Slik svekkes ordninger uten at det merkes

Regjeringen forventer en prisvekst på 1,9 prosent neste år, og en lønnsvekst på 4 prosent.

De fleste avgifter, fradrag og beløpsgrenser justeres i forslaget til statsbudsjettet for 2013 for å møte denne prisveksten.

Men det er noen ytelser og grenser som har stått på stedet hvil i mange år.

Dermed blir de mindre viktig for hvert år som går, ettersom prisene ellers i samfunnet øker, sier sjeføkonom i Sparebank 1 Elisabeth Holvik.

– Grunnen til at en velger å holde noen trygder og ytelser uendret og ikke oppjusterer dem, er at en bevisst ønsker at de skal få mindre betydning og i noen tilfeller fases ut, sier Elisabeth Holvik til NRK.no.

– Barnetrygden mindre verdt

Barnetrygden er godt eksempel på en ordning som har mistet betydning fordi den ikke har vært oppjustert i takt med prisutviklingen.

– Barnetrygden har blitt holdt nominelt uendret siden 1996, og en kan i dag derfor kjøpe langt mindre varer og tjenester for barnetrygden enn det en kunne i 1996, sier Holvik.

Tilskuddet på 970 kroner har altså ikke vært endret på 16 år. Gjennomsnittlig prisstigning fra 1996 til 2012 er på over 36 prosent, ifølge SSBs konsumprisindeks.

Gjennomsnittslønna har i samme periode økt med mellom 4,4 og 6,6 prosent hvert år, så de 970 kronene i barnetrygd utgjør i dag en langt mindre del av familiens budsjett enn prisutviklingen viser. 970 kroner i august 1996 tilsvarer 1319 kroner i august 2012.

Heller ikke i år blir barnetrygden øket, tvert imot settes det av mindre penger i neste års budsjett, fra 15 030 000 000 kroner i år til 14 985 000 000 kroner for 2013.

– En har valgt å heller satse på rimelige barnehager som støtte til barnefamilier, heller enn å oppjustere barnetrygden i takt med pris- eller lønnsveksten. Også gratis læremidler i videregående skole blir sett på som et sosialt utjevnende tiltak som treffer alle barnefamilier, og kommer som et alternativ til økt trygd, sier Holvik.

– Med økende barnetall er det store beløp har blitt spart i staten ved å ikke justere på denne satsen. Justeringer av trygder, pensjoner, avgifter og skatteinnslagspunkter er alle viktige politikkvalg som inngår i et budsjett, sier Holvik.

37 år med 200 kr-regel

Innførsel av varer med vareverdi fra og med 200 kroner må fortolles. Da må du betale merverdiavgift (25 prosent) og eventuell toll og særavgifter for varen.

Toll og avgiftsgrensa har stått uforandret på 200 kroner siden 1975. Hadde den blitt justert for den generelle prisutviklingen burde det være avgiftsfritt å importere varer for rett i underkant av 1000 kroner.

– Det innebærer at nesten alt som handles over internett fra utlandet nå må fortolles. Dette er nok en viktig regel for å verne om norske butikker og hindre for stor handelslekkasje fra netthandel, samt å holde oppe skatteinntekter på, sier Holvik.

Sterke krefter som Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, Konkurransetilsynet, Posten og Samferdselsdepartementet har alle tidligere uttalt at tollgrensa bør justeres.

Mer til fagforeninga, men ikke de frivillige

Når man gir gaver til frivillige organisasjoner, kan man trekke 12 000 kroner fra inntektsskatten.

Denne ordningen ble innført av Bondevik-regjeringen i år 2000, og beløpet har ikke blitt justert siden. Gjennomsnittlig lønnsutvikling i samme periode er på over 50 prosent.

Mens den rødgrønne regjeringen øker maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent med 2,7 prosent, står også i år maksgrensen for gaver til frivillige fast på 12.000 kroner.