Vedum lover strømstøtte i hele 2023

I dette intervjuet med NRK kommer Senterparti-lederen med fem budsjettløfter. Han forklarer også hvorfor dagens situasjon er ulik foregående kriser – og kommer med en erkjennelse om nordmenns privatøkonomi.

Men først et helt konkret strømløfte:

– Vi kommer til å ha en sikringsordning også neste år, og lenger enn til mars 2023. Det er ikke endelig vedtatt, men det kommer til å være regjeringens anbefaling til Stortinget, sier Vedum.

Fra 1. september dekker staten 90 prosent av regningen når strømprisen går over 70 øre per kilowattime (kWh). Nylig anslo Finansdepartementet at staten i år bruker 40,7 milliarder kroner på strømstøtte til husholdninger.

– Da vi vedtok sikringsordningen i fjor høst, tilsa analysene at prisene kunne normalisere seg i sommer. Det er ingenting som tilsier at det skjer. Derfor kan folk føle trygghet rundt at vi kommer til å ha en sikringsordning så lenge vi har disse ekstraordinære tidene som vi nå har.

Til tross for en strømstøtte på nesten 10.000 kroner i årets første halvår, økte strømregningen for en vanlig familie på Østlandet med 3.900 kroner i første halvår, viser et ferskt anslag fra NVE som E24 har omtalt.

Vedum vil ikke si nøyaktig hvordan ordningen vil bli videreført etter mars neste år, men viser til statsbudsjettet.

Fem budsjettløfter

Regjeringen samles onsdag og torsdag til budsjettkonferanse på Statsministerens kontor for å legge siste hånd på 2023-budsjettet.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år legges fram 6. oktober. Deretter skal Arbeiderpartiet og Senterpartiet forhandle med SV på Stortinget for å få flertall for budsjettet.

Men finansministeren kommer allerede nå med fem budsjettløfter:

• Oljepengebruken blir strammet inn
• Folk med «lave og middels inntekter» får skattekutt
• Nye store og dyre offentlige prosjekter vil bli satt på vent
• Budsjettet skal bidra til reduserte forskjeller i Norge
• Forsvar og beredskap vil være en hovedprioritet

Bakteppet for budsjettarbeidet er et Europa i krig. Russlands invasjon av Ukraina har ikke bare ført med seg store lidelser – den har også ført til knapphet på energi i Europa og sterkt økende priser på strøm, drivstoff og mat, også i Norge.

Prisveksten, som også drives av et kraftig økonomisk oppsving i Norge, er blitt en stor bekymring for Vedum.

– Det betyr at vi må bruke mindre oljepenger. Det er mer krevende for en finansminister enn å bruke mer. Da må man prioritere noe ned. Så må vi sørge for at det vi prioriterer er beredskap og trygghet.

I år anslår regjeringen at den vil bruke vel 350 milliarder kroner fra oljefondet.

– Hvilke valgløfter må du sette på vent når du skal stramme inn?

– Hovedløftet mitt var at vi skulle føre en politikk for mindre forskjeller, både geografisk ved å utvikle hele Norge, men også mellom folk.

Og Sp-lederen kommer med følgende skatteløfte:

– Folk som har inntekter under 750.000 kroner vil med denne regjeringen få litt mindre skatt, mens folk med inntekter over 750.000 vil få litt mer skatt. Det er den helt klare kursen.

Ny krise, annen medisin

Mens finanskrisen i 2008, oljekrisen i 2014 og koronakrisen i 2020 handlet om å bruke mer penger, er det nå motsatt, varsler Vedum.

– Man har ett tiltak hvis det er brann og et annet tiltak hvis det er flom, bildelegger han, og forklarer:

– I de foregående krisene var det behov for mer aktivitet og mer penger og da var det «enkelt» å være politiker, for da kunne man bare bruke så mye penger man ville. Men hvis vi hadde gjort det nå, svarer vi med samme medisin på en helt annen krise.

Økt pengebruk nå vil bare drive prisene ytterligere i været og i neste omgang skape økt utrygghet, argumenterer Sp-lederen.

– Høye priser rammer alle, men enda hardere de som har lave og vanlige inntekter. Høy prisvekst er også et problem for veldig mange småbedrifter.

Norges Bank hevet sist uke, for andre gang på kort tid, styringsrenten med 0,5 prosentpoeng.

DNB Markets anslo i sine økonomiske prognoser rett før helgen et nytt rentehopp på 0,5 prosentpoeng i september, og deretter ytterligere to renteøkninger på 0,25 prosentpoeng i 2022.

– Det bringer styringsrenten opp til 2,75 prosent ved utgangen av året, skriver meglerhuset.

Vedum advarer derfor kraftig mot å bruke mer penger nå, slik flere opposisjonspartier tar til orde for.

– Det er en oppskrift på å legge enda mer press på prisene. Er det noe vi ikke ønsker, er det å legge et ytterligere press på prisene. Enda høyere prisvekst vil også legge press på rentene.

– Blitt mer krevende

Finansministeren fikk mye oppmerksomhet da han i vår la fram et regnestykke for å få fram et budskap om at en såkalt vanlig, norsk familie faktisk ville få bedre råd i år enn i fjor.

Men sterkt økende priser på strøm, drivstoff og mat har forverret nordmenns økonomi.

– I år har det blitt mer krevende for mange. Det er det ingen tvil om, sier Vedum nå.

– Prisene har økt mer enn det man trodde i lønnsoppgjøret i vår. Det er ingen tvil om at mange enkeltfamilier nå kjenner på en uro.

Lønnsoppgjøret i det styrende såkalte frontfaget endte på 3,7 prosent i vår. Men i sommer har prisveksten på årsbasis nådd over 6 prosent.

– Var du for ivrig etter å si at folk kommer til å få det bedre med ny regjering?

– I vårens lønnsoppgjør, da NHO, LO og SSB lagde felles tall, trodde man ikke at det skulle bli så høy prisvekst. En regjering må til enhver tid bruke anslag og de tallene man har.

Vedum erkjenner at nordmenn, med det vi vet i dag, vil få dårligere råd i år.

– Den prisveksten vi har sett de siste månedene har vært mye høyere enn det partene trodde i vår.

Han vil foreløpig ikke gi noen anslag for neste år og viser til budsjettet.

– Med så mye uro som det er nå, vil nok prognosene fremover ha større grad av usikkerhet enn vi har vært vant til.

Mange nordmenn, inkludert sentrale folk i Vedums eget parti har også sett seg lei på skyhøye bensin og dieselpriser. I juli i år var bensinen 47 prosent dyrere enn på samme tid i fjor.

– Hva er ditt budskap til alle dem som forventer avgiftskutt på bensin og diesel?

– Det som har vært min hovedjobb i budsjettet er å sikre tryggheten og lage et skatte- og avgiftsopplegg som i sum gir mindre utfordringer for folk med vanlige inntekter. Det er arbeidsoppgaven, å klare å få forskjellene ned. Så får vi ta de endelige skatte- og avgiftsgrepene når budsjettet er endelig lagt.