Utover 2000-tallet økte antallet barn som vokser opp i familier med dårlig råd. Men nå har utviklingen for alvor snudd.
Andel og antall barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt falt for andre år på rad i 2022, viste nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) torsdag.
– Det er veldig bra at antall barn som lever i fattigdom går ned, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Barnefamilier fremfor skattelette
Det er særlig blant familier med mange barn at man ser en nedgang i barn som vokser opp i familier med lavinntekt.
Høsten 2019 ble barnetrygden økt for første gang siden 1996. Siden er den blitt ytterligere trappet opp.
Nedgangen blant de yngste barna har skjedd samtidig som politikerne i Solberg- og Støre-regjeringen har økt barnetrygdsatsene, ifølge SSB.
– Dette viser at barnetrygden er et veldig godt virkemiddel, mener finansministeren.
Han leder også et parti som er ivrig forkjemper for å øke barnetrygden, men understreker samtidig betydningen av å få folk i arbeid.
På onsdag sa Vedum at han gjennom skattelette ville stimulere flere til å jobbe.
– Vi må gjøre nye skattegrep som gjør at skattebelastningen for arbeidsfolk går ned, uttalte han til VG.
– Vil du prioritere barnetrygd og barnehage, fremfor skattelette for arbeidstakere, Vedum?
– Ja, vi må prioritere det å hjelpe barnefamilier, svarer han til NRK.
Han legger til at han også vil få ned skattetrykket spesielt for lavinntektsfamilier.
Færre barn = færre fattige barn
Årsaken til den positive utviklingen, er sammensatt.
Det har også en side til at antallet barn i befolkningen totalt sett synker. I perioden 2020–2022 var det nesten 9.000 færre barn enn i 2019–2021.
Videre gjelder tallene de barna som lever i familier med vedvarende lavinntekt. Ukrainske flyktninger er ikke en del av denne beregningen, ettersom den forutsetter at man har vært bosatt i Norge i tre år.
Frps innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg mener venstresiden ved å ta imot mange innvandrere, bidrar til å øke barnefattigdommen i Norge.
Frps innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg sier det er et paradoks at venstresiden både mener at de kjemper mot barnefattigdom og samtidig tar imot flest mulig innvandrere.
Foto: Kristoffer Steffensen Lenes / NRK– Dessverre er det en generell økning i såkalt barnefattigdom i Norge, som er uløselig knyttet til innvandring da 6 av 10 vedvarende lavinntektsfamilier har innvandrerbakgrunn, sier Wiborg.
Enorm prisvekst siden 2022
– Disse tallene viser at den økte barnetrygden vi i SV har kjempa gjennom fungerer.
Det sier SV-leder Kirsti Bergstø.
– Det viser at grep for å få folk i jobb, god fordelingspolitikk, økte ytelser og barnetrygd og lavere pris på barnehage og SFO er effektivt for at barnefamilier skal få mer å leve av. Det er bra for alle, men særlig viktig for de som har minst.
Venstreleder Guri Melby mener tallene er årets beste nyhet så langt.
– Jeg er likevel bekymret når jeg ser tallene. Statistikken viser familienes økonomi i 2022. Det var før den enorme prisveksten i fjor. Siden den gang har matprisene økt med 10 prosent og renta steget og steget. Dette må ikke bli en hvilepute, understreker hun.
Også Høyres 2. nestleder og finanspolitisk talsperson Tina Bru er opptatt av de barna som fortsatt lever i familier med utfordrende økonomi.
– De siste årene har Høyre vært opptatt av å øke barnetrygden og senke skattene for å bøte på de økende prisene. Samtidig som vi vil målrette tilbud som gratis kjernetid i barnehage og maksimal foreldrebetaling på skolefritidsordningen.
