Tar grep før russetiden: – Deler lokasjon på Snapchat og har lyd på telefonen

– Vi deler lokasjoner på Snapchat, sørger for å ha lyd på telefonen og planlegger alltid å holde sammen, sier Catalina Leonor Worren (18).

Hun er Miljø- og sikkerhetssjef i Russens Hovedstyre.

Russetiden nærmer seg med stormskritt, og russegruppen «Kiss My A's» gleder seg til å feire 13 års skolegang.

Men de tar også forholdsregler før den store festen, sier Mariamawit Natnael (18).

– Mamma forteller ofte at jeg må passe på at ingen går alene, og advarer meg mot russetiden. Men så lenge vi holder sammen, tror jeg det går fint.

Omfanget av seksuell vold har økt betydelig fra 2015 til 2023 for begge kjønn – men mest for jenter.

I OsloMets og NOVAs UngVold-undersøkelse i 2023 svarte 16 prosent av jentene i alderen 16–19 år at de har vært utsatt for voldtekt.

Samtidig hadde henholdsvis en tredjedel og en fjerdedel opplevd milde og grove seksuelle krenkelser.

– Jeg tror de fleste jenter, men også noen gutter, har opplevd seksuell trakassering på fest, sier Selma Thürmer (18).

Skal få gratis voldsalarm

Eline Austenaa-Rohr (18) nikker bekreftende. Hun opplever at de fleste ubehagelige opplevelser skjer i festlige lag.

– Jeg har heldigvis aldri blitt utsatt for noe alvorlig, men om man drikker for mye og mister kontrollen blir man et lett offer. Det skjer mye lettere enn man skulle tro.

I år skal russen få gratis tilgang til sikkerhetsappen «bSafe» på mobilen, forteller Catalina. Det skjer takket være en avtale med stiftelsen Never Walk Alone.

– Det er en app med ulike funskjoner som blant annet kan ta opp lyd og video dersom noe skjer, men også varsle nødetater eller dine egne kontakter.

Oftest jevnaldrende

Over hele landet har overgrepsmottak rapportert om flere voldtektsofre som søker om hjelp. I Oslo er veksten størst blant jenter i gruppen 14–19 år.

– Det er vanskelig å si om flere utsettes for det, eller om flere forteller om det nå enn før. Men det viktigste er ikke økningen, men at antallet er for mange, sier Lars Roar Frøyland.

Han er forsker ved NOVA og prosjektleder for UngVold-rapporten.

Det er ofte jevnaldrende som står bak hendelsene. Samtidig er alkohol og rus involvert i halvparten av de flest alvorlige tilfellene, ifølge rapporten.

Den viser også at situasjonene ofte skjer i private hjem eller på utested.

– Fest peker seg sånn sett ut som en faktor, sier Frøyland.

Men selv om russetiden i seg selv er en risikoarena for overgrep og rus, tror ikke Frøyland at russen skiller seg fra resten av samfunnet.

– Vi har fått et mer seksualisert samfunn, det være seg TV-serier, tilgangen på pornografi eller andre ting, sier han.

Vanskelig å sette grenser

Samtidig har det alltid vært slik at russen skal tøye grenser, legger Frøyland til.

– Når strikken er tøyd fra før av, kan utfallet bli ekstremt.

For mange jenter oppleves det også vanskelig å sette grenser med jevnaldrende på fest.

– Man vil ikke lage dårlig stemning. I øyeblikket tenker man at det ikke er så deep. Om man sier at man ikke har lyst kan det bli kleint, sier Mariamawit.

– Det er ofte først etterpå man tenker over at noe kanskje ikke var så greit, legger Selma til.

– Forstår ikke alvoret

Medelevene Olav Spetalen, Torstein Aspelund og Sivert Jacobsen sier det er kjipt å høre om venninnenes erfaringer.

– Det er synd at de føler det sånn. Jeg vet at de ikke sikter til oss, men ingen jenter skal være redd for å bli utsatt for noe, eller si fra, uttaler Sivert.

Guttene mener tallene fra UngVold-rapporten er urovekkende.

– Jeg går ikke akkurat etter jenter på fest ettersom jeg har kjæreste, men selvfølgelig er man livredd for å gjøre noe galt. Ingen har lyst til å være en av gutta det skrives om i media, og som jenter forteller om, sier Olav.

18-åringene kjenner seg ikke igjen i medienes fremstilling av russekulturen.

– Jeg tror det som vises frem er ekstremtilfellene på russebussene. De fleste på «Katta» er gåruss, så det er store forskjeller også i Oslo. Samtidig kjenner jeg mange oppegående og greie folk som er på buss, sier Torstein.

De har likevel opplevd å se andre enkeltpersoner tråkke over grenser. Men de tror mange situasjoner beror seg på misforståelser.

– Mange gutter er dårlige på å lese kroppsspråk når man er full. Jeg tror ikke nødvendigvis de er dårlige personer, men heller at de ikke forstår alvoret av de gjør, legger Olav til.

– De færreste av oss mener noe vondt

Samtidig opplever de selv at det er høy terskel for å gripe inn dersom de ser noe ugreit.

– Hvis jeg vet at en kompis har en greie med noen, er det vanskelig å vurdere situasjonen utenfra. Etter min erfaring er det lettere dersom jeg ikke kjenner vedkommende, sier Sivert.

– Jentene sier de er redde for dårlig stemning ved å avvise noen. Hva tenker dere som gutter om det?

– Jeg vil heller at noen skal gi beskjed enn å gjøre noe de angrer på. Jeg tror jenter er redde for at vi skal reagere på feil måte, men de færreste av oss mener noe vondt.

Guttene mener det må en holdningsendring til i begge leirer: Jenter må ta mer initiativ og tørre å si fra – og gutter må godta et nei.

– Det er en forventning at det er gutter som skal ta det første steget, men samtidig betyr det ikke at det er fritt fram. Jeg tror rett og slett begge parter må kommunisere bedre, avslutter Olav.