Beredskapslagre for korn bekymrer Unicef

Fredag kunngjorde regjeringen at det for første gang på 20 år skal etableres beredskapslagre for korn i Norge.

– Det har vært en periode fra 2003 til i dag hvor det ikke har skjedd noen ting. Nå starter vi, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Finansministeren forteller at lagrene vil fylles av en blanding av norsk og importert korn. Han mener man må være bevisste på innkjøpene hvis mange land hamstrer korn på samme tid.

– Hvis man ser et veldig hopp akkurat nå, kan man vente litt.

Vedum trekker frem at man kan kjøpe inn importert korn i tider på våren fremfor høsten, hvor trykket ikke er så høyt.

Les også Mener det er for sent: – Veldig bekymret

Bekymret for fattige land

Norge er ikke alene om å etablere beredskapslagre for korn.

– Norge står i en privilegert posisjon i forhold til resten av verden, når vi kan tenke langsiktig og fylle beredskapslagre med korn. Vi ser en trend der flere rike land gjør det samme, sier generalsekretær i Unicef Norge, Maria Greenberg Bergheim.

De frykter at dette vil føre til at det blir mindre korn i omløp, at prisene på korn stiger og at det vil ramme fattige land.

– For verdens barn vil risikoen for fattigdom og sult øke i takt med denne trenden. Matberedskap handler om trygghet, og slik det er i dag er vi ikke på vei til å møte målet om å utrydde sult i 2030, sier Bergheim.

Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) sier til NRK at økte kornpriser særlig rammer fattige land som er avhengig av kornimport.

– Derfor må vi være varsomme med å øke importen av utenlandsk korn for å fylle egne lagre, som kan drive opp kornprisene globalt, sier hun.

Tror fattige land er tjent med dette

Daglig leder i AgriAnalyse, Christian Smedshaug, som også er Sp-politiker og tildligere statssekretær i Støre-regjeringen, tror ikke at fattige land vil rammes av at Norge og andre rike land etablerer beredskapslagre for korn.

– Tvert imot tror jeg at fattige land vil tjene på dette. Kornlagre kan bidra til å stabilisere kornprisene. Hvis vi importerer korn når prisene er gjennomsnittlige eller lave, kan vi bruke kornlagrene når prisene er høye.

Smedshaug sier videre at dette kan gjøre at man unngår de høye pristoppene som skjer når mange land konkurrerer om å kjøpe korn.

Bjørn Ivar Kruke er professor i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Heller ikke han tror at fattige land rammes av at land som Norge etablerer beredskapslagre for korn.

Han mener at det er på høy tid at regjeringen går i gang med dette.

– Det er helt nødvendig for matsikkerheten i Norge. Vi er ikke selvforsynt, og kan ikke stole på at den internasjonale logistikken for korn til enhver tid fungerer, sier han.

– Ikke nok

Likevel mener Kruke at tiltakene regjeringen legger opp til ikke svarer godt nok på behovet for matsikkerhet i Norge.

– Tre måneders lagring er ikke nok. Vi bør minimum ha beredskapslagre for seks måneders forbruk av korn. Det har vi råd til. Beredskap koster penger, men vi får bare den beredskapen vi er villige til å betale for, sier han.

Også Smedshaug mener at tre måneder er for lite.

– Vi mener at seks måneders lagring er nødvendig. Det er også i tråd med Landbruksdirektoratets anbefalinger fra i fjor, sier han.

Han peker på at Norge frem til 1995 hadde beredskapslagre for korn som sikret 12 måneders forbruk. Fra 1995 til 2003, da beredskapslagrene ble avviklet, hadde vi kornlagre som sikret 6 måneders forbruk.

– Dette er også en ganske langsiktig prosess. I dagens uforutsigbare verden burde dette gått vesentlig raskere enn regjeringen legger opp til, sier Smedshaug.

Vedum forteller at regjeringen vil starte med tre måneder. Han sier at det kan bli aktuelt å øke lagrene til seks måneder.

– Vi får se på erfaringa og prisen på det. Det kan godt være at det skal bygges på til seks måneder.