Ung pensjonsdom: – Ikke imponert

– Jeg hadde fryktet at det skulle bli enda verre, men vi unge får uansett en mye dårligere pensjon enn det man har i dag.

Mia Cecilie Sandstrøm (25) er studentkontakt for Tekna. Hun regner med å bli en lønnsvinner i offentlig sektor når hun skal ut i arbeidslivet etter endt utdanning.

Lønnsvinner og pensjonstaper

Sandstrøm føler seg imidlertid som alt annet enn en pensjonsvinner etter at partene i arbeidslivet ble enige om ny offentlig tjenestepensjon lørdag.

• Les også: Unge med lang utdannelse kan bli pensjonstapere

Avtalen gjør at folk med lav lønn kan regne med en langt høyere prosent av sluttlønnen i pensjon.

For dagens 25-åringen vil det se slik ut:

• En barnehageassistent født i 1993 får 58 prosent av sluttlønnen i pensjon om han går av når han er 65 år. Mens han får 75 prosent av sluttlønnen om han jobber til han blir 70
• En lærer født i 1993 får 48 prosent av sluttønnen om han eller hun går av ved fylte 65 år. Dersom pensjonsalderen er 70 år, blir pensjonen 67 prosent av sluttlønnen.
• Toppleder født i 1993 får 47 prosent av sluttlønn om pensjonsalderen er 65 år. Skulle vedkommende stå i jobb til fylte 70 år, stiger dette til 65 prosent av sluttlønnen.

Dagens 45-åringer kan vente seg dette:

• For en barnehageassistent født i 1973 vil få 62 prosent av sluttlønn i pensjon, om de går av når de er 65 år. Og 81 porsent av sluttlønn om de jobber til de er 70 år.
• En lærer født i 1973 får 55 prosent av sluttlønnen om man pensjonerer seg ved fylte 65 år. Står man i jobb fem år lenger, til vedkommende er 70 år, får man 77 prosent av sluttlønnen i pensjon.
• Toppleder født i 1973 vil få 52 prosent av sluttlønn i pensjon dersom hun går av når hun fyller 65 år. Hvis hun velger å jobbe til hun fyller 72 år, blir pensjonen på 85 prosent av sluttlønnen.

For dagens 55 åringer vil tallene slå ut slik:

• Barnehageassistent født i 1963 får 68 prosent av sluttlønn i pensjon om avgangsalderen er 65 år. Dette tallet stiger til 86 prosent av sluttlønn om vedkommende står i jobb til fylte 70 år.
• En lærer født i 1963 får 62 prosent av sluttlønnen i pensjon om pensjonsalderen er 65 år. Mens pensjonen blir 84 prosent av sluttlønnen om man står i jobb til man er 70 år.
• Toppleder født i 1963 får 57 prosent av sluttlønnen ved en pensjonalder på 65 år. Dersom hun fortsetter å jobbe til hun fyller 70 år, vil summen stige til 79 prosent av sluttlønn.

I kroner og øre vil lavtlønte likevel også få en klart lavere pensjon som i dag.

– Er det ikke rettferdig at de med lav lønn får en litt høyere andel av lønnen i pensjon?

– Egentlig synes ikke vi skal belønne de som tjener mindre med mer pensjon. Pensjonen burde være den sammen andelen av lønn uansett, sier Sandstrøm.

Ser man på hvor mye en med offentlig topplønn kan forvente seg i kroner og øre sammenlignet med en lavtlønnet blir bildet ganske annerledes enn prosentene indikerer. Målt i dagens kroneverdi får toppbyråkraten eller etatslederen med sluttlønn på 1,1 million kroner fått nesten 600.000 hvis hun pensjonerer seg som 67 åringer. Barnehageassistenten med lønn på 375.000 kroner vil måtte nøye seg med rundt 240.000 kroner.

Erna Solberg jubler for pensjonsavtalen

Partene har blant annet blitt enige om:

• at alle offentlig ansatte skal få tjenestepensjon.
• at det skal lønne seg å jobbe lenger.
• at det blir lettere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor.
• at de som må gå av tidlig, de såkalte «sliterne», skal kompenseres.

Hele forslaget til avtale finnes her.

Statsminister Erna Solberg (H) er mer enn fornøyd med at avtalen nå er på plass.

– Det som er bra er at vi har fått til et system som gjør norsk økonomi bedre, og som gjør de langsiktige pensjonsrettighetene for folk bedre og mer forutsigbare, sier Solberg.

Hun sier avtalen er viktig for regjeringen å komme i havn med pensjonsforhandlingene.