Undersøkelsen er gjort på telefon og er utført av TNS Gallup på oppdrag for nettsiden Filter Nyheter og med finansiering fra Fritt Ord.
470 innvandrere og 130 personer født i Norge, hvor alle oppgir å være muslimer, deltok i undersøkelsen. Den tar for seg muslimenes holdning til hvordan man bør reagere på blasfemi.
Både dialog og straff
65 prosent var helt eller delvis enige i at «Religiøse må tåle blasfemi, altså bare møte det med ord og diskusjon».
Samtidig oppga 41 prosent at de var helt eller delvis enige i at «Blasfemi bør kunne føre til at personer straffes, også i Norge».
Altså mener noen av de samme personene både at blasfemi må tåles, og at det er straffbart.
– Dette er interessant, sier avdelingsleder i Kantar TNS, Roar Hind.
Han forklarer at de som er spurt trolig har reagert med ulike følelser på de to spørsmålene.
– Det første spørsmålet kan oppfattes som enkelt. Man tenker positivt og at ja, man bør kunne tåle blasfemi. Når man så blir stilt neste spørsmål om eventuell straff, kan tankene gå over på grov blasfemi, sier Hind.
Én av ti at dødsstraff kan være et alternativ
Når det gjelder hva slags straff som er passende for blasfemi, også i Norge, svarer sju prosent (47 enkeltpersoner) at «Den som utfører blasfemi kan straffes med døden uansett hvor i verden personen er».
Flere enn én av ti (12 prosent) er enige i at «i islamske land bør blasfemi straffes, noen ganger også med døden».
I introduksjonen til spørsmålene ble det tatt hensyn til at blasfemi ikke inngår i dagligtale, med følgende formulering:
«Så et spørsmål om ytringsfrihetens grenser og bruk av straff ved blasfemi – altså det å latterliggjøre profeter, guder og religioner. Er du helt enig, litt enig, litt uenig eller helt uenig i følgende påstander?»
– Representativ
Hind tror undersøkelsen er rimelig representativ, men kan ikke garantere at intervjuobjektene har forstått spørsmålene, og at de vet hva blasfemi faktisk betyr.
– Det kan godt være at det er en viss andel som ikke har skjønt spørsmålene, sier Hind.
Han mener at dette er en utfordring med alle spørreundersøkelser, og spesielt når folk har en annen bakgrunn enn intervjueren.
Hind forklarer at kommunikasjonen har foregått på norsk, slik at undersøkelsen ikke gjelder personer som nylig er kommet til Norge.
– Noen har gått ut av undersøkelsen fordi det har vært vanskelig å kommunisere med dem, sier Hind.
