KNM «Helge Ingstad» drev ikke med navigasjonsøving som innebar at radar var avslått før kollisjonen med tankskipet Sola TS, opplyser Sjøforsvaret til VG.
Nato ville ikke kommentere om treningen kan ha vært en medvirkende årsak til ulykken. Både Sjøforsvaret og Applehans sa at det er normalt å drive navigasjonstrening under seilaser som den KNM «Helge Ingstad» gjennomførte.
– Kunne ikke se fregatten
Både politiet og Statens havarikommisjon har forsøkt å finne ut hvordan en moderne fregatt og et tankskip kunne kollidere utenfor Stureterminalen i Øygarden, et område som blir overvåket dag og natt.
Fregatten KNM «Helge Ingstad» er laget slik at den skal være vanskelig å oppdage. Sjøforsvaret har tidligere imidlertid ikke villet si noe om fregatten kan ha vært usynlig for mannskapet om bord på tankskipet MT «Sola TS».
Mannskap om bord på ett av fartøyene sa de ikke kunne se fregatten.
– Den var ikke synlig på radaren vår. Den var som en mørk skygge, sa en av personene NRK har snakket med.
Ifølge VG har det blitt reist spørsmål om fregatten kan ha drevet øvelse i navigering uten bruk av radar. Denne type øvelser, der all elektronikk som sender ut signaler slås av, forekommer.
– Hensikten er da å ikke avgi elektronisk stråling og derved skjule sin
posisjon, opplyser Sjøforsvaret til avisen.
Men de avkrefter altså at det var denne typen øvelse KNM «Helge Ingstad» drev med rett før ulykken.
LES OGSÅ:
Minedykkere fra Sjøforsvaret var fredag på broen på den havarerte KNM «Helge Ingstad».
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpixMinedykkere har hentet ut harddisk
Fredag var minedykkere på broen på den havarerte fregatten og tok med seg harddisken til maskinkontrollsystemet.
De tok seg inn i skipet på vegne av politiet og Statens havarikommisjon for å hente ut bevismateriale til etterforskningen.
Sjøforsvaret leverer alt de finner videre til myndighetene som etterforsker. De har blant annet fått navigasjonsplottene til fartøyet og lydloggene fra broen. Besetningen har vært gjennom intervjuer og avhør, og de vil fortsatt være tilgjengelige ved behov.
- LES OGSÅ:
Bergingen vil koste minst 70 millioner
Det vil koste minst 70 millioner kroner å heve fregatten Helge Ingstad, og fredag melder regjeringen at de gir et tilleggsbevilgning til Sjøforsvaret på 50 millioner kroner til foreløpige utgifter i forbindelse med hendelsen.
Det er det trondheimsbaserte selskapet Boa Management som har fått oppdraget, som ifølge anbudsprotokollen vil koste minst 70 millioner. Forsvaret bekrefter prislappen, melder VG.
Bergingen innebærer først å heve og deretter slepe fregatten til Sjøforsvarets hovedbase på Haakonsvern.
Onsdag denne uken ankom løftekranen Rambiz Hanøytangen til Askøy. Den skal heve fregatten sammen med kranbåten Gulliver. Det er foreløpig uklart når selve hevingen av fregatten vil starte, men fra og med midten av neste uke kan det blåse opp til liten storm i området.
Før fregatten kan heves, må den imidlertid tømmes for drivstoff. Fartøyet har over 460.000 liter med marin diesel i tanken. Etter å ha vært utsatt flere ganger, var tømmingen av drivstoff fremdeles ikke i gang fredag formiddag.