Syria-farer slipper snart ut av fengsel – for én måned siden var permisjon ikke forsvarlig

Islamisten Mohyeldeen Mohammad har blitt flyttet fra fengsel til fengsel fire ganger det siste året. Bråk, vold og trusler er begrunnelsen fra Kriminalomsorgen. Om kort tid slipper han ut.

Mohyeldeen Mohammad i Ringerike fengsel.

STRAFF: Mohyeldeen Mohammad mener det ikke har blitt lagt til rette for en tilbakeføring til samfunnet, slik Kriminalomsorgen ønsker.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

– Dette er svært tynt begrunnede vedtak uten reelt innhold, sier advokat Øyvind Bratlien.

NRK møter advokaten på kontoret ved Oslo tinghus. Klienten Mohyeldeen Mohammad soner en dom på to år og seks måneder for trusler mot stortingspolitiker Abid Raja (V). I tekstmeldinger skrev han blant annet at Raja var et «skittent svin» som burde brenne i helvete.

Soningsperioden nærmer seg slutten for Mohammad, men den har vært langt fra problemfri.

Dokumenter NRK har fått viser vedtak om overføring fra fengsler på Østlandet:

  • Fra Oslo til Halden
  • Fra Halden til Hamar: «Det er ved avgjørelsen lagt vekt på hendelse som fant sted den 30.11.19. Vold mot innsatt på K-bygg. På bakgrunn av dette finner Halden fengsel det nødvendig med en overføring til annet fengsel for å opprettholde ro, orden og sikkerhet.»
  • Fra Hamar til Drammen: «(...) i mai 2020 ved flere tilfeller utvist uakseptabel atferd, herunder at han 10.05.20 ropte ut av vinduet «dere som puler barna deres kan drepes/brennes» eller lignende, at han 21.05.20 rettet drapstrusler mot betjenter ved at han uttalte «jeg skal drepe dere alle sammen» (sak henlagt journ.anm.) samt at han viste aggressiv atferd ved å kaste melkeglass i gulvet og matvarer i veggen med stor kraft og ropte og banket på dør og vindu.»
  • Fra Drammen til Ringerike: Frivillig overføring (Etter det NRK forstår ville det bli fattet vedtak om tvangsflytting, hvis Mohammad motsatte seg overføring)

Mohammad har opphevet taushetsplikten og dermed åpnet for at Kriminalomsorgen kan kommentere saken hans. Fengselsledelsen vil uttale seg på generelt grunnlag.

Men påpeker at de ovennevnte hendelsene bekymrer. Lederen ved Ringerike fengsel forklarer:

Eirik Bergstedt, fengselsleder Ringerike fengsel.

FENGSELSLEDER: Eirik Bergstedt er fengselsleder i Ringerike fengsel. Han mener Kriminalomsorgen legger til rette for at den innsatte kan ta tak i sin kriminelle bakgrunn og jobbe med den under straffegjennomføring.

Foto: Ali Iqbal Tahir / NRK

Hyppige overføringer under straffegjennomføringer kan føre til uro i soningsprogresjonen, som igjen medfører at man ikke får den tiltenkte progresjonen som man planla ved starten av straffegjennomføringen, sier fengselsleder Eirik Bergstedt.

Mohammad: – Man får dobbel straff

De siste månedene har Mohammad tilbrakt på Ringerike. Høysikkerhetsfengselet er omgitt av en høy mur og det er flyforbud over området. Under strenge forhold soner han sine siste måneder bak murene.

Minst to ganger har han søkt om permisjon, men fått avslag. Kriminalomsorgen mener det ikke er sikkerhetsmessig forsvarlig.

Også søknad om overføring til fengsel med lavere sikkerhet har blitt avslått. Mohammad mener derfor det ikke er blitt lagt tilstrekkelig til rette for en rehabilitering i fengselet.

– Det er bekymringsfullt at kriminalomsorgen diskriminerer innsatte i norske fengsler ved at man glemmer rehabilitering og ikke tenker på tilbakeføring til samfunnet. Likhetsprinsippet bør gjelde alle, skriver Mohammad til NRK.

Han bestrider ikke vedtakene eller episodene, men mener soningen har vært en medvirkende årsak til at hendelsene har oppstått.

– Man får en dobbel straff, først av domstolen og deretter kriminalomsorgen, i form av nektelse av progresjonsgoder, registrering i Infoflyt og strengere soningsforhold enn andre fanger, sier Mohammad.

Mohyeldeen Mohammad og Bastian Vasquez

SYRIA: Mohyeldeen Mohammad var i Syria tilbake i 2012–13 sammen med blant annet Bastian Vasquez (t.h.), som etter hvert fikk en sentral rolle i terrorgruppa IS.

Foto: Facebook

Fengselsledelsen påpeker imidlertid at uønskede hendelser som vold og trusler i fengsel kan få en direkte konsekvens for progresjonsgoder, som prøveløslatelse og overføring til fengsel med lavere sikkerhet.

Mohammad på sin side mener at han ikke har fått muligheter til progresjon i likhet med andre.

– Du har flere voldshendelser i fengselet, har vært i Syria og soner en alvorlig dom for trusler mot stortingsrepresentant. Er det ikke å forvente at du blir behandlet noe annerledes?

– Det finnes folk med strengere dommer, for drap for eksempel, som ikke engang får slike soningsforhold. Jeg forventer å bli behandlet som alle andre, og at beslutningstakeres egne fordommer ikke rammer meg som innsatt. Det vil virke mot deres hensikt og mål om at man skal komme ut som en bedre nabo, sier Mohammad.

