SV-grasrota kan stoppe rødgrønn regjering

SVs medlemmer får på helgens landsmøte makt til å si ja eller nei til en eventuell rødgrønn regjeringsavtale i høst.

Landsstyremøtet i SV

URAVSTEMNING: SV-nestleder Kirsti Bergstø og partileder Audun Lysbakken vil gi medlemmene siste ord når en eventuell rødgrønn regjeringsavtale ligger på bordet.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Partiet kommer nemlig til å vedta at et eventuelt forhandlingsresultat «skal legges fram for partiorganisasjonen til beslutning, gjennom en uravstemning blant SVs medlemmer».

– For SV er det et mål å utvide demokratiet. Vi vil at folk skal være med på å bestemme mer, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø til NRK.

– Derfor ønsker vi også å invitere egne medlemmer med på å bestemme om den plattformen vi forhåpentligvis får forhandlet fram til høsten, er et godt grunnlag å styre landet og samfunnet på.

– Hva er konsekvensen hvis medlemmene sier nei?

– Det vil være at forhandlingsresultatet ikke er godt nok.

– Men kan SV-ledelsen bli sittende om det blir nei?

– Man må ikke være redd for å lytte til hva folk mener. Det er stor forskjell på å ha tilslutning til et forhandlet resultat, og det å ha tillit til og støtte de som har ledet forhandlingene.

Hvis valget gir et nytt flertall, vil SV gå i forhandlinger med andre partier for å få dannet en regjering som skal sørge for «en kraftfull politikk for forandring». Så skal medlemmene si sitt.

«Landsstyret vil fastsette nærmere bestemmelser for gjennomføringen av uravstemningen,» heter det.

Partileder Audun Lysbakken i SV.

REGJERINGSMAKT: Tidligere SV-nestleder Snorre Valen (i midten) mener SV-leder Audun Lysbakken og nestleder Kirsti Bergstø tar en betydelig risiko ved å love partimedlemmene siste ord i spørsmålet om regjeringsdeltakelse.

Foto: Vidar Ruud / NTB

– Legger hodet på blokka

Tidligere SV-nestleder Snorre Valen mener SV tar en betydelig risiko med forslaget om uravstemning.

– Her legger partiledelsen i SV hodet på blokka, sier han til NRK.

Valen ledet arbeidet med dagens partiprogram. Han er nå politisk redaktør i avisen Nidaros i Trondheim.

– Det er overhodet ikke noe ønskelig utfall for dem om et forhandlingsresultat de selv har satt stempelet sitt på, blir stemt ned av egne medlemmene. Det er helt åpenbart, sier han.

– Det ligger i sakens natur at et mulig utfall her er at en fremforhandlet regjeringsplattform ikke blir noe av fordi medlemmene i SV sier nei. Men jeg mistenker jo at SV tenker det er bra å «binde så mange som mulig til masta».

Han minner om at det ble «strekk i laget» mellom grunnfjellet og de som satt i regjeringsapparatet sist SV satt i regjering.

Partibarometer april 2021

Periode 23/3–28/03. 968 intervjuer. Feilmarginer fra 1–3,6 pp.
R
3,8 %
+1,0
SV
6,9 %
−0,5
AP
23,3 %
+2,3
SP
16,6 %
−5,6
MDG
4,9 %
+1,0
KRF
3,2 %
−0,7
V
4,0 %
+1,2
H
25,2 %
+0,6
FRP
10,2 %
+0,5
Andre
1,8 %
+0,2
Kilde: Norstat for NRK og Aftenposten. 968 personer er oppringt, 692 har oppgitt partipreferanse.

«Maktuttalelse»

En såkalt maktuttalelse skal opp til votering på helgens landsmøte. Uravstemningen er en del av denne.

Uttalelsen beskriver i detalj hvordan SV vil forholde seg hvis det blir en rødgrønn valgseier til høsten:

  • SV jobber for et samarbeid mellom alle opposisjonspartiene på sentrum-venstresiden.
  • SV kan samarbeide med både Ap, Sp, MDG og Rødt.
  • SV er klar for å delta i en ny regjering, men bare hvis partiet får tilslutning fra andre partier til en kraftfull politikk for forandring i Norge.
Høring i Stortinget om salg av Bergen Engines

MAKTUTTALELSE: SV-leder Audun Lysbakken og partiledelsen slår i en egen uttalelse fast hvordan partiet ønsker å forvalte en eventuell rødgrønn valgseier i høst.

Foto: Lise Åserud / NTB

– Regjeringsspørsmålet blir ett av de viktigste spørsmålene i denne valgkampen. Vi vil gjøre det helt klart for folk hvor vi står, sier SV-leder Audun Lysbakken til NRK.

Han peker på at spørsmålet ikke bare er om man ønske å felle dagens regjering, men hvilken regjering et nytt flertall vil gi.

– Da sier SV et klart ja til en ny rødgrønn regjering og nei til en sentrumsregjering, som er det vi mener en topartiregjering med Sp og Ap vil bli.

Valen tror hensikten med maktuttalelsen er å fortelle velgerne hva som skal til for at SV går i regjering, og å berede grunnen internt for å gå i regjering.

– Det tredje er SVs ønske om å samle de rødgrønne partiene, sier han.

Valen tror SV-selvtilliten er høy for en ny regjeringsdeltakelse, selv om partiet ble marginalisert etter åtte år i rødgrønn regjering i årene 2005–2013.

Advarer mot Ap/Sp-regjering

Det er uklart hvordan en eventuell rødgrønn valgseier vil bli forvaltet etter valget.

Mens Arbeiderpartiet vil ha en rødgrønn regjering sammen med SV og Senterpartiet, vil Sp ha en «Sp/Ap-basert» regjering.

Samtidig har både Sp og Ap slamret døren igjen for både Rødt og MDG. Begge partiene kan havne på vippen mellom blokkene i Stortinget.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre (t.v.) og Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum besøker fabrikken Forestia i Braskereidfoss i Innlandet.

REGJERINGSMAKT: Ap-leder Jonas Gahr Støre (t.v.) vil ha en rødgrønn regjering med Ap, Sp og SV, mens Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum vil ha en «Ap/Sp-basert regjering".

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

I SVs maktuttalelse advares det eksplisitt mot en regjering uten SV.

«En sentrumsregjering med kun Ap og Sp, vil ikke kunne levere den forandringa som trengs og vil kunne gi høyresida makt og innflytelse i mange saker,» heter det.

– Hele poenget med en sentrumsregjering er at den skal kunne skaffe seg flertall der det passer, det vil si samarbeide med høyresiden i viktige spørsmål, sier Lysbakken.

Han frykter en Ap/Sp-basert regjering vil finne sammen med høyresiden på klima, asyl- og innvandring, utenriks og i sosialpolitikken.

Ap vil ha skatteøkning på 7 milliarder kroner totalt, langt mindre enn SV ønsker.

– Det er helt åpenbart at det regnestykket ikke går opp hvis du legger Aps skattepolitikk til grunn. Det er derfor vi ikke gjør det. Arbeiderpartiets skattepolitikk er alt for puslete.

– Får dere med dere Ap på skatteøkning på 15 milliarder?

– Det handler om hvor mye muskler velgerne gir oss. Men du kan ikke love stor forandring og samtidig ikke love omfordeling. Det man må huske på er at vi kan ta inn mye mer penger til felles velferd, og samtidig gi skattelette til folk med lave inntekter, sier Lysbakken.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger