Synes milliardslakteri slipper billig: – 23.000 kroner for å ha skåldet en gris svir ikke på skinka

Kort tid etter at et slakteri fikk 23.000 kroner i gebyr for å ha skåldet en gris uten forsvarlig avliving, fikk en hundeeier også gebyr av Mattilsynet. Han hadde forsømt hunnens tannstell, og får et gebyr på 11.300.

Slakteriet Furuseth skal avlivet ikke gris før skålding

Denne grisen ble ikke forsvarlig avlivet før den ble skåldet ved Furuseth slakteri juli måned.

Foto: Vegard Venli/Mattilsynet Romerike

Nyheten om at Furuseth slakteri på Romerike skåldet en gris som kan ha vært i live skapte sjokkbølger i sommer. Rema 1000 varslet at slakteriet ikke lenger får levere varer til dem, og Dyrevernalliansen fikk over tusen kommentarer til saken fra rasende nordmenn.

Nå varsler Venstre at de vil følge opp saken fra Stortinget.

– Jeg fikk gåsehud da jeg hørte om dette, og reagerer med avsky. Vi føler det jo nærmest på kroppen hvordan det må føles for en gris, det er skrekkelig, sier Ketil Kjenseth i Venstre.

Kjetil Kjenseth

Ketil Kjenseth, Venstre.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Partiet har forpliktet seg til å jobbe for mest mulig human slakting av dyr, gjennom følgende formulering i sitt partiprogram:

«Å forhindre stress, redsel, skade og smerte hos dyr, skal være et overordnet hensyn i forbindelse med slakting».

Krever gjennomgang av reglene

Nå lover Venstre å følge opp løftet i praksis, ved å ta til orde for høyere straffer for slakterier som bryter reglene.

Furuseth slakteri, Furuseth AS

Furuseth slakteri på Dal i Romerike, Akershus.

Foto: Vegard Venli / NRK

– Jeg vil ta opp dette med landbruksminister Olaug Bollestad. Gebyret for denne overtredelsen høres altfor lavt ut. Et gebyr på 23.000 kroner svir ikke på skinka for dette slakteriet. Det avskrekker dem ikke fra å svikte rutinene sine igjen, sier Kjenseth.

Harald Furuseth ved Furuseth AS avviser påstanden.

– Gebyrsatsene er ikke avgjørende for hvordan vi prioriterer og legger opp arbeidsdagen vår. Vi er opptatt av å følge regelverket, uavhengig av størrelsen på gebyrene som blir gitt.

Hundeeier: 11.300 for tann-glipp

NRK har innsyn i et annet vedtak om gebyr Mattilsynet har fattet i sommer. Det gjelder en sak der en hundeeier har unnlatt å ta med hunden til tannlege, slik at den får forsvarlig tannpleie.

Hunden hadde omfattende tannstein, tannkjøttbetennelse og løse tenner som følge av eierens forsømmelser, noe som ifølge Mattilsynet har påført hunden smerter over lengre tid.

Hundeeieren har nå fått et bebyr på 11.300 kroner fra Mattilsynet for som følge av at han ikke har fulgt gjentatte oppfordringer om å ta tak i hundens helseproblemer.

– Gebyrene i de to sakene står ikke i forhold til hverandre. Boten til hundeieren synes jeg er grei, men straffen slakteriet får er altfor lav. Vi må opp i sekssifrede beløp for å statuere eksempler som gjør at de skjerper rutinene sine, sier Venstre-Kjenseth.

Slik er reglene

Mattilsynet kan ilegge gebyrer på opp mot 1,5 millioner kroner. Det er fire vilkår i dyrevelferdsloven som vektlegges når størrelsen på gebyr for et lovbrudd skal fastsettes:

  • Alvorlighetsgrad
  • Om lovbruddet er gjort med vilje, såkalt forsett
  • Hvorvidt virksomheten har tjent penger på lovbruddet
  • Mattilsynets eventuelle kostnader ved å avdekke lovbruddet

Ettersom Mattilsynet er til stede ved alle norske slakterier, ble lovbruddet ved Furuseth slakteri i begynnelsen av juli oppdaget raskt.

