SV tordner mot Vedum: – Forskjellene i makt og rikdom har blitt altfor store

– Forskjellene i makt og rikdom har blitt altfor store i Norge. Det kan verken vi eller regjeringen sitte og se på, sier Kaski til NRK.

Regjeringens faste budsjettpartner går nå til frontalangrep mot finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i den muntlige spørretimen på Stortinget.

– Mer og mer penger og makt samles altså på færre og færre hender. Samtidig sliter andre med å sende matpakke med barna på skolen fordi økonomien ikke går rundt, sier SV-toppen.

Hun kommer med følgende klare melding til Vedum: Regjeringen må gjøre mer.

– Det er fullt mulig å gjøre noe med dette, for eksempel ved å øke skattene for dem med mest fra før. Regjeringen må ikke skygge unna, det handler om rettferdighet.

Vedum: Svaret er ja!

Kaski utfordret konkret Vedum på om han er enig med SV i at mer må gjøres for å bekjempe ulikhet gjennom å omfordele skattesystemet og bygge ut velferden.

– Svaret er egentlig ja! svarte Vedum.

– Jeg mener vi skal få til flere ting sammen i Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet, der vi gjør flere av den typen grep vi gjør nå.

Han viste til at regjeringen nå har innført en helt ny lakseskatt på høye inntekter i næringen, samt en ny skatt på vindkraft.

– Det omfordeler vi direkte, ved å gi det til norske barnefamilier. Det er klassisk omfordelingspolitikk, fremholdt finansministeren.

Vedum viste til at regjeringen – i budsjettavtaler med SV – har tatt skattegrep for pensjonister, økt studiestøtten, gjort barnehage billigere og redusert SFO-betalingen.

– Vi gjør mange av den typen målrettede grep, sa finansministeren.

De rikeste «stikker av»

Med seg i kofferten har SV to ferske rapporter som tar for seg ulikhet.

Statistisk sentralbyrå kom nylig med en rapport som viser at de rikeste 10 prosentene tjener mer enn 50 prosent av nettoformuen i landet – altså mer enn halvparten.

For de enda rikere blir det enda verre – de rikeste 5 prosentene av nordmenn tjener mer enn de «fattigste» 80 prosentene.

– Når mesteparten av pengene eies av færre mennesker, vet vi at resten av oss får det verre. Regjeringens jobb handler faktisk også om å gjøre noe med ulikheten i samfunnet. Det tar ikke Vedum på alvor, sier Kaski.

SVs finanspolitiske talsperson viser til at de aller rikeste, særlig den høyeste fem, én og 0,1 prosenten, har økt og økt sin andel av rikdommen under Erna Solberg (H). De borgerlige partiene hadde makten fra 2013 til 2021.

Siden regjeringsskiftet har dette snudd. Men fortsatt er rikdommen veldig skjevfordelt, og den nye regjeringen er langt fra målet om å kutte forskjellene fra Solbergs vakt, ifølge SV.

Også globalt

Den andre rapporten er laget av britiske Oxfam. Den viser en global trend hvor verdens rikeste dobler formuene sine, mens de fattigste blir stadig fattigere.

Verdens fem rikeste menn har de siste tre årene mer enn doblet sin samlede formue til nærmere 9000 milliarder kroner, ifølge Oxfam-rapporten som NTB har omtalt.

– For å få slutt på ekstrem ulikhet må regjeringer på radikalt vis sørge for at makten som milliardærer og selskaper i dag har, flyttes tilbake til vanlige mennesker, heter det i rapporten.

– En mer likestilt verden er mulig hvis regjeringer effektivt regulerer og omformer privat sektor.

Verdens fem rikeste menn, Elon Musk, Bernard Arnault, Jeff Bezos, Larry Ellison og Warren Buffet, hadde i 2020 formuer på til sammen 4170 milliarder kroner. I fjor var de gode for hele 8946 milliarder kroner.

I løpet av den samme perioden ble 4,8 milliarder mennesker, som utgjør over halvparten av jordas innbyggere, fattigere, skriver NTB.

Vendepunkt?

I spørretimen utfordret både Høyre og Fremskrittspartiet Vedum om folks privatøkonomi.

Høyres Heidi Nordby Lunde tok opp at både Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har sagt at de har håp om et vendepunkt for norsk økonomi i år. Prognoser viser at rentetoppen kan være nådd og den aller heftigste prisveksten ligge bak oss.

– Regjeringen har skyldt på ytre forhold for den tøffe perioden vi er inne i. Er det ikke også ytre forhold som gir et vendepunkt i økonomien? sa Nordby Lunde.

Vedum viste til at regjeringen har jobbet for å «få regningsbunken ned».

– Vi har vært opptatt av hvordan de høye prisene har rammet de eldste og de yngste, sa han.

Løfter om bedre tider

Frps Roy Steffensen viste til at Vedum tidligere har lovt bedre tider, uten at folk har fått mer å rutte med.

– I et romjulsintervju i 2021 hevdet finansministeren at «det brede lag av folket ligger an til å få litt mer i lommeboken i 2022 og enda mer i 2023». I romjula 2022 kom finansministeren med en gladmelding til NTB og sa at «neste år blir bedre». Fasit for 2023 ble ytterligere redusert kjøpekraft, sa han.

Steffensen viste til at regjeringen gjennomgående har vært for optimistiske i sine økonomiske prognoser.

– Hvorfor skal folk flest i Norge nå tro på finansministerens budskap om økonomisk forbedring i 2024? spurte Steffensen.

– I denne spesielle tiden har vi vært opptatt av landets trygghet og at de pengene vi bruker, skal gå rett til de som trenger det aller mest: de yngste og de eldste, svarte Vedum.