Mohyeldeen Mohammad med AK-47 i Syria

POSERER MED VÅPEN: Mohyeldeen Mohammad med AK-47 i Syria

Mener Mohammad bærer mer nag til samfunnet etter fengselsoppholdet

Advokaten til Mohammad er lite fornøyd med Kriminalomsorgens håndtering av hans klient.

Han mener forholdene klienten har sonet under, er en medvirkende årsak til episodene i fengsel.

– Soning skal være rehabilitering. Jeg er sterk tvilende til hva slags rehabilitering han har hatt, og det på en så kort dom som han tross alt sitter på. Han skal ut om 6–7 måneder og det er horribelt at man ikke legger til rette for en tilbakeføring til samfunnet på en mer fornuftig måte.

Hva tenker du om situasjonen akkurat nå?

– Det er et stort paradoks at det systemet som er satt til å verne samfunnet, bidrar til å øke risikoen for samfunnet ved å skape så mye irritasjon og frustrasjon. Det fremstår så urettferdig og upresist at den enkelte innsatte skaffer seg et større nag til samfunnet, enn det han hadde da han kom inn. Sånn bør vi ikke ha det, sier Bratlien.

Øyvind Bratlien, forsvarer

ADVOKAT: Øyvind Bratlien mener hendelsene ikke er nok til å flytte så mye på hans klient. I tillegg er han kritisk til hvordan det har påvirket rehabiliteringen.

Foto: Andreas de Brito Jonassen / NRK

Når NRK konfronterer advokat Bratlien med trussel-, bråk- og voldshendelsene i fengsel, mener han det har lite å si for overføringene.

I stedet konkluderer advokaten med at det er registrering av Mohammad i et såkalt Infoflyt-system, som fører til de hyppige fengselsoverføringene.

– Dette må sees i sammenheng med det regimet han har sittet under, som har vært veldig frustrerende for han.

– Infoflyt er et system hvor politi og påtalemyndighet kommuniserer med fengselet uten at vi får innsyn i hva slags opplysninger de sitter på og sannhetsgehalten i det. Det er ingen reell innsyn og ingen mulighet for kontradiksjon. Det er egentlig et helt håpløst system, sier Bratlien.

Når din klient har vært i Syria, i tillegg til å ha fått en alvorlig dom for trusler. Forstår du ikke at han da blir registrert i Infoflyt-systemet?

– Jo da, det er forståelig. Men jeg kritiserer mulighetene for å vite hva slags opplysninger politiet og fengselet sitter på og vår mulighet til å imøtekomme det. Spesielt ettersom det er ganske lenge siden han var i Syria og at han har vært lenge i Norge uten at det har skjedd noe galt, legger han til.

Kriminalomsorgen avviser kritikken

Begrunnelsen for opprettelse av Infoflyt-mappe på Mohammad er følgende, ifølge dokumenter NRK har fått tilgang til:

  • (...) først og fremst straffesakens art som ligger til grunn for vår vurdering, nemlig trusler mot en stortingsrepresentant. Videre var vår vurdering på tidspunktet for opprettelsen at du utgjør en særlig risiko for orden og sikkerhet i fengsel, og samfunnet for øvrig.
  • (...) Kriminalomsorgen kan behandle personopplysninger om innsatte i Infoflyt-systemet dersom det er nødvendig for å forebygge og forhindre og bekjempe organisert kriminalitet, terror, voldelig ekstremisme eller annen alvorlig kriminalitet.

Kriminalomsorgen på sin side mener ikke at Infoflyt klassifiserer innsatte. Man får ikke tøffere soningsforhold som følge av å være under det regimet, ifølge dem.

– Det handler om deling av informasjon. Informasjon som man ønsker å dele rundt enkeltpersoner for å forhindre at et blir begått alvorlig kriminalitet. Vi ser på dommen, straffesaken, oppførsel og soningshistorikk.

Mohyeldeen Mohammad slipper ut av fengsel våren 2021. For en drøy måned siden konkluderte fengselsledelsen med at permisjon ikke er sikkerhetsmessig forsvarlig.

Ifølge avslaget er det grunn til å anta at innsatte vil begå ny straffbar handling, unndra seg gjennomføringen eller bryte forutsetninger- og permisjonsvilkår.

– Det er på det rene at uønska hendelser som vold og trusler i fengsel vil medføre at progresjon frem mot løslatelse vil bli påvirket, sier fengselsleder Bergstedt, og legger til:

– Det er helt klart bekymringsfullt, all den tid vi da sender ut innsatte som ikke er ferdig rehabilitert.

Etterlyser tiltak

David Hansen er førsteamanuensis ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter. Han har forsket på radikalisering hos innsatte, og mener det i dag ikke finnes noe velfungerende tiltak for å deradikalisere innsatte i Norge.

– Noe av utfordringen er at vi ikke har et adekvat kartleggingssystem til å måle risiko, slik landene vi liker å sammenligne oss med har, som kunne gitt grunnlag for å sette inn spissede tiltak mot den enkelte radikaliserte innsatte.

Justisministeren sier det er derfor regjeringen i sommer la fram en revidert handlingsplan mot radikalisering.

– Der sier vi blant annet at vi må få på plass et eget verktøy som vurderer risiko basert på norske forhold, og nye metoder for å reintegrere de innsatte når soningen er ferdig, sier justisminister Monica Mæland (H).

Mæland sier også at det er igangsatt flere tiltak:

– Det er nå på plass egne samhandlingsrutiner mellom politi, kriminalomsorg, kommuner og andre offentlige etater, knyttet til både informasjonsflyt og bedre arbeid rettet mot den enkelte. Så er det på plass egne radikaliseringskontakter lokalt i kriminalomsorgen og egne koordinatorer som skal jobbe med dette regionalt.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger