Tilliten til norske topp-politikere er på et bunnivå

For femte gang siden 2010 har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) undersøkt hvor stor tillit innbyggerne i Norge har til offentlige tjenester, institusjoner og politikere. Det er dyster lesning for landets fremste tillitsvalgte.

«Innbyggerundersøkelsen 2019» viser at stadig flere nordmenn er interessert i politikk, og stadig flere gjør noe aktivt for å forsøke å påvirke saker som er viktig for dem.

Antallet som oppgir at de har forsøkt å påvirke en avgjørelse på Stortinget utover å bruke stemmeretten, har økt med 75 prosent fra 2013 til 2019. I samme periode har antallet som har vært i kontakt med en stortingspolitiker i konkrete saker som engasjerer dem, doblet seg.

Det har ikke hjulpet på tilliten til politikerne som sitter på Stortinget.

Tilliten på bunnivå

Ett av spørsmålene undersøkelsen har undersøkt er hvor stor tillit de spurte har til at politikerne på Stortinget arbeider for innbyggernes beste.

I 2013 var rangeringen 56 av 100. I 2019 har tilliten falt til 46.

Undersøkelsen har også spurt om hvor fornøyd eller misfornøyd de som har svart er med hvordan politikerne på Stortinget lytter til innbyggernes synspunkter. Der har rangeringen falt fra 52 av 100 i 2013, til 42 i 2019.

Det synes kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) er trist.

– Dette er et paradoks. Det er en gledelig utvikling at vi ser økt interesse og at vi har økt valgdeltakelse i år, så er det selvfølgelig en utfordring at folk opplever at vi ikke lytter når de snakker, sier Mæland.

Hun tror den sviktende tilliten kan skyldes at Norge er og har vært gjennom mange store endringer og reformer der stortingspolitikere og regjering ikke klarer å forklare hvorfor det er nødvendig på en slik måte at folk forstår dem.

Tidligere stortingspresident og nåværende stortingsrepresentant Dag Terje Andersen (Ap) ramser opp hva han tror er årsaken til tillitskrisen.

Han peker på:

• at det siste året har vært preget av skandaler på Stortinget.
• at det siste året har vært preget av konflikt og krangel internt mellom regjeringspartiene.
• at det har vært et ungdomsengasjement for miljø blant de unge.
• at bunadsgeriljaen har gjort opprør mot at distriktene føler seg oversett av rikspolitikerne.

– Det tror jeg er noe av forklaringen. Folk engasjerer seg, men tilliten går ned. Det er det vår oppgave å gjøre noe med, sier Andersen.

Mæland: – Politikerne må ta tøffe og upopulære avgjørelser

Tilbakemelding om manglende tillit og lydhørhet til tross, Mæland er klar på at politikerne har en jobb å gjøre.

– Vi må være klar over at både storting og kommunestyrer er satt til å ta vanskelige avgjørelser, og vi kan ikke drive basert på popularitetsmålinger, men vi må samtidig ikke miste tillit.

– Blir du trist når du får slike tilbakemeldinger?

– Det er alltid kjekkere når tallene går i positiv og ikke negativ retning. På den annen side betyr det at vi må skjerpe oss. Det er en grei beskjed å få, sier Mæland.