Fikk asyl i Norge - støtter regimet han flyktet fra

Flere eritreiske asylsøkere i Norge reagerer sterkt på at Norge lar den aktuelle norsk-eritreeren bli.

Situasjonen i dette miljøet har i flere år vært spent. I Bergen brøt det i fjor høst ut gatekamper mellom ulike eritreiske fraksjoner.

Norge skal gi asyl til mennesker som flykter fra vold og undertrykkelse. Men det er straffbart å lyve om at du blir forfulgt.

Derfor dukket politiet opp på en adresse i Bergen. Etter et tips ville de undersøke om norsk-eritreeren i 30-årene hadde gitt uriktige opplysninger da han søkte om asyl i Norge i 2013. Han oppga at han var på flukt fra regmiet.

Det var flere ting politiet og UDI stusset på.

Hvorfor stod han oppført som styreleder i en av YPFDJs organisasjoner i Norge? YPFDJ er ungdomsbevegelsen til ettpartistaten Eritrea, et av verdens verste regimer når det gjelder menneskerettigheter.

Hvorfor hadde denne avdelingen av YPFDJ donert 35 000 norske kroner til det eritreiske regimet?

Og hvorfor hadde norsk-eritreeren på sin Facebook-side et forsidebilde av en eritreisk general fra regimet han flyktet fra?

På denne bakgrunnen satte politiet i verk etterforskning, inkludert avhør og husundersøkelse av mannens bolig og av hans mobil.

Det var Utlendingsdirektoratet, UDI, som ba politiet undersøke saken i Bergen. Men så fikk UDI i fjor nye signaler fra Justisdepartementet: Det var viktig å avslutte gamle saker. Saker som er eldre enn tre år skal som en hovedregel ikke utredes, bestemte UDI.

Hva hadde skjedd?

«Ikke kapasitet»

Justisdepartementet ga i fjor UDI beskjed om at de måtte få ned køen av saker. UDI tolket det dit hen at de måtte prioritere de viktigste og mest alvorlige sakene. De andre måtte henlegges.

Frode Forfang, direktør i UDI, bekrefter at de i fjor henla mer enn tusen saker der det var mistanke om en eller annen form for juks i asyl- og innvandringssaker.

– Vi var i en situasjon der det ble opprettet et stort antall saker, men hvor vår kapasitet ikke stod i forhold til saksmengden. Det gjorde at vi ikke fikk tatt godt nok tak i de sakene som vi mener er de mest alvorlige. Samtidig førte det til at en god del av disse sakene ble veldig gamle, sier Forfang.

– Mange mennesker levde lenge i usikkerhet, fordi vi ikke hadde kapasitet, sier han til NRK.

De nye styringssignalene førte til at en ny kode ble opprettet på sakene. Den het «Ikke kapasitet». Det er etter denne nye koden saken til norsk-eritreeren i Bergen skal være henlagt.

Les også: Pakistanere jukser seg til Norge som afghanere.

– Norge er et fritt land, men vi lever ikke frie liv

Norsk-eritreere som har flyktet fra den eritreiske diktatoren Isaias Afewerki reagerer sterkt på NRKs opplysninger om at saken til norsk-eritreeren i Bergen nå er henlagt.

Et 30 talls norsk-eritreere er samlet utenfor Stortinget, det er i slutten av februar i år. De har plakater og bærer blå flagg. De protesterer mot det de mener er det eritreiske regimets forsøk på å kontrollere og splitte opposisjonen i Norge.

De ønsker å få på plass en handlingsplan mot det som kalles transnasjonal undertrykkelse, blant annet gjennom å sende falske flyktninger til Norge, som så har som oppgave å undertrykke og kontrollere opposisjonen. På en av plakatene er parolen «Nei til falske flyktninger».

– Norge bør vurdere asylstatusen på ny, til alle de som er falske asylsøkere i Norge fra Eritrea. Regimet har sendt ut falske asylsøkere for å kartlegge og true opposisjonelle som meg her i Norge. Du har også flyktninger som har snudd, og nå er for regimet.

Det sier Kiflom Kidane, han er sentral i den blå brigade, en opposisjonsbevegelse i hele den vestlige verden som nå har tatt opp kampen mot den eritreiske diktatoren.

.

– Falske asylsøkere er ikke bare en fare for oss som er i opposisjon her i Norge. De er en fare for det norske demokratiet, og det er en fare for asylsystemet, sier Kiflom Kidane.

