Dette lurer folk på om årets lønnsoppgjør

I går ettermiddag og kveld landet det første av årets lønnsoppgjør – og partene unngikk dermed storstreik.

Lønnsøkningen blir rundt 5,2 prosent i snitt.

NRKs lesere har fått stilt ekspertene spørsmålene de gjerne vil ha svar på om lønnsoppgjøret.

1. Hva betyr det for pensjonistene?

Det er trygdeoppgjøret som regulerer grunnbeløpet og pensjonene i folketrygden.

– I 2023 hadde pensjonistene det beste oppgjøret på 10 år, som også var langt bedre enn de aller fleste lønnsmottagere, sier Cecilie Langum Becker, økonomikommentator i NRK.

Trygdeoppgjøret starter i mai, og frontfagsoppgjøret er naturligvis på sitt vis førende også for trygdeoppgjøret. Selv om sammenhengen ikke er like klar som for andre lønnstakere, ifølge ekspertene.

2. Ny i arbeidslivet, hvordan påvirker dette meg?

– De sentrale lønnsforhandlingene vi har i Norge er måten vi sørger for at arbeidstakere ikke trenger å stå hver for seg med lua i hånda foran sjefen sin og be om å få mer i lønn, sier Kjetil Staalesen, spesialrådgiver i LO.

Når forhandlingene er ferdige får alle ansatte det samme sentrale tillegget i lønn, hvert år. Det er grunnen til at man en gang i året (som regel på mailønna) kan se at lønnstrinnet sitt plutselig er verdt flere kroner enn det var, ifølge ekspertene.

Man går altså opp i lønn selv om man blir stående på samme lønnstrinn. I tillegg kan man jo kreve lønnsoppgang lokalt.

– Snakk med din tillitsvalgte, sier Staalesen.

3. Hva betyr dette for styringsrenta og inflasjonen?

Det er en frykt der ute for at økte lønninger kan bidra til høyere inflasjon. Et av målene med forhandlingene, ifølge ekspertene, i hvert fall fra arbeidstakers side, er å finne «the sweet spot». Det vil si at lønningene øker mer enn prisveksten – men ikke så mye at det skaper problemer.

– Ingen ønsker seg høyere prisvekst eller rente. Vi har trua på at denne balansen er ivaretatt med årets resultat i Frontfaget, sier Staalesen.

Norges Bank forventer en lønnsvekst på 4,9 prosent i år. Årets lønnsoppgjør endte på 5,2 prosent, som er noe over Norges Banks forventning, sier Staalesen.

– Det betyr at lønnsoppgjøret kan skyve litt på det første rentekuttet, fordi det kan bidra til å holde prisveksten oppe litt lenger.

Ifølge ekspertene er det imidlertid tidlig å si hvordan lønnsoppgjøret vil påvirke prisveksten, som ekspertutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) har en forventning om vil lande på 4,1 prosent i år.

Kronekursen vil også ha betydning for prisveksten fremover, og der er det som kjent enda vanskeligere å spå.

4. Hvem får mest og hvem får minst?

Oppgjøret i frontfaget ble landet med en enighet om 7,00 kroner til alle, og 3,50 kroner til arbeidere omfattet av TEKO-overenskomsten.

Det betyr at en som ligger på gjennomsnittlig lønnsnivå i industrien (cirka 294 kroner/time) vil da få en årslønnsvekst på 5,2 prosent, ifølge ekspertene.

For de som har en lavere lønn enn dette, vil kronetilleggene gi større prosentvise utslag, og motsatt for de som ligger høyere.

5. Vil lønnsoppgjøret gi økt kjøpekraft?

– Ja, vi tror lønnsoppgjøret vil gi økt kjøpekraft fordi vi har et lønnsanslag på 5,2 prosent og et prisanslag på 4,1 prosent, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO.

Men for mange bedrifter er lønn den viktigste kostnaden, sier Dørum. Hvis ikke produktiviteten øker, så tilsier økte lønninger at bedriftene vil måtte sette opp sine priser, hvis konkurranseforholdene gjør det mulig.

– Men dette er også reflektert i anslagene.

Kronekursen er en viktig usikkerhetsfaktor, mener ekspertene. Svakere krone vil gi dyrere import og høyere prisvekst. Men svekkelsen kan ha dempet seg. Hittil i år har kronekursen i gjennomsnitt vært på samme nivå som i fjor.

– Det hører med til historien at prisveksten har toppet ut, og er på vei ned både ute og hjemme. Det styrker oss i troen på at prisanslaget vil holde, og at oppgjøret vil gi reallønnsvekst for de som får en lønnsvekst lik gjennomsnittet, sier Dørum.