Venter vanskelige år for kommunene: – Har sett på radikale tiltak

Annenhver kommune med under 10.000 innbyggere planlegger å bruke mer penger enn de får inn for å få råd til tjenester som skole, barnehage og eldreomsorg.

Askøy rådhus.

Askøy kommune budsjetterer med et underskudd på 57 millioner kroner i 2020. De er ikke alene.

Foto: Åge Algerøy / NRK

Det viser kommunenes interesseorganisasjon – KS – sin årlige budsjettundersøkelse, som har sett på budsjettforslagene i 101 norske kommuner.

I snitt innebærer rådmennenes forslag et negativt driftsresultat på 0,4 prosent. Mange kommuner kan med andre ord bruke mer penger enn de får inn.

– Det har blitt klart mer krevende å få budsjettene til å gå sammen. Aller mest krevende er det i de små og mellomstore kommunene, sier Helge Eide, som er områdedirektør for interessepolitikk i KS, til NRK.

I Askøy kommune budsjetterer rådmannen med 57 millioner kroner i underskudd neste år, hvor planen er å bruke fond for å komme i havn. Rådmann i kommunen med knappe 30.000 innbyggere, Eystein Venneslan, forklarer underskuddet med at det er politikerne har fjernet eiendomsskatten, underfinansiering av statlige tiltak, for høye kostnader og at de må dekke inn underskudd fra tidligere år.

– Vi må redusere driftsnivået og investeringene. Vi har sett på radikale tiltak for å få ting i havn, sier rådmannen.

Rådmann i Askøy kommune, Eystein Venneslan.

Rådmann Eystein Venneslan i Askøy kommune.

Foto: Åge Algerøy / NRK

– Mer krevende enn i fjor

I utgangspunktet har ikke kommunene lov til å bruke mer penger enn de får inn, med mindre de har penger på bok å tære på eller dekker det inn på neste års budsjett. Bryter kommunen med dette, risikerer de å havne den på den lite ærefulle Robek-listen.

At det aldri har vært færre kommuner på Robek-listen, viser at regjeringen har sørget for god kommuneøkonomi, sier Ove Trellevik, som sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen for Høyre på Stortinget.

– Vi har styrket kommunene med over 30 milliarder kroner siden 2013, sier Trellevik.

Tre av fire spurte rådmenn i undersøkelsen fra KS mener at budsjettarbeidet i år er krevende enn i fjor. Likevel mener Trellevik det går bra med kommuneøkonomien.

– Skatteinngangen som har kommet nå i høst, som kommunene ikke har fått budsjettert med, er svært god, sier han, og viser til at kommunene ligger an til å fem milliarder mer i skatteinntekter for 2019 enn først ventet.

KS står klare for å helle malurt i Høyres beger.

– Hvis den utviklingen vi ser for budsjettet 2020 fortsetter, så må vi regne med at vi har nådd et bunnpunkt på Robek-listen, sier Eide.

Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS

Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS

Foto: Katrin Hellesnes / NRK

Spår nedleggelser

I snitt har kommunene i KS' undersøkelse budsjettert med et driftsoverskudd på mellom 1 og 1,2 prosent i årene frem til 2019. I år er det planlagte overskuddet nesten halvert.

– Både vi og staten er enig i at netto driftsoverskudd er det beste målet på utviklingen i kommuneøkonomien. Når det faller såpass betydelig som det ligger an til å gjøre nå, så er det et tegn på at det er et veldig stramt budsjettopplegg i mange kommuner, sier Eide.

Undersøkelsen viser at de 101 kommunene har lagt inn sparetiltak for seks milliarder kroner. Det vil merkes, sier KS-direktøren.

– I noen kommuner kan det være snakk om nedlegging av sykehjemsenheter, skolesammenslåing, lavere standard på kommunale ytelser. Men kommunene har ikke noe valg, balanse må de ha på budsjettene, iallfall over tid.

Mot kutt

I Askøy har de kuttet stillinger ved naturlig avgang og gjort flere effektiviseringstiltak, sier Venneslan. Nå ser de på om de kan endre blant annet skole-, barnehage- og omsorgsstrukturen.

– Det vil nok være noen tjenestetilbud som blir noe redusert, men målsettingen er at vi skal opprettholde et så godt tjenestetilbud som mulig, sier rådmannen, og legger til at de har en rekke lovpålagte tjenester de ikke kan kutte særlig i.

Kulturskolesjef i Askøy, Egil Magnussen.

Kulturskolesjef Egil Magnussen i Askøy kommune.

Foto: Åge Algerøy / NRK

I første omgang er det derfor tjenester som ikke er lovpålagt som vil få redusert tilbudet, varsler rådmannen. Et av disse områdene er kulturskolen, der de nå risikerer kutt.

– Det kan gi redusert tilbud og lengre ventelister. Elevene som har plasser vil ikke merke dette, og vi kommer til å opprettholde et godt faglig tilbud, sier kulturskolerektor Egil Magnussen.

SISTE NYTT

Siste meldinger