Hopp til innhold

På hver sin side av utslippsskalaen

De er på vei inn i voksenlivet og vil havne på hver sin side av utslippsskalaen. Må det bli sånn?

To unge damer i hver sine ende av utslippsskalaen.

Damaris Nyahondo og Nora Flatjord står i hver sin døråpning. Begge ønsker velkommen inn.

Foto: Tjørhom/Antonsen / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Nora Flatjord sitter i en leilighet i Oslo og leter etter billige billetter hjem.

Som student tillater ikke økonomien det mest miljøvennlige alternativet.

– Jeg skulle gjerne tatt tog, men det blir for dyrt dessverre.

Nora sitter på rommet sitt.

Nora har sitt eget rom i kollektivet.

Foto: Truls Antonsen / NRK

Nora bor i kollektiv sammen med to venninner. De har hvert sitt soverom, men deler kjøkken/stue og bad.

21-åringen har ikke bil og lever nok mer klimavennlig enn mange andre nordmenn, selv med noen innenlandsflyvninger i året.

Men, det handler jo også om hvem man sammenligner seg med.

På verdenstoppen

Nora og venninnen ser på statistikken vi har tatt med til kollektivet.

Stolpediagrammet viser at vi i Norge er en del av de 10 prosentene i verden med høyest utslipp per person.

Nora ser på statistikken som viser store forskjeller.

Nora og Lea synes det er urettferdig at det er så ulikt fordelt.

Foto: Truls Antonsen / NRK

Paradokset er bare at de som slipper ut mest i liten grad opplever økonomiske tap, men i den andre enden av skalaen er det hele snudd på hodet.

  • 10 prosent av befolkningen står for 48 prosent av utslippene. De blir utsatt for relative inntektstap på 3 prosent.
  • 50 prosent står bare for 12 prosent av de globale utslippene, men påføres relative inntektstap på hele 75 prosent som følge av klimaendringene, ifølge beregningene.

Statistikken er hentet fra Climate Inequality Report 2023. En fersk rapport som er laget på oppdrag fra Norad. Beregningene om tap som skyldes klimaendringene i 2030, er rapporten delvis basert på høye utslipsscenarier.

Rapporten setter utslipp og rikdom i sammenheng. Det betyr at de fleste i utslippstoppen har veldig mye og flertallet i den andre enden har lite å rutte med.

Selv om estimatene av inntektstap bør tolkes med forsiktighet, viser rapporten tydelig at klimakrisen er drevet fram av en brøkdel av jordas befolkning.

– Det er opp til oss å ta initiativ

Damaris Nyahondo står under den eneste lyskilden i huset.

– Vi bruker bare elektrisitet til lys og til å lade mobiltelefoner.

Damaris viser fram hvor hun bor.

Damaris viser fram hjemmet sitt i Mathare.

Foto: Vegard Tjørhom / NRK

22-åringen bor i Mathare i Nairobi. Her bor hun sammen med mor og bestemor.

Damaris befinner seg i den andre enden av utslippsskalaen, men ønsker å gjøre sin del for å få ned utslippene i lokalsamfunnet.

– Klimaendringer påvirker alle i verden, så det er opp til oss å ta initiativ.

Hun tenker på å bli en klima-ambassadør, en som oppfordre folk til å sykle istedenfor å bruke motorkjøretøy, en som minner folk på å skru av lyset og skaper alternativer til kull når maten skal lages.

Ute i gatene i Mathare.

Damaris vil gjøre en forskjell i lokalsamfunnet.

Foto: Vegard Tjørhom / NRK

Men hun er klar på en ting:

– Hvis jeg gjør min del og du ikke gjør din, da vil vi fortsatt ha de samme utfordringene. Men, når vi jobber sammen kan vi redusere klimaendringene.

Damaris bor på et kontinent der klimaendringene er tydelige og gjør stor skade. Det på tross av at landene har lite skyld i endringene som skjer.

22-åringen er klar på at det er de som slipper ut mest som har det største ansvaret.

Det er mulig å lykkes

Lucas Chancel er visedirektør i World Inequality Lab og er hovedforfatteren bak rapporten. Han forteller at for å jevne ut ulikhetene må en større omfordeling til, både mellom fattige og rike land, men også innad i land.

For forskjellene i klimautslipp er høye og økende - ikke bare mellom land, men i enda større grad innenfor land.

Hovedforfatter Lucas Chancel.

Lucas Chancel er hovedforfatteren bak den nye rapporten om klima og ulikhet.

Foto: Sunniva Linjordet / NRK

Enkelte har ment at klimagassutslippene vil gå i i været når stadig flere løftes ut av fattigdom.

Denne rapporten ser det fra en annen vinkel:

Mulighetene er mange, men de på toppen må bidra.

For å vise at det monner å kutte viser han til at det finnes 1 prosent i verden som troner over alle andre når det gjelder utslipp.

Deres utslipp er faktisk så høye at de tilsvarer utslippene som behøves for å gi en betydelig forbedring av levestandarden for nesten halvparten av den globale befolkningen.

Til sammenligning må vi som befinner oss blant topp 10 kutte 1/3.

Ta en titt på søylene som viser utslippene til en person innenfor de ulike gruppene:

I tillegg til å få ned overforbruket mener forskeren at det må på plass mer penger til å takle de eksisterende klimaendringene i fattige land og her må man hente penger ved å skattlegge multinasjonale selskaper.

Håper at flere våkner

I kollektivet i Oslo har statistikken fått Nora Flatjord og Lea Skatvold til å tenke mer over betydningene av utslippene.

De tror mange glemmer å tenke på egne utslipp fordi de ikke selv merker konsekvensene.

Lea og Nora diskuterer statistikken.

Lea Skatvold håper at flere vil gjøre mer for å få ned utslippene.

Foto: Truls Antonsen / NRK

– Det er ekstremt urettferdig at våre utslipp fører til at andre får det verre.

– Jeg håper at flere kan få øynene opp for at dette må gjøres noe med.

De reflektere over at man ikke trenger å kutte så mye for at andre skal få det bedre.

– Så det burde være motivasjon for oss til å kutte utslippene. Hvis alle gjør litt så bør det hjelpe.

Nora snakker om klimaurettferdighet.

Nora har allerede tatt grep for å få ned klimautslippene.

Foto: Truls Antonsen / NRK

AKTUELT NÅ