Eirin Helland

Dagens regler legger føringer for hvor høye gebyrer Mattilsynet kan gi, sier inspektør Eirin Helland.

Foto: Vegard Venli / NRK

Mattilsynet vurderte at lovbruddet ved slakteriet var svært alvorlig. Det skjedde ifølge slakteriet på grunn av en rutinesvikt. Slakteriet måtte kaste kjøttet som følge av feilen, og tapte dermed penger på uhellet. Mattilsynet hadde ingen ekstra kostnader.

– Lovverket og Mattilsynets retningslinje om virkemiddelbruk legger føringer på hvor stort overtredelsesgebyret skal være. Dette er også tilfelle i denne saken, sier Eirin Helland i Mattilsynet. Hun påpeker:

– Vi skal behandle like saker likt. Derfor har vi brukt samme virkemiddel på lik måte som en lignende sak fra en annen region i fjor.

Nekter å svare på spørsmål

Venstres Ketil Kjenseth reagerer på at Furuseth slakteri i praksis får et lavere gebyr fordi uhellet skjedde som følge av rutinesvikt, og fordi de ikke profitterte på uhellet.

– Det må være saken uvedkommende her. Det kan ikke være slik at Mattilsynet skal måtte skjele til slike vilkår i saker som dette. I saker som dette kan det ikke være noen formildende omstendigheter.

Olaug Bollestad

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Her snakker vi om virksomheter som i noen tilfeller har milliardomsetning. Det kan ikke være noen bønn når du driver slakteri. Vi er nødt til å stramme opp her, og gi Mattilsynet regler til å gå næringsdrivende tøffere i sømmene.

Også den norske Veterinærforening ønsker seg strengere straffer:

– Dette er et næringsrelatert overtredelsegebyr. Veterinærforeningen synes det kan synes at dette beløpet er lite i forhold til alvorlighetsgraden på avviket i denne saken, sier president Torill Moseng.

– Tradisjonelt sett kan det synes som at brudd på dyrevelferdsloven for milde reaksjoner i Norge. Dyr skal behandles med respekt, og det er derfor viktig med vedtak som gir en klar reaksjon som setter standarden for videre praksis, sier Moseng.

Da NRK intervjuet landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) om saken i forrige uke, uttalte hun blant annet:

– Jeg kjenner saken kun gjennom media, og det er vanskelig for meg å uttale meg om den konkrete saken. Jeg skal gå inn i denne saken etter ferien.

Men når Bollestads ferie nå er avsluttet og NRK på nytt tar kontakt med departementet, vil ikke Bollestad stille til intervju. Departementet har i stedet gitt beskjed om at Bollestad ikke kommer til å svare på følgende spørsmål fra NRK:

  • En hundeeier som lot være å følge hunden til tannlegen får et gebyr på 11.300 kroner, mens et slakteri som skålder en gris som kan ha vært i live får et gebyr på 23.000 kroner. Er regelverket korrekt utformet?

  • Vil du ta initiativ til å gjennomgå gebyrreglene på bakgrunn av saken om at Furuseth slakteri, som årlig omsetter for over en milliard kroner, kun får et gebyr på 23.000 kroner for å ha skåldet en gris som kan ha vært i live?

  • NRK har undersøkt jusen i saken, og oppdaget at to av vilkårene som vektlegges ved utforming av gebyrets størrelse er hvorvidt regelbruddet skjedde forsettelig og om man har tjent penger på bruddet. Er det riktig å gi profesjonelle aktører som slakterier «rabatt» med en slik begrunnelse, slik dagens regelverk pålegger Mattilsynet å gjøre?

SISTE NYTT

Siste meldinger