– Norge er et fritt land, men vi lever ikke frie liv, på grunn av falske asylsøkere, sier Kiflom Kidane.

Her kan du høre mer om bakgrunnen for konflikten mellom eritreere i Norge, og hvorfor de barker sammen i gateslag, som i Bergen i fjor høst.

Disse sakene henlegges

Kravet om å få ned antall saker der det er mistanke om juks, har i hele fjor og så langt i år ført til harde prioriteringer i UDI.

Her kan du lese UDIs egne eksempler på saker som nå henlegges.

Henlegger Somalia-saker

UDI henlegger nå også mange saker fra Somalia. Det gjelder saker der det har vært mistanke om at asylsøkere har gitt gale opplysninger om hvor i Somalia de kommer fra, og hvilken klan de tilhører. Dette har fått betydning for om de har fått opphold i Norge eller ikke.

For flere år siden kom det mange somaliere som hevdet de var fra Sør-Somalia og tilhørte svake klaner. Det ville gi asyl eller opphold på humanitært grunnlag i Norge på grunn av krig i sør. Men UDI mente mange av dem mest sannsynlig var fra Nord-Somalia, et fredelig område som ikke ville gitt opphold i Norge. UDI mente også at de ikke tilhørte de svake klanene som ble oppgitt.

Nå blir heller ikke disse Somalia-sakene undersøkt videre.

– Dersom det ikke foreligger mistanke om andre uriktige identitetsopplysninger enn hvor i Somalia du er fra, så henlegges nå disse sakene, sier UDI-direktør Frode Forfang til NRK.

Han peker også på at strømmen av slike flyktninger fra Somalia ikke pågår nå.

– I den prioriteringen vi gjør, ser vi på om det er et pågående misbruk. Dette med Somalia er ikke et slikt modus akkurat nå. Men hvis det hadde vært for eksempel store ankomster fra Somalia, der vi så dette misbruket, ville det vært viktigere av signalmessige grunner å ta tak i disse sakene.

– Men det betyr at de fikk opphold i Norge på feil grunnlag i sin tid fordi de oppga feil sted i Somalia de var fra. Blir ikke de nå på en måte reddet av denne nye praksisen?

– En del av bildet er også hvor mye det ville kreve å kunne skaffe de nødvendige bevis i disse sakene som er gamle. Disse bevisene må være så sterke at de også kan brukes i en eventuell klage, og også i en rettssak, sier Frode Forfang.

Svært få sendes ut

Av andre saker som nå prioriteres ned, er saker der tilbakekall av opphold eller statsborgerskap uansett ville ført til en ny tillatelse til å bli i Norge.

Årsaken til at mange får ny tillatelse er at regelverket når det gjelder hvem som må forlate Norge på grunn av juks, er endret og gjort mindre strengt de siste årene:

• Blant annet får det betydning hvor lenge du har vært i landet før juks avdekkes.
• Etter en lovendring i 2020 beholder som hovedregel alle barn sitt statsborgerskap selv om foreldrene jukset. Og det betyr igjen at i alle fall en av foreldrene får bli, på grunn av barnet.
• Også foreldre som er avslørt for juks, får som hovedregel bli i landet hvis de er foreldre til jentebarn som kan være i fare for å bli kjønnslemlestet dersom de utvises med foreldre.

– Vi tenker at det er viktigere å jobbe med de sakene hvor vi tror at det kan ende med at vedkommende må ut av Norge, fremfor de sakene hvor vedkommende uansett vil få bli i Norge gjennom en ny tillatelse, sier Forfang.

UDIs egen statistikk, som NRK har fått innsyn i, viser at nær 900 personer de siste seks årene har fått ny tillatelse til opphold i Norge, selv om deres opprinnelige tillatelse ble trukket tilbake på grunn av juks. Kun totalt 78 personer er returnert ut av Norge på grunn av asyljuks i løpet av de siste seks årene.

Gatekampene i Bergen

NRK drar til Bergen for å snakke med norsk-eritreeren i 30 årene. Vi ringer på dørklokka ved inngangen der navnet hans står på en postkasse. Vi ønsket å spørre han om hva han tenker om resultatet av vår kartlegging.

• UDI opprettet en tilbakallssak i oktober 2019, etter tips fra eritreere i opposisjon i Norge. Tipset kom etter denne saken i NRK.
• Han ble avhørt høsten 2022. Politiet undersøkte telefonen og gjorde husundersøkelse.
• I mai året etter, 2023, ble saken henlagt med kode «Ikke kapasitet».
• Kort tid etter, 7 august, får han innvilget søknad om norsk statsborgerskap.
• I september den høsten braker to grupper av eritreere løs i Bergens gater. Det samme skjer andre steder i vestlige land. Det er de som er i opposisjon mot regimet, den blå brigade, som protesterer mot det de mener er regimetilhengere og deres foreninger.
• Etter henleggelse og norsk statsborgerskap står så mannen fram i norsk offentlighet i forbindelse med gatekampene i Bergen. Han uttaler seg som representant for foreningen som motstanderne mener er regimetro. Her avviser han at de støtter regimet i Eritrea.

Men det kanskje mest oppsiktsvekkende funnet i NRKs undersøkelser rundt en som har fått asyl fra det eritreiske regimet, er at han på sin Facebook-profil 24. august i fjor postet et symbol som heter 4g.

Det er et eritreisk symbol som uttrykker støtte til det eritreiske regimet, sier Eritrea-ekspert Kjetil Tronvoll. Han sier at Eritreas militære forsvar er delt inn i tre «fronter» eller militære kontingenter som kontrollerer Eritreas territorier.

Etter at opposisjonen i vestlige land begynte å konfrontere regimets representanter i vesten i fjor, etablerte Eritrea en «4. front» i vestlige land, for å slå tilbake og bekjempe regimekritikere, forklarer Tronvoll.

– Den 4. front organiserer menn som er villige til å konfrontere regimekritiske demonstranter med vold. I noen land trenes 4. front-avdelinger i nærkamp og «paramilitær» organisering. Vi vet ikke om dette gjøres i Norge, sier Tronvoll.

Han sier den eritreiske diktatoren nylig oppfordret alle eritreere i vestlige land til å bidra i «kampen» mot regimekritikerne. Om norsk-eritreeren sier Tronvoll dette, basert på NRKs opplysninger:

– Det synes klart at han er direkte assosiert med regimet. Pengeoverføring til regimet må betraktes som direkte materiell støtte til regimet. At han åpent har vist 4G-symbolet på sin Facebook-side er også synliggjøringen av en direkte støtte til regimets ideologi og den kampen regimet utøver for å undertrykke opposisjonen i vestlige land, sier Tronvoll.

Den nederlandske professoren og Eritrea-eksperten Mirjam van Reisen sier at NRKs funn viser at denne personen trolig er nært knyttet til det eritreiske regimet.

Hun sier at den 4. fronten som ble opprettet i fjor, handler om regimets forsøk på å kontrollere opposisjonen i vestlige land, og å slå ned motstanden blant de som er i opposisjon.

UDI: – Saken er blitt gammel

NRK har gitt UDI tilgang til informasjonen vi har om norsk-eritreeren. UDI-direktøren svarer dette på spørsmål om hvorfor saken ble henlagt.

– Jeg kan ikke gå inn og diskutere den konkrete saken i detalj. Men dette er også en sak hvor det handler om at saken er blitt gammel. Den handler også om det samlede bevisbildet, og om vi hadde nok til at vi kunne være trygge på at vi kunne returnere personen til Eritrea uten fare for hans sikkerhet, sier Frode Forfang til NRK.

Han påpeker samtidig at UDI alltid kan gjenoppta en henlagt sak hvis det kommer nye opplysninger. Hvilke opplysninger dette er, vil variere fra sak til sak, sier Forfang.

Kjetil Tronvoll er kritisk til at denne type saker henlegges.

– Dette gir klare signaler både til det eritreiske regimet og opposisjonen i vestlige land. Regimet vil se på det som et «fritt fram» til å fortsette sin praksis med å sende ut «falske asylsøkere» og videreføre undertrykkelsen som utøves i dag. Det gir også klare signaler til de reelle asylsøkerne og regimekritikerne om at norske myndigheter ikke «ser dem» og tar deres bekymringer på alvor, mener Tronvoll.

NRK dro til Bergen for å snakke med norsk-eritreeren, men han ønsket ikke å treffe oss. Vi fikk tak i han på telefon. Han ville ikke la seg intervjue, og oppga at han ikke hadde tillit til NRK. Han bekreftet at han har mottatt alle påstandene om ham i denne saken skriftlig, men ønsket ikke å kommentere dem. Han er intervjuet av politiet, det får holde, sier han.

Eritreiske myndigheter har ikke svart på NRKs henvendelse om denne saken.