Trossamfunn stengt etter ulovlig bruk av lokale

I 2017 oppsøkte Brann- og redningsetaten i Oslo kommune 124 lokaler brukt av trossamfunn i hovedstaden.

Kartleggingen avslørte at 24 trossamfunn holdt til i lokaler som ikke var godkjent som forsamlingslokale. Brannvesenet fryktet dermed at lokalene var ulovlige å bruke, og varslet Plan- og bygningsetaten.

Siden har minst syv trossamfunn fått varsel om tvangsmulkt en eller flere ganger, og flere har fått pålegg om å stenge, viser NRKs gjennomgang av sakene.

Brannfarlig moské

Rabitamoskeen er blant trossamfunnene som har fått pålegg om å stenge dørene etter å ha brukt lokaler som ikke er godkjente, og som mangler tilstrekkelig brannsikring.

Rabita er en av de største moskeen i landet. Rundt 3000 personer er medlemmer. Moskeen blir blant annet brukt til undervisning av barn og unge.

I 2017 slo Brann- og redningsetaten fast at det var «til dels store svakheter ved branndører, rømningsveier og internkontroll».

Etaten meldte også at bygget ble brukt av langt flere mennesker enn lokalet hadde rømningskapasitet til.

Moskeen ble pålagt å rette opp forholdene. Året etter, i februar 2018, besøkte Plan- og bygningsetaten moskeen på egen hånd. Da konkluderte etaten med at andre etasje i bygget var «ulovlig benyttet som moské»

Det førte til at etaten påla moskeen å stenge dørene fra april 2018. I tillegg fikk moskeen en tvangsmulkt på 30.000 kroner:

«Med tanke på fare for liv og helse, da særlig brannsikkerhet og rømning, er vi nødt til å fatte et vedtak om pålegg og tvangsmulkt», het det i brevet fra mars 2018.

I etterkant skal Rabita ha sluttet å bruke andre etasje i bygget som moské. Rabita fikk også rammetillatelse til bruksendring av første etasje av bygget.

Rabita hadde imidlertid ikke brukstillatelse eller ferdigattest.

I mai 2019 kom Plan- og bygningsetaten på nok et uanmeldt besøk. Da viste det seg at deler av lokalet fortsatt var i bruk som moské.

«Vi har besiktiget eiendommen deres og registrert at første etasje benyttet til Moske. Pålegget er ikke fulgt, og tvangsmulkten dermed forfalt.»

Det førte til at Rabita fikk nok en tvangsmulkt, denne gangen på 45.000 kroner.

Rabita: – Var komplisert

Måneden etter var det et møte mellom moskeen og Plan- og bygningsetaten. Da hadde moskeen rettet noen av feilene, men ikke alle.

Denne uka ble saken stilt i bero, etter at Rabita sendte inn den nødvendige endringssøknaden.

Forstander i Rabitamoskeen, Basim Ghozlan, forteller at Rabita stengte dørene for noen måneder siden.

– Vi jobber med tilpasning av lokalet. Vi må gjøre endringer slik at vi kan bruke det igjen, sier Ghozlan til NRK.

– Hvorfor har dere ikke gjort det før?

– Vi begynte for en del år siden, men saken var veldig komplisert. Vi kunne ha begynt tidligere, men vi var ikke klar over hva som måtte til. Da vi visste hva som måtte gjøres, gjorde vi det litt og litt. Men det tok lengre tid enn vi hadde regnet med, svarer Ghozlan.

Det henger fortsatt et oppslag på døra til moskeen. Der opplyses det at moskeen er stengt og at bønn finner sted et annet sted i Oslo.

Tar snarveier

Martin Hermstad Løvlien var en av branninspektørene som varslet Plan- og byggningsetaten om disse 24 lokalene. Han ble ikke overrasket over funnet.

– Vi vet at det finnes eiere der ute som prøver å ta snarveier, og som kanskje ikke gjør det de skal. Hvis det da skjer noe, er det for sent å være etterpåklok.

Han påpeker at flere av trossamfunnene ikke hadde søkt om bruksendring av lokalet, og at flere feil gikk igjen.

– Det var særlig grove feil som går på blant annet mangel på brannvarsling, rømningsveier og markeringslys som gikk igjen.

– Hvor alvorlig er det?

– Det kommer an på bygget sin utforming og omfang av bruk. I noen tilfeller kan det være veldig alvorlig.

Plan- og bygningsetaten hadde ikke anledning til å svare på spørsmål i dag.