiim skriver følgende til NRK i en e-post:

– Saken er tatt opp til ny behandling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å oppfylle kravene i naturmangfoldloven, slik Sivilombudsmannen har bedt om. Dette har departementet informert berørte myndigheter om i et brev i september. Jeg kan ellers ikke uttale meg nærmere om saken før den er ferdigbehandlet.