Tor-Aksel Busch tar et oppgjør med «true crime»: – Vi har gått i amerikansk retning

Tor-Aksel Busch har i 22 år vært mannen som har det siste ordet når det skal bestemmes om de alvorligste straffesakene skal føres for retten, eller ikke.

I et lengre intervju med NRK snakker Busch blant annet å være tett på de alvorligste krimsakene, som 22. juli-terroren og drapene i Baneheia.

• Se hele intervjuet med Busch her

Mot slutten av intervjuet blir Busch spurt om han har noe mer å tillegge. Det har 69-åringen i høyeste grad.

– Jeg synes det er veldig krevende når alvorlige kriminalsaker blir føljetonger på TV. Jeg skjønner at det kan være god TV, og antagelig ganske billig å produsere. Men det å få tilgang til politimateriale, og dissekere dette i beste sendetid, med tunge personvernhensyn involvert, det diskuteres for lite.

– Amerikansk omdreining

Da Busch fikk juristforbundets rettssikkerhetspris for 2019 denne uken, brukte han takketalen til å advare mot at Norge er i ferd med å bli «en nasjon av kikkere», ifølge Rett24.

Det er en kritikk han gjerne gjentar.

– Vi har gått flere omdreininger i amerikansk retning, inspirert av true crime-serier i USA, det er ingen tvil om, sier Busch til NRK.

Han mener personvernet i straffesaker bør vektes tyngre enn det gjør i dag.

– Dette knytter seg til de mest krevende øyeblikk i personers liv. Man gjengir hvilke forklaringer de har gitt til politiet, og i retten. Det tas ut små utsnitt av en forklaring, som kanskje har vart over to dager. Det roper på noen motforestillinger, synes jeg.

– Presses

69-åringen sier det nærmest ukentlig har kommet forespørsler til hans kontor om å delta i ulike true crime-prosjekter. Han har takket nei til samtlige.

– Jeg «presses» litt, i anførselstegn, på at det kan gjøre at jeg kommer «ufordelaktig ut». Men jeg vil ikke bidra til det som i visse sammenhenger kan oppfattes som underholdning i alvorlige straffesaker.

Busch sier det først og fremst er to ting han reagerer på: Graden av detaljorientering i de norske true crime-seriene, i tillegg til personfokuset.

Han trekker fram dokumentarserien om Orderud-saken, Gåten Orderud, som et konkret eksempel.

– Der blir politiets åstedet gjengitt, både i aviser og på TV, med en slags film over, der man ser de ligger skutt i og ved ektesengen. Er vi sikre på at det skal gjengis på denne måten, spør Busch, før han legger til:

– Jeg er i alle fall ikke det.

• Les også: Orderud-opptak funnet i kjeller: Dette møtte politiet i kårboligen

– Det må de tåle

I forbindelse med arbeidet med Gåten Orderud fant programskaperne politiets egne opptak fra kårboligen. Opptakene ble aldri vist i de to rettssakene etter drapet, til tross for at de ble etterlyst av forsvarene til Per og Veronica Orderud.

Dokumentarserien som ble vist i fjor høst, ble produsert av Monster, for NRK. Marie Sjo, prosjektredaktør i NRK for serien, tilbakeviser kritikken fra Busch.

– I et demokrati er det utrolig viktig med åpenhet rundt den delen av samfunnet som har makt og myndighet. Det at den fjerde statsmakt ettergår den tredje, er en god ting. Det må de tåle.

Sjo påpeker at det er medienes oppgave å forvalte materialet, etter presseetiske regler. Hun mener disse reglene ble godt ivaretatt i arbeidet med Gåten Orderud, og bildene Busch viser til.

– Dette er en sak som ble voldsomt dekket i sin tid. Vi vurderte det slik at vår serie i sum ga folk flest en veldig god innsikt i politiets arbeid, etterforskning, og hva som foregår i en rettssal.

I serien ble også Per Orderuds forklaring i lagmannsretten vist for offentligheten for første gang. Sjo sier publiseringen er en av flere ting som gjorde at allmennheten fikk et bedre innblikk i Orderud-saken.

– De mener seg uskyldig dømt, og vi mener dermed det har en verdi å se hvordan de forklarte seg.

– Bra for rettssikkerheten

Merethe Smith, generalsekretær i Advokatforeningen, mener Busch absolutt har noen gode poenger.

Samtidig mener hun god true crime er bra for rettssikkerheten.

– Jo mer vi met om hva rettssikkerhet betyr, straffesystemet og hvordan det fungerer, jo mer tillit tror jeg det skaper i samfunnet.

– Jeg tror dessverre at Tor-Aksel Busch må innse at det ikke har like stor betydning når vi snakker om rettssikkerhet, som det en god true crime-serie har.

Smith viser blant annet til «Fallet Kevin», om to svenske gutter som ble utpekt som mordere. Guttene ble renvasket som følge av serien. Smith roser også dokumentarserien om drapet på Birgitte Tengs.

– Den viser at politiavhørsmetoder må være gode. Hvis ikke kan man dessverre tilstå noe man ikke har gjort, sier Smith.

– Pressen må ta tak i det selv

Til tross for skepsisen, bedyrer Busch at han ikke er ute etter å skjule hva politi og påtalemyndighet holder på med.

– Vi er avhengige av å få ut informasjon om strafferettsapparatet. Men det er noen grenser jeg gjerne skulle sett at ble diskutert mer. Jeg skulle også ønske at pressen satte søkelyset på dette selv.

– Det er langt mellom lederartikler eller andre artikler som løfter dette opp på et prinsipielt nivå.

• PS: 1. november overtar Jørn Sigurd Maurud som riksadvokat etter Busch. Maurud var en av flere i påtalemyndigheten som lot seg intervjue i forbindelse med Gåten Orderud.