Vil forby tomtefeste

– Vi har brukt brutalt mye tid. Møter med de andre hytteeierne, grunneier, advokater ...

Hytteeier Rune Kibsgaard Sjøhelle er oppgitt over hvor mye av de siste tre årene han har brukt på å forstå lovverket rundt det å eie hus og hytte på andres grunn, også kjent som tomtefeste. For fem år siden kjøpte han og familien hytte sør for Drøbak i Akershus.

– Vi strakk oss langt økonomisk da vi kjøpte hytta. Et par år senere kom det et hyggelig brev i posten der det stod at festeavgiften ble økt med rundt sju-åttegangeren, forteller han.

Grunneier ønsket å heve festeavgiften i forbindelse med et generasjonsskifte. Sjøhelle og rundt 80 andre hytteeiere tok kontakt med advokat for å finne ut om det var lov. Det skulle ta tid å finne svar.

– Vi har hatt møter nesten ukentlig, og for mitt eget vedkommende har det ikke gått en dag uten at jeg har tenkt på denne saken de siste tre årene, sier hyttenabo Lasse Tenden.

Vil forby nye festeavtaler

– Ordningen med tomtefeste er utdatert, komplisert og ekstremt konfliktskapende, sier advokat Thorvald Nyquist i Deloitte Advokatfirma AS.

Han sier firmaet aldri har hatt så mange tomtefestesaker som nå. Og han mener det snart må ta slutt.

– Vi mener det bør nedsettes et forbud mot inngåelse av nye avtaler samt at det legges til rette for enklere avvikling av de rundt 300.000 festeavtalene som løper i dag, sier Nyquist

– Men er ikke du glad for ordninger som gjør at du kan fakturere mange timer?

– Det er riktig at vi lever godt av dette, men det er også vårt ansvar å si fra når ting blir for galt.

Gjennom en årrekke har han representert både grunneiere og festere i utallige tvister og rettssaker. Gang på gang har han fulgt politikernes forsøk på å gjøre reglene enklere og mer forutsigbare. I 2012 ble en paragraf i den daværende tomtefesteloven felt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

– Siden 1996 er loven endret 12 ganger og vi har hatt 50 høyesterettsdommer. Selv vi som jobber med dette sliter med å holde oss oppdatert, sier Nyquist.

– Tror du ikke det går an å lage en lov som alle kan leve med?

– Det skulle man kanskje tro, men hver gang loven endres dukker nye spørsmål opp.

Arbeiderpartiet åpner for forbud

Stortingsrepresentant Lene Vågslid fra Arbeiderpartiet var selv saksordfører da loven sist ble endret i 2015. Hun er ikke spesielt overrasket over at det fortsatt er problemer.

– For arbeiderpartiet er det viktig at folk kan eie den tomta som boligen står på. Vi mener det er riktig å vurdere et forbud og samtidig styrke innløsningsretten (retten til å kjøpe tomta som er festet, journ.anm.).

– Hva sier det om dagens system at advokater roper varsku?

– Det sier ganske mye om hvor rotete der har blitt.

Nestleder i Fremskrittspartiet, Per Sandberg, er usikker på om et forbud er veien å gå.

– Det er prinsipielt vanskelig å forby frivillige avtaler mellom to parter. Men hvis det fortsatt er like mange konflikter selv etter siste lovendring må vi se på mulige forenklinger, sier Sandberg.

– Men kan det være aktuelt å forby visse kontraktsformer?

– Vi kan se om det er visse kontraktsformer som bør fornbys, men et totalforbud mot festekontrakter tror jeg blir vanskelig.

Inngikk forlik

På hyttefeltet sør for Drøbak ble det til slutt forlik mellom hytteeierne og grunneier – etter tre års juridisk dragkamp. Hytteeier Sjøhelle er klar på at det ikke først og fremst er grunneieren han har en høne å plukke med:

– I den grad jeg er sint, så er det på ordningen med tomtefeste. Den hadde en funksjon i sin tid, men nå er den bare uforutsigbar og komplisert, sier Sjøhelle.

Han er enig med dem som mener ordningen med tomtefeste bør avvikles.

– Det er musikk i mine ører. Tiden har løpt fra denne ordningen, sier han.

NRK har vært i kontakt med den aktuelle grunneieren i saken til Sjøhelle og Tenden. Grunneieren er enig i at ordningen med tomtefeste er unødig komplisert.