Utvalg vil ha 25 prosent moms på alt – også mat, kultur og kollektiv

Økonomiprofessor Ragnar Torvik fra NTNU har ledet arbeidet. I dag la han fram utvalgets rapport.

Ett av forslagene er 25 prosent merverdiavgift (mva.) på alt, også mat, kulturopplevelser og kollektivtrafikk. I dag varierer momsen mellom ulike varer og tjenester, blant annet har de nevnte områdene lavere merverdiavgift.

– Det begynner å ta helt av nå. Det merkes godt når jeg er ute og handler at matprisen har gått opp.

Det sier Linn Nyborg, som mandag har funnet vegen til en matvarebutikk i Trondheim for å handle middag.

– Dårlig ide

Nyborg tror økninga i matmoms kommer til å gå hardt ut over dem som allerede sliter i dag.

– Jeg synes det er en dårlig ide. Alt stiger nå, og det er trangt nok som det er, sier hun.

– Man må bare spare inn og kanskje spise enda usunnere – den sunne maten er jo den dyreste som regel.

Også Monika Hoem er imot forslaget.

Når hun handler mat, er det for ei husholdning på tre personer.

– I dag bruker vi rundt 1000 kroner i uka. Vi er bevisste på å handle kun en gang i uka.

– Hva vil dette bety for folk?

– Det blir stramt for dem som allerede har det tøft i dag. Med tanke på at strøm og rente også er så høy. Så det blir ei tøff tid framover, sier Hoem.

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Eigil Knutsen har lite til overs for forslaget om økt matmoms. Han sier skattene kan bli enda mer rettferdige og sikre en enda mer effektiv finansiering av velferden.

– Men akkurat nå er det viktig at vi ser hen til levekostnadene til folk når det foreslås nye avgifter og økning i eksisterende utgifter. Nå er vi inne i en veldig krevende tid hvor folk med både lave og vanlige inntekter sliter, sier Knutsen.

– Det må vi ta hensyn til. Økt moms på mat er derfor uaktuelt nå, sier han.

Utvalget anbefaler at om lag halvparten av de økte inntektene fra merverdiavgiften settes av til direkte kompenserende tiltak, blant annet økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte.

Utvalget foreslår også å avvikle taxfree-ordningen.

Flytter på 40 mrd.

Utvalget foreslår dessuten tiltak for å styrke arbeidslinjen, blant annet gjennom å kutte trygdeavgiften med 1 prosentpoeng. Alle skattytere betaler denne avgiften uavhengig av inntekt med 17 milliarder kroner.

Samtidig skal det gis et «arbeidsfradrag» på totalt 23 milliarder kroner på skatten for lave og middels inntekter, noe som vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe.

– Med våre forslag blir det skattemessig mer lønnsomt å arbeide. Det vil også stimulere investeringer i privat næringsliv. På denne måten vil skattesystemet bidra til økt verdiskapning i hele økonomien, sier Torvik.

For å hente inn penger trekker Torvik fram fem hovedpunkter:

• Høyere skatter på miljø- og helseskadelig atferd (plast, tekstiler, CO₂)
• Økt bruk av grunnrente i skattesystemet.
• Høyere skatt på forbruk.
• Høyere skatt på høyere pensjoner.
• Høyere skatt på fast eiendom.

Totalt sett er utvalgets forslag såkalt provenynøytralt: Det brukes 40 milliarder kroner på lettelser, samtidig som samme sum hentes inn i nye skatter og avgifter.

– Vi gir mesteparten av den skatteletten til lavtlønnede, sier Torvik.

Nasjonal boligskatt

Torviks utvalg foreslår dessuten en boligskatt for alle. Nærmere bestemt vil utvalget ha 22 prosent skatt på 1 prosent av boligens reelle verdi.

– Utvalget anbefaler at det innføres skatt på fordel ved bruk av egen bolig som fases inn over noe tid, slik at det gis tid til tilpasning, heter det fra utvalget.

– Vi har låst opp mye av investeringene våre i bolig, fordi det er skattemessig lønnsomt. De med de høyeste inntektene har også de største boligene og tjener mest på dette, sier Torvik.

I dag er det opp til hver enkelt kommune å bestemme om man vil innføre eiendomsskatt. Det er imidlertid en maksgrense for hvor mye eiendomsskatt en kommune kan drive inn. Dersom du bor i en kommune med kommunal eiendomsskatt, skal denne trekkes fra den statlige eiendomsskatten, foreslår utvalget.

Utvalget forslår også å fjerne dokumentavgiften.

– Det er en skadelig skatt på bolig, fordi det er en avgift på transaksjonen, sier Torvik.

Utvalget er dessuten tilhenger av grunnrenteskatt på kraft og havbruk, noe som har vært heftig diskutert i høst. Samtidig foreslås det en utredning av grunnrente på trålfiske.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) viste med et smil til at han har prøvd ut enkelte deler av rapporten i høst.

– De delene jeg har prøvd, har skapt debatt, sa Vedum.

Finansministeren mener han fikk «spennende og krevende forslag». Rapporten skal nå på høring fram til april.

Utvalget vil også ha en ny arveskatt.

– Vi foreslår å redusere formuesskatten og innfører en arveskatt, sier Torvik, som også vil ha kutt i formuesskatten.

– Det er en enighet i utvalget om at formuesskatten har skadevirkninger, og den har større skadevirkninger enn skatt på arv. Reduksjonen i formuesskatt er større enn økningen i arveskatten, sier Torvik.

Arveavgiften ble avviklet av Erna Solberg (H) etter regjeringsskiftet i 2013. Dagens regjering har ikke tatt til orde for å gjeninnføre den.

Endringer for pensjonister

Utvalget mener dessuten at skatten på middels og høye pensjoner bør økes. Dette gjøres for å dekke inn økte pensjonsutgifter i tiden fremover.

– Vi har noen forslag som påvirker både insentiver og skattlegging av pensjoner. Vi gjør det veldig mye mer lønnsomt å jobbe ved siden av pensjon, sier Torvik.

– I dag er det et minstefradrag for pensjonister. Det tar vi vekk og overfører pengene til pensjonskattefradraget. Fordelen med det er at om man er pensjonist, blir det mer lønnsomt å jobbe ved siden av pensjon, sammenlignet med slik det er i dag.

Utvalget ble nedsatt av tidligere statsminister Erna Solberg i fjor sommer. Oppdraget var å foreta en full gjennomgang av skattesystemet, med særlig vekt på å styrke produktiviteten og konkurransekraften i næringslivet.

Etter at landet fikk ny regjering i fjor høst fikk utvalget et tilleggsmandat fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Det handlet blant annet om å se på hvilke skatter som kan økes, og hvordan skattesystemet kan bidra til omfordeling.

Hvilke av utvalgets forslag det kan bli politisk aktuelt å innføre, er høyst uklart. Rapporten skal nå til behandling i regjeringen.